Denne regelen gjør at arbeidsfolk mister 350 mill. i pensjon hvert år. Nå skal den endres

Tirsdag behandler finanskomiteen på Stortinget et forslag fra regjeringen om egen pensjonskonto og fjerning av ettårsregelen. Det ligger an til bedre vilkår for pensjonsopptjening for folk som står i korte arbeidsforhold.

Av Tori Aarseth, FriFagbevegelse

Ved siden av pensjonen i folketrygden, er tjenestepensjon innbetalt av arbeidsgiver den viktigste kilden til inntekt man skal leve av når man en dag når pensjonsalderen. Men et unntak fra regelverket som pålegger arbeidsgiver å betale inn pensjon, gjør at folk som står mindre enn ett år i samme jobb, ikke får med seg pensjonen som er oppspart. I stedet føres den innbetalte pensjonen tilbake til arbeidsgiver.

Tirsdag bestemmer finanskomiteen på Stortinget om de vil gå inn for å fjerne regelen. Samtidig skal også forslaget om én samlet pensjonskonto behandles.

Les også: NHO frykter at pensjon fra første krone vil tvinge bedrifter i kne

Mister 350 millioner årlig

FriFagbevegelse har spurt de største pensjonsleverandørene i det private hvor mye pensjonspenger som tilbakeføres til arbeidsgiver hvert år på grunn av ettårsregelen. Hvis man ser bort fra Statens pensjonskasse og KLP, som leverer pensjon til ansatte i det offentlige, er det Storebrand, DnB og Nordea som sitter på mesteparten av nordmenns tjenestepensjoner.

– Basert på våre egne tall, anslår vi at det totalt fra alle pensjonsleverandører tilbakeføres omtrent 350 millioner kroner til arbeidsgiverne årlig på bakgrunn av ettårsregelen, skriver pressesjef Sindre Heyerdahl i Storebrand i en e-post til FriFagbevegelse.

Storebrand har om lag en tredel av pensjonsmarkedet, som totalt beløper seg til rundt 29 milliarder kroner i innbetalinger per år. Selv estimerer selskapet at de betaler tilbake over 100 millioner kroner årlig til bedriftene.

Synne Ekrem, kommunikasjonssjef Nordea, opplyser at om lag nitti prosent av bedriftene som er kunder hos dem, følger ettårsregelen.

– I et normalt år tilbakefører vi om lag 50 millioner kroner, noe som omtrent er 1,3 prosent av totalen, skriver hun i en e-post til FriFagbevegelse.

Informasjonsdirektør Even Westerveld i DnB opplyser at det for deres del ble betalt tilbake innskudd på 115 millioner kroner i 2018. Innskuddene var fordelt på 23.000 arbeidstakere som gikk glipp av pensjonspenger for det siste året.

– Som andel av bestanden ved årsskiftet utgjør dette 5,5 prosent av medlemmene og 1,4 prosent av årlig innskudd, skriver Westerveld i en e-post til FriFagbevegelse.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Bred enighet

Fjerning av ettårsregelen er ett av kravene fra arbeidstakersiden som i sum vil kunne ende opp med å gi pensjon fra første krone. NHO er imot endringen fordi det vil gi økte utgifter for arbeidsgiverne.

Ifølge lederen av finanskomiteen, Henrik Asheim (H), er det likevel bred enighet om at dette skal gjennomføres nå.

– Vi står veldig klart på det regjeringen har foreslått. Dette mener vi er en helt rimelig endring fordi det skal lønne seg å jobbe, og det skal også lønne seg med tanke på pensjon, sier Asheim til FriFagbevegelse.

Det er også bred enighet om innføringen av en samlet pensjonskonto for hver arbeidstaker.

– Alt i alt er det veldig bra å få en egen pensjonskonto. Det gjør det mer oversiktlig for den enkelte, og det tydeliggjør ansvaret, sier Asheim.

Fra NHOs side har det vært uttrykt bekymring for at arbeidsgiverne får ansvar for å forvalte pensjon fra tidligere arbeidsforhold.

– Hva mener Høyre om denne uenigheten?

– Uenigheten er litt overdrevet, det er ikke slik at arbeidsgiverne skal få merarbeid. Det vi har sagt, er at det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å hjelpe deg med hvor du finner kontoen din. Det er pensjonskassene som kan hjelpe med råd, men arbeidsgiver skal ha oversikten, sier Asheim.

Saken fortsetter under bildet.

ENIGHET: Leder av finanskomiteen Henrik Asheim (H) sier det er bred enighet om forslaget. FOTO: NTB SCANPIX

Leder av finanskomiteen Henrik Asheim (H) sier det er bred enighet om forslaget. Foto: NTB scanpix

Les også: Cathrine har 14.500 kroner på pensjonskontoen etter 20 år i jobb

Ap: – Ikke det viktigste

Arbeiderpartiet stiller seg også bak forslagene som skal behandles tirsdag, men mener at ettårsregelen ikke er den viktigste seieren på veien mot pensjon fra første krone.

– Det viktigste er å fjerne regelen om at man ikke får pensjon for inntekt under 1G. Vi skjønner ikke hvorfor man ikke kan si B når man sier A. Det er bare viljen det står på, sier Rigmor Aasrud (Ap) til FriFagbevegelse.

Aasrud er nestleder i finanskomiteen og saksordfører for saken.

Grunnbeløpet i folketrygden, eller 1G, er på 96.883 kroner. Inntekt under dette beløpet tjener man altså ikke opp pensjon av. I tillegg får man ikke opptjent tjenestepensjon dersom man er under 20 år eller man står i en deltidsstilling som er under 20 prosent av heltid.

Når saken kommer opp, stiller Arbeiderpartiet forslag om å koble forslaget om å fjerne ettårsregelen til de tre andre reglene som gjør at arbeidstakere ikke får tjent opp pensjon.

– Dette har blitt nedstemt i Stortinget før. Hvorfor stiller dere forslagene på nytt?

– Da det ble nedstemt, var det noen som mente at dette må utredes mer, men ettårsregelen er jo ikke utredet noe mer enn de andre tre punktene er. Vi ser ingen grunn til at det skal være noen forskjell på ettårsregelen og de tre andre forholdene, sier Aasrud. (FriFagbevegelse)

Vekter Henrik: – Du kan jobbe full stilling og ikke tjene opp en krone i pensjon. Det er bisart