De står for Rødt-revolusjonen

– Mange tror at Bjørnar Moxnes er Rødts mest populære politiker. Men egentlig er det Charlotte Therkelsen Sætersdal. Hun er varaordfører i Kragerø, og under hennes ledelse fikk Rødt 16,4 prosent i lokalvalget i 2015, som er det beste resultatet de noen gang har hatt. Og Charlotte var den politikeren i fylket som fikk flest personstemmer, sier nestleder Marie Sneve Martinussen.

Rødt har hatt en formidabel vekst. Det siste året har partiet ligget stabilt på meningsmålingene, og med god klaring ned til sperregrensa. Det nasjonale snittet er på omtrent 5 prosent.

I 2007 hadde partiet 1.700 medlemmer, som ble til 6.000 i 2018. Og bare siden nyttår har det kommet til 2.000 nye.

I en rekke byer har Rødt blitt en maktfaktor, men den ene stortingsplassen som partileder Bjørnar Moxnes kapret i 2017 ga det nasjonale gjennombruddet. Den forsterkede oppmerksomheten har bidratt til inntrykket av Rødt som et enmannsparti, som flere sentralt i partiet mener er problematisk – blant dem Moxnes selv:

– Det må vi vekk fra, sa Rødt-lederen til Dagsavisen fredag.

LES OGSÅ: Nå skal de endre inntrykket av Rødt som et «one-man-show

Vil breie ut

Partisekretær Benedikte Pryneid Hansen bekrefter at inntrykket av Rødt som et «one man show» er problematisk.

– Jeg vil svare ja på det. Men jeg tror at på et tidspunkt har det vært nødvendig for å klare og bryte lydmuren. Hvis en starter på null, så kan en ikke profilere mange kandidater samtidig. Så det har vært nødvendig for at flere skulle høre oss og få med seg hva Rødt jobber for, sier partisekretæren, og fortsetter:

– Men når vi nå har brutt lydmuren, kommet inn på Stortinget, og nådd flere milepæler, er det definitivt rom nå for å breie ut partiet profilmessig. Vi har jobbet i flere år med det, men medielogikken har ikke fungert helt slik, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Profilene

Dagsavisen har samlet et knippe Rødt-politikere som har vært – og kommer til å være – sentrale for partiets videre vekst. Opprettholdes den gjennom lokalvalget nå i høst, og i stortingsvalget i 2021, kan flere av disse bli en del av en betydelig større stortingsgruppe en dagens enmannsgruppe.

Marie Sneve Martinussen, nestleder.

Ble i 2012 valgt til nestleder samtidig som Bjørnar Moxnes ble leder. Blir av flere sentrale kilder trukket fram som avgjørende for det organisatoriske arbeidet og partiets vekst. Den utdannede samfunnsøkonomen fungerer som Rødts skygge-finansminister, og har jobbet for å gjøre partiets økonomiske profil troverdig.

Eivor Evenrud, bystyremedlem og gruppeleder i Oslo.

I Oslo har partiet en hånd på rattet i styringen av hovedstaden, gjennom en samarbeidsavtale med det rødgrønne byrådet. I lokalvalget i 2015 fikk Rødt 5 prosent. Oslopartiet har steget på målingene siden nyttår. På en måling sist måned fikk Rødt 8,5 prosent, men har hatt målinger på over 10 prosent.

Ragna Vorkinnslien, byrepresentant og gruppeleder i Trondheim.

I lokalvalget i 2015 fikk Rødt i Trondheim 2,5 prosent. En meningsmåling i mars i år ga partiet 7,2 prosent.

Synne Høyforsslett Bjørbæk, medlem av formannskapet i Bodø, varaordfører og førstekandidat.

Nyinnvalgt i Rødts sentralstyre. For et år siden ble Rødt kastet ut av flertallssamarbeidet som styrer byen, Ap, MDG, SV og Sp. Bjørbæk beholdt likevel varaordføreren, og en meningsmåling i april i år ga Rødt en maktposisjon på vippen.

Silje Josten Kjosbakken, andre nestleder i Rødt og førstekandidat i Akershus i stortingsvalget 2017.

Sentralstyremedlem og sentral i en ledelse som har fornyet partiet, og gjort det mer attraktivt for både medlemmer og velgere.

Charlotte Therkelsen Sætersdal, varaordfører i Kragerø.

Gjenvalgt sentralstyremedlem. Ble varaordfører etter at Rødt, SV, Ap og MDG forhandlet om posisjoner etter lokalvalget i 2015. Hun var den politikeren i fylket som fikk flest personstemmer.

Sofie Marhaug, bystyrerepresentant og gruppeleder i Bergen.

Har varslet at Rødt i Bergen vil følge Rødts suksessoppskrift i Oslo. Fikk 2,3 prosent i lokalvalget i 2015 – en meningsmåling i Bergens Tidende i april 2019 ga partiet 5,6 prosent.

Benedikte Pryneid Hansen, partisekretær.

Trekkes også fram som en sentral bakspiller og viktig for partiets vekst de siste årene.

– Oslo, Bergen, Trondheim og Bodø, sammen med Kragerø og Tromsø, er byene der vi gjorde det veldig godt i 2015. Der har vi har nå en sterk base med mange medlemmer, og flere av de stedene sitter vi i posisjon. Vi ønsker å satse der vi er sterke, sier partisekretæren.

LES OGSÅ: Rød Ungdom-lederen taler partiledelsen midt imot: Advarer mot å stryke kommunisme-ordet

– Lokal vekst kom først

En av de lokale profilene som skal løftes fram, er varaordføreren i Kragerø. Der mer enn doblet partiet seg fra kommunevalget i 2011 til 2015 – til 16,4 prosent.

– Vi har alltid vært større i Kragerø enn partiet har vært på landsbasis. Valget i 2015 var startskuddet for den virkelige oppturen til Rødt, så vi må legge det litt på den generelle tendensen også, sier Charlotte Therkelsen Sætersdal til Dagsavisen.

– Jeg har lyst til at Rødt skal være et parti som reflekterer den måten vi har vokst på. Vi vokste ute i distriktene og lokallagene før den nasjonale veksten kom og virkelig befestet posisjonen vår en del steder. Å knytte de gode lokale erfaringene opp mot vår nasjonale politikk, blir kjempeviktig for oss i årene som kommer – og jeg mener det er sånn politikk burde lages.

LES OGSÅ: Moxnes må fortsatt forsvare kommunisme-ordet– Ikke et «one man show»

I skyggen av partilederen har Rødts nestleder Marie Sneve Martinussen jobbet.

– Da vi kom inn på Stortinget, var det veldig viktig for oss at nesten halvparten av dem som stemte på Rødt, ikke stemte i Oslo. Det gjorde at var veldig viktig for oss at Rødts ene stortingsplass var en stortingsplass for hele Norge, i tillegg til at Bjørnar så klart har jobbet ekstra med oslo-saker, sier hun.

Derfor har partiet organisert seg slik at det er landsstyret som legger føringene for Rødts arbeid på Stortinget, nettopp for å sikre at arbeidet reflekterer partiet over hele landet.

– Og når man kommer inn på Stortinget med en representant, så sitter man bare i én komité. Derfor har vi på Stortinget knyttet til oss nettverk i partiet som fungerer som politiske utvalg.

– Erfaringene til også andre partier som bare har vært inne på Stortinget, er at det ikke kan være et «one man show». Da blir det ikke gjort nok. Så vi har fordelt ansvaret på flere. Jeg har ansvaret for den økonomiske politikken, vårt alternative statsbudsjett og skattepolitikken, sier Martinussen.

Å komme inn på Stortinget var den øverste strategiske prioriteringen for partiet i 2012, da Moxnes ble leder og Martinussen nestleder.

LES OGSÅ: – Jeg er ingen populist, bedyrer Rødt-leder Bjørnar Moxnes: – En populist vender kappen etter vinden. I Rødt blåser vinden vår vei

Oslo-modellen

– Det er gledelig at jo mer synlig Rødt er, jo mer vokser vi. Det er det største komplimenten vi kan få. Å komme inn på Stortinget var strategisk viktig, for vi ser oppmerksomheten det gir, sier Martinussen.

I Oslo har Eivor Evenrud et mål om å doble partiets oppslutning i det kommende lokalvalget. 2015-valget ga 5 prosent, og en samarbeidsavtale med det rødgrønne byrådet.

Det er for tidlig å om partiet vil ønske seg inn i byrådet etter høstens valg dersom flertallet holder seg.

– Vi opplever at vi har fått enormt gjennomslag med den samarbeidsavtalen vi har, sier Evenrud.

Hun trekker særlig fra partiets gjennomslag om at sykehjem og barnehager ikke lenger settes ut på anbud.