– De hjalp oss til undergang

I går la det regjeringsoppnevnte Tater- og romaniutvalget fram sin innstilling til kommunalminister Jan Tore Sanner. Det skjedde i Universitetets aula i Oslo. Utvalget, som har vært ledet av Knut Vollebæk, kommer med kraftig kritikk av myndighetenes behandling av romanifolket og taterne.

Holger Gustavsen, som er leder i Taternes landsforening, har sittet i utvalgets ressursgruppe. Han sier at det var myndighetene og kirken som sto for de største overgrepene.

LES OGSÅ: Sanner beklager overgrep mot tatere

Knakket på dørene

Gustavsens oppvekst var preget av at familien reiste land og strand rundt og knakket på dørene. De var handelsreisende over store deler av landet.

– Livet var preget av både solskinnsdager og sorg. Vi måtte jobbe mye og hardt, men vi hadde de samme reiserutene og var avhengige av et godt forhold til bygdefolket. Vi var jo avhengig av å kunne komme igjen til det samme stedet, forteller han.

– Det var myndighetene og kirken taterne hadde problemer med. De var bedrevitende. De som skulle hjelpe oss, hjalp oss til undergang. Det begynte kanskje som en god idé om å hjelpe dem som hadde problemer i samfunnet. Så tok det av. Barn av tatere ble tatt fra foreldrene og satt på barnehjem eller fosterhjem. Ofte lå det økonomiske interesser i dette. Mange ble billig arbeidskraft på gårdene. Der ble de utnytta som gratis arbeidskraft. Det var det reneste slavearbeid.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Fratatt sin identitet

– De fikk nye navn og ble nektet å ha kontakt med den biologiske familien. Mange tatere ble fratatt sin identitet og fikk aldri vite om opphavet sitt, fortsetter Gustavsen.

Han forteller også at det ble laget lover spesielt myntet på taterne.

– Vi var kriminelle fra det øyeblikket vi ble født. Det var kriminelt å være tater. Bare du innrømmet at du var tater, var det rett i fengsel.

Tatere blir diskriminert den dag i dag, opplyser Gustavsen.

– Ofte er det vanskelig å få seg jobb eller lærlingplass. De kjenner deg ofte igjen på navnet, særlig på små steder, så mange må holde bakgrunnen sin skjult. Det er ikke godt å leve på en løgn.

Talsmannen mener det trengs mer informasjon i det norske samfunnet om taterne.

– Vi har bidratt mye i samfunnet, mye mer enn det folk tror, sier Gustavsen og peker på områder som kunst, musikk og kultur.

Taterne var gode spillemenn og bidro til utviklingen av folkemusikken. De var gode treskjærere og brukskunstnere. Av fagfelt de var spesielt flinke på var verktøymaking, kjeleflikking og blikkenslager- og urmakervirksomhet.

Gustavsens familie var heldige og slapp unna misjonen.

– Vi var handelsreisende som ikke lå noen til byrde. Vi greide å livnære oss på det. Trengte du hjelp i form av sosialstøtte, ble du fort en slave av systemet.

– På tide med oppreisning

Veronica Akselsen har, sammen med sin far Elias Akselsen, gjort tatermusikken kjent. Hun er glad for taterutvalgets rapport.

– Vi fikk en unnskyldning fra myndighetene i 1998, nå er det på tide at vi får en oppreisning, sier hun.

Hun mener det bør begynne med at taterne og deres historie blir synliggjort i skoleverket og i samfunnet for øvrig.

– Sannheten må fram, sier Akselsen.

LES OGSÅ: Vondt og aktuelt

Skammens historie

Sigmund Aas er en av forfatterne av boka «Skammens historie: Den norske stats mørke sider gjennom 200 år.» Han forklarer bakgrunnen for myndighetenes politikk på denne måten:

– Det var viktig å bosette taterne, fordi en omreisende livsstil ble sett på som unorsk og ble oppfattet å være til hinder for ærlig arbeid. I tillegg er det ofte vanskelig å innkreve skatter og gjennomføre verneplikt og lignende fra omreisende folkeslag. De passet ikke inn i det moderne samfunnet, sier Aas til Dagsavisen.

– I stor grad ble overgrepene mot taterne ment som hjelpetiltak. Man skulle «hjelpe» taterne ved å gjøre dem bofaste, og påtvinge dem bruk av norsk, samtidig som tvangssteriliseringen skulle hindre at det ble født nye tatere. Det ble tatt for gitt at det å være tater var å være underlegen, fortsetter Aas.

LES OM BOKA HER: – Norge synder fremdeles