Innenriks

Det blir jevnere på hjemmebane

En stadig større andel menn svarer at de har hovedansvaret for hus og hjem. – Det går sakte framover, konstaterer YS-forbundet Negotia.

– Likestilling i arbeidslivet forutsetter likestilling i familielivet. Tallene vi legger fram, viser at det går framover, men dessverre sakte, sier Monica A. Paulsen, forbundsleder i Negotia.

I undersøkelsen er kvinner og menn blitt spurt om hvem som har hovedansvaret for hus og hjem. Halvparten, 49 prosent, av kvinnene opplever at det er de som sitter med hovedansvaret. 23 prosent av mennene opplever at det er de som tar mest ansvar.

Andelen menn som svarer at de har hovedansvaret, har økt siden en tilsvarende undersøkelse ble gjort i 2009. Samtidig faller andelen blant kvinnene.

De under 30 år er nærmere likestilling enn befolkningen under ett. Her oppgir 44 prosent av mennene at de tar hovedansvaret for hus og hjem, mot 55 prosent av kvinnene.

Les også: Pålegger å lage kampanje for menn i barnehagene

Familiekabalen

Stian Grøthe (44) og Susanne Skjørberg (39) er tobarnsforeldre til Wilma på tre og Martin på et halvt år. Familien bor i enebolig på Kolbotn, en snau pendletur utenfor hovedstaden. Far jobber som direktør for politikk og myndighetskontakt i Norsk Sjømannsforbund, mor er seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet. En typisk familie der kabalen for jobb, barn, husarbeid og fritid skal legges hver eneste dag.

– Vi prøver å være bevisste på at vi skal gjøre og bidra like mye på hjemmebane og at begge skal få mulighet til å gjøre det man ønsker med karriere, sier Susanne med yngstemann hvilende på armen.

Stian nikker bekreftende og smiler til Wilma som løper rundt beina til foreldrene.

– Samtidig faller vi litt inn i de tradisjonelle kjønnsrollene. Jeg gjør mest praktiske ting som å skifte dekk og måke snø, mens det er Susanne som sorterer klær, sier han.

Stian forteller om oppvekst på gård hvor han lærte verdien av å kunne det praktiske – og hvor arbeidsdelingen var veldig tradisjonell. Susanne var rosa-jenta som ble feminist.

– Det er vanskelig å si hvorfor det blir sånn, men jeg tror det har noe med sosiale forventninger å gjøre, sier Susanne.

– Jeg vet jo at jeg må legge fram klær når det er for eksempel disko eller utkledning i barnehagen og det er jeg som kjøper blomster og vin når vi skal bort – ellers blir det ikke gjort. Dersom Wilma har skitne og hullete klær, så tenker jeg at de i barnehagen tror at «hun mora har ikke kontroll». Jeg synes også det er flaut å komme på besøk uten å ha noe med. Det er nok fortsatt en forventning om at damer skal fikse sånt og dermed får skylda dersom sånne ting ikke er på stell. Det gjør nok at jeg bryr meg mer.

Stian sier han tror at dersom man skal endre på forventningene, er man nødt til å ikke bry seg så mye. Heller la folk tro det de måtte tro.

Susanne er bare delvis enig.

– Det går sikkert an å senke lista på noen ting. Men husker du for eksempel den gangen vi endte med å servere «Tyrkisk pepper»-sukkertøy andre juledag? Det syntes jeg var flaut.

Episoden gjorde at Susanne skrev en artikkel om saken til tidsskriftet Maddam.

– Skrev du artikkel om det? utbryter Stian.

– Ja, jeg var vel litt irritert, sier Susanne.

– På meg?

– Ja, eller ikke irritert, kanskje, men det var ganske beskrivende for denne forventningen om at det er dama som skal sørge for at selskap og sosiale tilstelninger skal være i orden, og at når det ikke er det, så er det hun som blir stressa. Jula må jo være høytid for stressa damer. Kanskje noen menn burde stressa litt mer.

– Kanskje burde man ligge et sted midt mellom oss, sier Stian og fortsetter:

– Det er en drøm å komme i selskapene dine hvor alt er ekstremt på stell. Jeg er nok veldig avslappet på det. Det er da ikke så farlig å servere «Tyrkisk pepper» på andre juledag?

Les også: Mer pappapermisjon har ikke gitt mer likestilling i arbeidslivet

Må forstå hverandre

Wilma har skrevet navnet sitt på gulvet med alle bokstavene i alfabetet og er i full gang med å servere kaffe fra de små, rosa lekekoppene.

– Jeg tror at hvis du hadde spurt hver enkelt av oss hvem som gjorde mest hjemme, så tror jeg begge hadde sagt at de gjør mest, sier Susanne og ler til Stian.

– Det er nok mange poenger som spiller inn her, men ettersom vi snakker om oppfatninger, tror jeg at man i dag greier å sette pris på hva den andre gjør i større grad, sier Stian.

– Har du ikke noen forståelse for arbeidsoppgavene den andre utfører, er det lettere å tro at partneren ikke bidrar. Det er lettere å se helheten om arbeidsdelingen er mindre tradisjonell, fortsetter han.

De forteller om en bekjentskapskrets og et nabolag som speiler familien Skjørberg-Grøthe. Progressive og likestilte par hvor kjønnsroller likevel er til stede.

– Dersom du går gjennom nabolaget og ser en kvinne som kløyver ved, ville nok de fleste snudd seg to ganger, sier far.

Susanne er enig.

– Egentlig syntes jeg ikke det er så interessant hvorfor det er sånn. Om det er biologi eller sosiale forventninger som gjør utslag. Det viktigste er at begge får mulighet til å prioritere karriere, hyggelige ting med barna og litt egentid. Samtidig er det viktig at ikke mor blir sittende med hele organiseringen av familien – det tror jeg gjør at mange damer blir utslitt. Kanskje hadde mange familier hatt godt av at far tok seg et dypdykk i familiekalenderen og at mor kan ta seg noen timer i garasjen.

Arbeid i hjemmet

* 55 prosent av kvinner under 30 år mener de «har hovedansvaret for hus og hjem», mens  44 prosent av menn under 30 år mener de har hovedansvaret.

* For ni år siden var tallene henholdsvis 60 prosent og 17 prosent.

* Uavhengig av alder, er tallene for 2018 49 prosent for kvinner og 23 prosent for menn. For ni år siden var tallene 68 prosent kvinner og 8 prosent menn.

* Tallene er hentet inn i forbindelse med YS’ arbeidslivsbarometer.

Mer fra Dagsavisen