– Det blir mer eiendomsskatt over hele linja

Det har skjedd hvert eneste år Frp har hatt regjeringsmakt og finansministeren: Eiendomsskatten øker, både i rene milliarder og antall kommuner som krever den.

– Utviklingen med Siv Jensen som skatte- og avgiftsminister er helt tydelig: Det blir mer eiendomsskatt over hele linja, sier Geir Pollestad (Sp).

Pollestad har en god sak: Tall fra Huseiernes Landsforbund viser at eiendomsskatten har økt fra 3,7 milliarder i 2013 til rundt 7,5 milliarder i år.

Ifølge Statistisk sentralbyrå krevde 330 kommuner eiendomsskatt i 2013. Det tallet er økt til 370 i dag, og det til tross for at antall kommuner har sunket fra 428 til 422 i samme periode.

Les også: Sa nei til private aktører – kjøper barnehager for 220 millioner

Overfører fra liten til stor

Det er primært to årsaker til at kommunene må søke nye inntekter, mener Pollestad. De generelle rammene som staten gir til kommunene er for dårlige til at kommunene kan tilby innbyggerne nødvendige tjenester.

Dessuten driver regjeringa en «målrettet omfordeling fra småkommuner til storbykommunene», sier han.

– Regjeringen driver en målrettet politikk for mer eiendomsskatt i Norge. Og tallenes tale er klare: Det har de fått til.

– Det nytter ikke å uffe seg over utviklingen når man selv har ansvaret for den. Frp burde slutte å klage når kommunene innfører eiendomsskatt, de får jo akkurat det de legger opp til, sier Pollestad.

Jon Helgheim: – Surrealistisk at et utsagn jeg kom med kunne endt i regjeringskrise (+)

Mer enn ti ganger økning

Eiendomsskatten har økt voldsomt i perioden fra 1991 til i dag, og mest i distriktskommunene. Under Solberg-regjeringens fire første år, 2013-2017, innførte 11 nye kommuner eiendomsskatt per år, mot ni kommuner i snitt i hele den rødgrønne perioden 2005–2013.

Andelen kommuner med eiendomsskatt er lavere i sentrale områder. Der en person i de mest sentrale områdene betaler 2,7 ganger så mye i eiendomsskatt som i 1991, betaler en person i de minst sentrale områdene 10,9 ganger så mye (inflasjonsjusterte tall per 2014).

– Jeg tror ikke det finnes en eneste lokalpolitiker som drømmer om å drive inn eiendomsskatt, men de føler seg tvunget til det på grunn av de trange rammene når regjeringen overfører mindre penger, sier Geir Pollestad.

Frp avviser kontant

Helge André Njåstad, stortingsrepresentant for Frp og andre nestleder i finanskomiteen, avviser Pollestads kritikk. Det er rødgrønne politikere lokalt som skriver ut eiendomsskatt i kommunene, sier han.

– Det er frekt av Pollestad å prøve å gjøre nasjonal politikk av dette når det er hans egne partifeller lokalt som innfører og øker eiendomsskatten, sier Njåstad.

Helge André Njåstad, stortingsrepresentant for Frp. 

Njåstad avviser også at overføringene til kommunene er for små. Tvert imot, sier han, har norske kommuner «aldri hatt bedre forutsetning for å kunne levere gode tjenester uten å kreve eiendomsskatt», fordi overføringene til kommunene er rekordstore, sier han.

Njåstad viser til 2016 som året med de største overføringene til kommunene i dette årtusenet. Han har støtte i tallene til den påstanden – men opposisjonen mener økningen i overføringene det året skyldes skattetekniske endringer.

Tall fra faktisk.no viser at de rødgrønne gjennom åtte år overførte marginalt mer i «frie inntekter», den absolutt viktigste posten for kommunene og rundt 75 prosent av de totale overføringene, enn den sittende regjeringen gjorde på sine fire første år.

Les også: Frp og Venstre i strid om asylavtale

Også i Frp-kommuner

Det finnes også Frp-styrte kommuner med eiendomsskatt, blant annet Mandal, Lillesand og Hvaler. Njåstad mener likevel partiet hans holder ord i kampen mot eiendomsskatten.

– Hovedbildet der vi har styrt lenge er at kommunene leverer gode tjenester uten å kreve eiendomsskatt, sier han, og viser til kommunene Os, Ullensaker og Sandnes.

– Dere lovet i valgkampen at dere ville fjerne eiendomsskatten, men den har økt på deres vakt. Skjønner du kritikken?

– På ingen måte. Vi har ikke flertall alene. Men vi har klart å innføre begrensninger i kommunenes handlingsrom, sier Njåstad.

Fra 2019 kan kommuner som innfører eiendomsskatt bare kreve inn én promille det første året, noe som er en halvering fra tidligere.

Stortinget har også vedtatt at kommunene fra 2019 bare kan øke skattesatsen med maks én promille i året, mot to promille tidligere. I tillegg slår regjeringsplattformen fast et tak på fem promille for eiendomsskatt, mot sju i dag, og et tak på skattbar verdi av eiendommen.

– Vi holder løftet vårt, sier Njåstad.

Den pyromanes tårer

Omleggingen av inntektssystemet til kommunene har gitt mindre penger til små kommuner på bekostning av de store, erkjenner Njåstad. Men:

– Overføringssystemet til kommunene favoriserer fortsatt de små i distriktene, selv om det er i mindre grad enn før, sier han.

Njåstad ber Senterpartiet og andre «som ivrer etter å innføre eiendomsskatt lokalt», om å reise ut og lære av de beste:

– Det er mange kommuner i Norge som ikke krever eiendomsskatt. De har minst like gode tjenester som de andre kommunene, sier han.

– Når vi får kritikk fra Sp om eiendomsskatt, er det som når den pyromane kritiserer brannvesenet fordi det brenner, sier Njåstad.

Bompenger og avgifter

Geir Pollestad mener Fremskrittspartiet fossror.

– Ingen har så god erfaring med forskjell mellom liv og lære som Frp. Eiendomsskatten er bare nok et område der Frp bryter sentrale løfter, sier Pollestad

– I 2013 gikk til valg med løfte om å fjerne bompengene. Og om du hører på samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, kan det virke som om bompengene faktisk går ned. Men se på tallene: De går opp, og innbyggerne betaler stadig mer. Det blir mer eiendomsskatt, mer bompenger og flere avgifter med Frp i regjering, sier Pollestad.