Innenriks

Derfor er det vanskelig å hente hjem IS-barna

Regjeringen vurderer å endre passforskriften for å gjøre det lettere å hjelpe norske IS-barn. Men det er flere utfordringer som må løses.

– Dette er en voldsomt vanskelig situasjon, sa statsminister Erna Solberg (H) 23. april, samtidig som hun for første gang åpnet for å hente til Norge foreldreløse barn av personer som har vært tilknyttet terrororganisasjonen IS – de såkalte IS-barna.

Snuoperasjonen kom etter at regjeringen i flere måneder har avvist å hente noen til Norge.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) har understreket det samme. Da hun svarte på spørsmål i Stortinget denne uka, beskrev hun situasjonen som utfordrende, uoversiktlig og kompleks.

Hovedutfordringen er todelt: Fastslå barnas identitet og tilknytning til Norge, og fastslå at barna faktisk er foreldreløse.

– Vi kan ikke risikere at vi tar ut barn som ikke er norske statsborgere. Vi kan heller ikke risikere situasjoner hvor vi har foreldre som er i live, men at barna tas ut. Det har vi ingen rettigheter til, sa utenriksministeren i Stortinget på onsdag.

Les også: Vil hente hjem foreldreløse barn av norske IS-krigere

Vil endre forskrift

Norske statsborgere har rett på såkalt konsulær bistand, altså at myndighetene bistår dem dersom de havner i trøbbel i utlandet.

Det første hinderet som må passeres for at barn av foreldre som har vært tilknyttet IS, er å fastslå om de har rett på norsk statsborgerskap. Enkelte av kvinnene som har reist for å slutte seg til IS, har oppholdstillatelse i Norge, men skal ikke være norske statsborgere. Det gjør det enda mer krevende å fastslå om barna har rett til norsk statsborgerskap.

Før noen av disse barna kan få utstedt norsk pass, kreves en DNA-test og en fødselsattest. Hvordan og hvem som skal utføre DNA-testing er enn så lenge i det blå etter at et mulig samarbeid med Den internasjonale Røde Kors-komiteen ikke kom i stand.

Kravet til fødselsattest kan imidlertid bli enda vanskeligere. Mest sannsynlig har ingen av de aktuelle barna det, og da står passforskriften i veien for at de kan få norske pass.

Etter det Dagsavisen forstår, jobber regjeringen med å endre passforskriften for å lempe på kravet til fødselsattest for disse barna.

Det er imidlertid ikke det største problemet.

Les også: Har holdt møter om norske Syria-barn

Uvisst

Flere av barna skal være foreldreløse. Det må imidlertid norske myndigheter kunne fastslå før staten henter dem til landet. Selv om pårørende står klare i Norge til å ta imot barna, kan ikke norske myndigheter ta med seg noen før situasjonen til foreldrene er endelig fastslått.

Enn så lenge kan ikke regjeringen si noe om når det første norske IS-barnet kan returnere til Norge.

– Dette er et krevende arbeid, og det finnes ingen enkle løsninger i denne situasjonen. Det er fortsatt mange problemstillinger som må løses, og dette vil ta tid, men vi arbeider aktivt og ser på alle muligheter, skriver statssekretær i Utenriksdepartementet, Jens Frølich Holte (H), i en e-post til Dagsavisen.

Les også: Søreide på Midtøsten-turné: – Dette er en vanskelig tid (DA+)

Ber om hjelp

Flere har tatt kontakt med norske myndigheter og bedt om hjelp til norske borgere.

– Utenriksdepartementet har mottatt én anmodning om bistand fra en norsk borger, sendt via en tredjepart. Utenrikstjenesten har også mottatt to andre anmodninger om bistand fra en tredjepart, som viser til norske borgere.

Regjeringen har bedt pårørende i Norge om åta kontakt med myndighetene.

Fakta: Norske barn av IS-foreldre

* PST har anslått at det befinner seg rundt 40 norske barn i Syria. Via mediene er 18 av dem gjort rede for. Samtlige befinner seg i flyktningleiren al-Hol nordøst i landet.

* Statsminister Erna Solberg (H) har åpnet for å hente barna hjem til Norge, i første rekke de som er foreldreløse. Det er også åpnet for å hente hjem barna med gjenlevende foreldre i Syria, men da uten foreldrene.

* NRK har tidligere omtalt en jente (2) og gutt (4) som er i al-Hol sammen med sin mor. Hun har bønnfalt myndighetene i Norge om å få henne og barna hjem, fordi gutten skal ha en alvorlig lungesykdom.

* Fem foreldreløse barn mellom 1 og 7 år er gjort rede for av Aftenposten. For­eldrene er ifølge avisen en norsk kvinne (30) og en afrikansk mann (31). Faren skal være død og moren skal være for­svunnet.

* Samme avis har omtalt en mellom 2 og 3 år gammel gutt, som er i al-Hol sammen med sin 26 år gamle mor Aisha Shezadi fra Bærum. Hun sier hun kun har vært hjemmeværende husmor og vil hjem til Norge med sønnen.

* Sju foreldreløse barn mellom 1 og 8 år, som er omtalt både i svenske og norske medier. Faren er den norske statsborgeren og IS-krigeren Michael Skråmo, som i likhet med sin svenske kone er drept. Beste­faren er i Irak og forsøker å få barna tilbake til Sverige.

* To gutter og en jente (alle under ti år), som er gjort rede for av NRK. Barna er født i Norge, men er russiske statsborgere. De befinner seg i al-Hol sammen med sin mor, som kom til Norge som flyktning da hun var barn og dro til Syria med ekte­mannen og barna i 2016.

* De rundt 20 resterende barna befinner seg på ukjent sted. Det finnes ikke sikker informasjon om disse barna.

Kilde: NTB

Mer fra Dagsavisen