Innenriks

Debatt på Stortinget om tap av trygd

BLIR HØRT: Uførereformen, som har ført til at mange uføre er blitt fattigere, blir nå gjenstand for en historisk debatt i Stortinget.

Bilde 1 av 2

På slutten av forrige stortingsperiode ble det vedtatt en endring av Stortingets forretningsorden. Den innebærer at de ulike komiteene på eget initiativ kan reise en sak til debatt i Stortinget. Nå blir denne retten benyttet for aller første gang, og det av arbeids- og sosialkomiteen.

– Vi har fått usedvanlig mange henvendelser fra uføre som forteller at de har kommet dårligere ut økonomisk. Det var aldri meningen med uførereformen, så nå vil vi til bunns i dette, sier andre nestleder i komiteen, Dag Terje Andersen fra Arbeiderpartiet.

Det var Arbeiderpartiet som foreslo å ta saken opp til debatt i Stortinget, men det er en enstemmig arbeids- og sosialkomité som nå har bedt Stortingets presidentskap om å sette en slik debatt på dagsorden.

Mange taper mye

Dagsavisen skrev i går om Trude Sommer, en ufør fembarnsmor fra Sandefjord, som etter at uførereformen trådte i kraft 1. januar, har fått 1.400 kroner mindre i måneden å rutte med.

Sammen med mange andre uføre som også får mindre utbetalt enn før, har Sommer stiftet Uføres Landsorganisasjon (ULO).
– Vi vil arbeide for å sikre uføre et verdig liv, slik at de slipper å gå på Fattighuset for klare seg, sier Sommer om bakgrunnen for den nye organisasjonen.

Ifølge Nav er det om lag 62.000 av landets 310.000 uføretrygdede som har fått dårligere råd på grunn av uførereformen. ULO mener det reelle antallet er mye høyere. Ifølge deres undersøkelser kan så mye som mellom 186.000 og 217.000 uføretrygdede ha fått dårligere råd.

– Skulle ikke tape


Dette høye anslaget gjør Andersen bekymret.
– Nå vil vi utfordre statsråden på dette, slik at vi kan få forklaringer på hvorfor så mange tilsynelatende kommer ut med tap de ikke skulle få, sier han.

Uførereformen ble vedtatt av et bredt politisk flertall i 2011. Formålet var å sikre en ordning som er fleksibel for dem som kan jobbe i perioder, samt «en god inntektssikring for dem som ikke kan jobbe», heter det i dokumentet arbeids- og sosialkomiteen nå har oversendt presidentskapet.

«I Stortingets behandling var det en forutsetning om at endringene ikke skulle føre til en reduksjon i de totale ytelsene for den enkelte», påpeker komiteen videre.
I den anledning vises det til innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen som fungerte da reformen ble behandlet.

«Flertallet understreker at forslaget sikrer nye uføre en uføretrygd om lag på nivå med dagens regler eller bedre», heter det blant annet i denne komiteens innstilling fra 2011.

– Ikke sparetiltak

Den nåværende arbeids- og sosialkomiteen skriver også i dokumentet til presidentskapet, at «uførereformen var ikke å oppfatte som et innsparingstiltak, men skulle forstås å være provenynøytral. Det vil si at statens utgifter skulle komme ut omtrent likt etter reformen som før reformen».

Likevel opplever både uføre med tilleggspensjon, uføre med tilleggsinntekt og andre uføre at de nå kommer dårligere ut enn før. Muligheten for bostøtte påvirkes også negativt av den nye beregningsmetoden for den nye uføretrygden, som nå har erstattet uførepensjonen.

«Komiteen mener det er av stor betydning at en reform med så stor grad av enighet, gjennomføres i tråd med vedtatte intensjoner, og at eventuelt utilsiktede virkninger møtes av eventuelle mottiltak», påpeker arbeids- og sosialkomiteen i den anledning.

– Hva kan utfallet av dette bli?
– Vi har ikke konkludert ennå. Vi vi ha svar på spørsmål og forklaringer. Det tror vi en bred debatt i Stortinget vil bidra til. Vi trenger en skikkelig gjennomgang, svarer Andersen.

Glad for å bli hørt

Laila Sandbekk, leder i ULO, synes det er veldig bra at de uføre nå endelig blir hørt. Samtidig kan det synes som om de negative konsekvensene ved uførereformen kan være enda mer omfattende enn det ULO så langt har antatt.

– Det dukker opp stadig nye ting. Senest i går ble vi klar over nye reduksjoner som rammer grupper av uføre hardt. Jeg skjønner ikke at det går an å ta enda mer fra dem som har minst, sier Sandbekk.

I tre konkrete eksempler peker Stortingets arbeids- og sosialkomité selv på hvor mye uføre nå taper med den nye reformen. Disse beløpene varierer mellom 5.401 og 7.224 kroner i året.

Mer fra Dagsavisen