Dale klarte å blidgjøre bøndene med historisk høy ramme

Med 1,1 milliarder kroner i ramme og ordninger for å stagge overproduksjon, klarte landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) å få bøndene med på ny avtale.ke bonden, sier landbruksminister Jon Georg Dale

Innenriks

For første gang i regjeringen Solbergs historie har begge organisasjonene i jordbruksoppgjøret – både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag – kommet til enighet med staten om en ny jordbruksavtale.

Avtalen ble presentert av landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp), leder av Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, og leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, under en felles pressekonferanse onsdag kveld.

– Jeg er glad for at vi nå har fått en avtale som følger opp prioriteringene i statens tilbud. Det styrker norsk matproduksjon, sier Dale.

Les også: Bondefangeren

Tiltak for små fjøs

Staten har kommet landbruksorganisasjonene i møte på kravet om tiltak for å dempe dagens overproduksjon av melk, svin, sau og kylling, som det produseres mer av enn det bøndene får solgt. Dette var svært viktig for næringen på både kort og lang sikt og sterkt medvirkende til at bøndene kunne inngå avtale med staten i år, opplyser leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Bondeorganisasjonene krevde nye tiltak for å regulere markedet, noe staten i utgangspunktet har vært skeptisk til.

Staten har også gått med på nye tilskudd for å styrke inntektene for de minste og mellomstore gårdsbrukene, som var et viktig krav fra organisasjonene. Et nytt strukturtilskudd til bønder med nedtrapping av støtte opptil 50 kyr, skal være en del av løsningen. Organisasjonene krevde opprinnelig en nedtrapping opp til 43 kyr.

Les også: Frps idealbonde klarer seg helt uten overføringer

Raus ramme

At landbruksminister Jon Georg Dahle i år også har lagt på bordet det som omtales som en historisk høy budsjettstøtte, skal ha gjort sitt til at begge landbruksorganisasjonene denne gangen valgte å underskrive avtalen.

Dale har i år gitt bøndene en ramme på 1,1 milliard kroner. Ifølge Nationen ble 100 millioner kroner mer lagt på bordet i innspurten, slik at budsjettstøtten økte fra 670 millioner kroner til 770 millioner kroner.

– Dessverre har vi ikke greid å oppnå kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper, men det var ikke mulig i viktige produksjoner på grunn av svake markedsmuligheter og et lavt tilbud fra staten, sier Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag.

Ifølge departementet gir denne jordbruksavtalen grunnlag for en inntektsutvikling i jordbruket på 3,5 prosent fra 2018, før oppgjøret til 2019. Det er det samme som prognosene for lønnsmottakere.

Les også: Ingen sau uten subsidier

Bøndenes opprinnelig krav hadde en ramme på totalt 1,83 milliarder kroner, mens statens første tilbud lød på totalt 1 milliard kroner.

– Jeg vil gi ros til jordbrukets organisasjoner for at de har klart å finne balansen mellom ulike landbrukspolitiske mål, uten å ensidig legge vekt på inntektsmålet. Bedre markedsbalanse vil i årene fremover være den viktigste forutsetningen for positiv inntektsutvikling for den norske bonden, sier landbruksminister Jon Georg Dale. (NTB)