Denne pensjonsfloken må de løse

Av: Marie De Rosa og Sofie Prestegård

I mars starter vårens vakreste eventyr: Tariffoppgjøret. Her blir pensjon et sentralt tema. Spesielt krevende er det for partene å enes om AFP, og derfor har LO og NHO tjuvstartet forhandlingene på dette punktet. Ifølge Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) vil partene forsøke å bli enige om så mye som mulig i løpet av helgen.

Men problemene står i kø for forhandlerne.

Les også: Fare for storstreik når ett krav står øverst på lista til flere LO-forbund

En tapt million

Et hovedproblem med dagens AFP-ordningen i privat sektor er at for mange mister pensjon og at hvem som rammes kan være ganske vilkårlig.

Blant annet kreves det at en arbeidstaker må ha arbeidet minst sju av de ni siste årene i en AFP-bedrift. Glipper det her, kan det koste dyrt. Om lag 30 prosent av livsvarig pensjon kan ryke for hver fjerde arbeidstaker.

Arbeidstakere som faller ut av ordningen med avtalefestet pensjon, risikerer å tape om lag 1 million kroner, selv etter mange år som ansatt i en AFP-bedrift.

LO med Hans-Christian Gabrielsen i spissen vil tette flere av hullene i AFP-ordningen, og hindre at de som er på slutten av arbeidslivet risikerer å miste alt. Foto: Mimsy Møller

Uenige om modell

Det diskuteres nå alternativer til dagens ordning, og det er ønskelig for begge parter med en modell der det er bedre samsvar mellom år i ordningen, premie betalt og pensjon som kommer til utbetaling, men LO og NHO skiller lag på type modell.

Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad skisserer opp to problemstillinger som er viktige for LO å få løst:

Bedre forholdet mellom innbetalinger og ytelser i AFP-ordningen.

Løfte pensjonen til «sliterne» som må gå av ved 62 år.

AFP-ordningen er lagt opp slik at dagens unge betaler inn til dagens pensjonister, en såkalt «pay as you go»-løsning.

Den ordningen vil NHO bort fra.

– Vi vil heller ha en fondert ordning med opptjening, sier sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, til Dagsavisen.

Fondert ordning innebærer at arbeidsgiver betaler inn pensjon til et fond som i framtida går til dagens arbeidstakere, i stedet for til dagens pensjonister.

NHO er imidlertid enig med LO i at det i dag er et problem at AFP-ordningen er veldig enten eller, og at enkelte faller vilkårlig ut.

– Et mål for oss er å ha en opptjeningsmodell og en ordning som står seg over tid. Hovedproblemet med dagens ordning er graden av økonomisk forpliktelse for arbeidsgiver og at ordningen er underfinansiert, mener Dørum.

Les også: Fellesforbundet sier nei til samordnet hovedoppgjør

Mulige løsninger

LO har en annen oppfatning av hva som er hovedproblemet.

– Vi vil sikre at særlig de som er på slutten av arbeidslivet ikke står i et så brutalt null til én-forhold. At de vil få en ytelse selv om de ikke oppfyller alle vilkårene, sier Bjørnstad.

Bjørnstad skisserer opp flere mulige løsninger:

* Endre på dagens vilkår.

* Lage en tilleggsytelse for dem som faller ut som følge av vilkårene.

* Gå over til en gradert ytelse, slik at du får en andel av full AFP-ytelse etter hvor mange år du har jobbet i en AFP-bedrift.

* Gå over til en innskuddsbasert pensjon, der bedriftene jevnlig betaler inn til et fond.

De to siste løsningene innebærer mer radikale omlegginger, noe Bjørnstad tror er lite realistisk å få fullt ut på plass i årets hovedoppgjør.

– Det er ikke noe vi får til over natta, men vi kan kanskje bli enige om å forplikte oss til å utrede forslagene videre, sier han.

Håpet til LO og NHO er at de skal kunne enes om noen prinsipper, men de tror ikke det er mulig å enes om en ny AFP-modell på så kort tid. Trolig vil de overlate alle uavklarte spørsmål til en ny utredning om ordningen.

På grasrotnivå i LO er det imidlertid store forventninger til at dette oppgjøret skal tette igjen alle hullene i AFP, skriver ANB. Bjørnstad tror likevel det er forståelse for at det tar tid å gjøre store endringer i dagens modell.

– Det er stor utålmodighet i LO-systemet både blant medlemmene og i forbundene, men jeg opplever også at det er stor forståelse for at omfattende systemendringer må gjøres grundig og at vi heller må forplikte oss til en videre prosess dersom vi ikke finner en løsning i årets oppgjør.

Les også: LO-lederen: – Lengre til høyre med Venstre

– Ikke underfinansiert

Ifølge Bjørnstad er det mulig å finne fram til en ny AFP-ordning uten å velte en stor ekstraregning over på NHO.

– Samtidig skal vi forhandle om noen av satsene og premiene, som kan gjøre ordningen dyrere, men vi må se på det i to skritt – først en kostnadsnøytral omlegging, og så en rent forhandlingsbasert løsning.

Han er ikke enig med NHO i at dagens AFP er underfinansiert, og viser til at den finansieres med løpende innbetalinger.

– Vi ser enkelte svakheter med ordningen, men den er en viktig tilleggsytelse for veldig mange arbeidstakere og vi mener den er bærekraftig over tid. Vi anerkjenner den teoretiske muligheten for at det ikke er nok finansiering til forpliktelsene hvis for eksempel veldig mange bedrifter plutselig trer ut av tariffavtalene, men det er ikke noe vi forventer.

Når det gjelder sliterne, mener Bjørnstad at en løsning kan være en kompensasjonsordning for arbeidstakere som må gå av tidlig – et slags slitertillegg.

– Det kan være et lite plaster på såret til de som ikke klarer å jobbe ved siden av at de tar ut pensjon, som faller bort hvis de likevel får arbeidsinntekt.

Dette slitertillegget kan i så fall finansieres utenfor AFP-ordningen, ifølge Bjørnstad. Det kan gjøres enten ved å finne friske penger, eller ved å gjøre om på det såkalte sluttvederlaget.

Sluttvederlaget er en ordning betalt av arbeidsgiverne som skal gi eldre arbeidstakere en slags sluttpakke om de mister jobben kort tid før pensjonsalder. I dag står det 1,5 milliard på fondet, skriver ANB.

– Regjeringen har vedtatt å beskatte sluttvederlaget som arbeidsinntekt og avkorte det mot trygdeytelser, så i realiteten er det blitt en finansiering av Nav. Det ønsker ikke vi å være med på, så her må vi uansett finne en løsning, sier Bjørnstad.