De har vurdert verdens arbeidsliv i ti år. Ett land har godtatt alle regler, men følger ingen

Dag Bjørnar Jonsrud (YS) og Nina Mjøberg (LO) har vurdert internasjonalt arbeidsliv i 10 år. I 2012 kom et tidsskille.

Av Helge Rønning Birkelund, FriFagbevegelse

ILO – FNs arbeidslivsorganisasjon for arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter – har 100-årsjubiluem. For Dag Bjørnar Jonsrud og Nina Mjøberg er det også et jubileum. I 10 år har de møtt i den såkalte Applikasjonskomiteen. Det er komiteen som skal irettesette landene som ikke følger reglene slik de er.

Blant annet er de med på å lage den såkalte verstinglista, som i år inneholder 24 land. Sannheten er at det ikke er en verstingliste.

– Det er land som er langt verre. For at du skal komme på denne lista må arbeidsgiver- og arbeidstakersiden være enige. Det er ikke så enkelt, sier Dag Bjørnar Jonsrud til FriFagbevegelse.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Streikeretten

Egentlig har det ikke forandret seg så mye på de 10 årene de to har brukt hver dag fra tidlig morgen til sen kveld i to uker under ILO-konferansen på å stramme opp land.

– Den største endringen skjedde i 2012, i forhold til arbeidsgiverne som nektet å være med på konklusjoner som inkluderte streikeretten i konvensjon 87, sier Dag Bjørnar Jonsrud til FriFagbevegelse.

– Etter at det skjedde har konklusjonene dermed blitt svakere og mer utvannet. Arbeidsgiverne kritiserte at ekspertgruppen var blitt for arbeidstakervennlig, og ville ha mer nøytrale og svakere konklusjoner, sier Nina Mjøberg til FriFagbevegelse.

Noen land har imidlertid forbedret seg kraftig. Som Qatar.

– De har i alle fall gått fra ikke å ville snakke om å gjøre noen forbedringer, til å forsøke å gjøre noen endringer. Det som bidro mest var nok at styret i ILO har jobbet mye med oppfølging av Qatar. Og at de skal arrangere fotball-VM har gjort at Qatar har fått et press på seg til å «skjerpe seg», mener Jonsrud.

Barnearbeid

Hvert år tar Dag Bjørnar Jonsrud og Nina Mjøberg for seg et land og forholdene i nettopp det landet, som de snakker om i komiteen.

Mjøberg skal gi myndighetene i Irak en lekse om barnearbeid.

FN-rapporter forteller om barnearbeid i forbindelse med militære aktiviteter og rekruttering til IS. Barn blir rekruttert til å bli selvmordsbombere og små jenter blir utnyttet seksuelt. De har jobbet som selvmordsbombere, kurerer og soldater fra de er 12 år.

Ikke alltid møter landene opp for å høre om slike ting, men Mjøberg har i alle fall registrert at irakisk fagbevegelse er til stede.

Dag Bjørnar skal snakke om en gjenganger – Kasakhstan.

– De er i alle fall oppe annet hvert år. De har brutt konvensjon 87 om rett til å organisere seg og rett til å streike. De endrer reglene om hvordan man kan registrere fagbevegelsen og strammer stadig inn reglene for lovlig registrering av fagbevegelsen. Det betyr at de stadig kan arrestere folk som driver fagbevegelsen, og gjør det vanskelig å ha lovlig registrerte fagbevegelser. Dermed får heller ikke fagbevegelsen noen kraft. Nå skjer også dette i forhold til arbeidsgiversiden i landet, sier Dag Bjørnar Jonsrud.

Hva betyr ILO?

Det er liten tvil om at ILO for mange land har stor betydning. Hva hjelper det barn i Irak og fagbevegelsen i Kasakhstan at slike ting blir tatt opp?

– Hvis ikke myndighetene vil høre på ILO, kan ingen tvinge dem til å gjøre det. Det er frivillig for hvert land om de vil følge opp ting eller ikke. Her er det basert på frivillighet. Noen bryr seg om at de får kritikk internasjonalt. Se for eksempel på Qatar. De synes det var pinlig å få all kritikken med tanke på at de skulle arrangere fotball-VM. Det bidro til at de ønsket endring. På den andre siden har du land som Swaziland. De har ratifisert alle ILO-konvensjonene, men følger ingen. De er jo oppe hvert eneste år, men det skjer ikke noe for det, påpeker Nina Mjøberg.

– Det skjer nok mer når det er en eller annen interesse som nasjonen har internasjonalt, i forhold til økonomi eller prestisjeprosjekt de holder på med. Da har det større effekt. Da har det også effekt at vi samarbeider med andre aktører. Når Norges Idrettsforbund og Norges Fotballforbund går inn og engasjerer seg, kan det bidra til å sette press, mener Dag Bjørnar Johnsen.

For mange land har imidlertid ILO stor betydning. De opplever solidaritet og støtte og får eksempler de kan vise til i hjemlandet.