Sagene bad ved åpninga av svømmehallen i 1926. FOTO: UKJENT PERSON/OSLO BYARKIV

Vadske- og Badeanstalter mot pest og kolera

Det skal ha vært ei arbeiderkone fra Liverpool som viste vei i vellinga når det gjaldt bruk av såpe og vann for å stoppe smittespredning.


Ifølge en artikkel i Morgen­bladet (18. mars 1862) var det under koleraepidemien i England i 1832 at Liverpool-kona fikk ideen om å innrede vaskeri i kjelleren og la naboene få bruke fasilitetene for en billig penge. På den måten sparte hun 85 familier for ulempene ved klesvask i trange og kummerlige hjem, samtidig som hun hindra at kolerasmitten spredte seg.

Men reine klær var ikke nok til å få bukt med koleraen. Kon­septet ble derfor videreutvikla til også å omfatte badehus – for å få folk til å ta kroppsvasken litt oftere enn hver jul. Med kirkas og kongehusets velsignelse og donasjoner fra samfunnets øvre lag ble en «Centralforening til Befordring af offentlige Bade- og Vadskeanstalter» stifta. Foreningas formål var edelt nok, men den hadde også et uttalt økonomisk motiv: «For­bedring af de arbeidende Klas­sers sociale og fysiske Stilling, Opretholdelsen af deres Sundhed, og netop derved – Formindskelse af Fattigskatten».
Christianias første offentlige bade- og vaskehus åpna 15. desember 1861, Torvegadens Vadske- og badeanstalt, seinere Torvgatens bad. Den siterte Morgen­bladartikkelen var skrevet i anledning av at kommunen mottok anlegget som en gave fra Thorvald Meyer.

LES OGSÅ: Leilendings- og husmannsvesenet avvikles

I 1883 ble Christiania Bad innvia på tomta der hotell Continental ligger nå. Det var en «fin og fashionabel Bade­anstalt», og målgruppa var «vor Bys upper ten thousand» ifølge skribenten Max i boka «Christiania i vor og svunden Tid». Badet hadde to klasser og tilbød blant annet finsk badstue og «Svovllever-, Moderlud-, Furulaag og Gytje-bad». Men hovedattraksjonen var romerbadet, hvor man opererte med latinske navn som spoliatorium/apodyterium, frigidarium, tepidarium, lavacrum og calidarium.
Badet må ikke forveksles med «Christiania varme Søbad» i Ruseløkkbasarene like ved, der saltvann fra Pipervika ble pumpa opp og varma opp ved hjelp av dampkraft. Ifølge Max lå dette i en klasse mellom Christiania Bad og Torve­gadens Vadske- og Badeanstalt. 

For deg med ♥ for Oslo: Sjekk våre nye Oslo-sider her!

For byens ubemidlede var alle disse badene for dyre. Derfor oppretta kommunen i 1891 et «10 Øres-Folkebad» på Enerhaugen. Max avla badet et studiebesøk for å besiktige forholdene: «Vi betalte i Lugen vor 10-Øring til Badstubad og fik af en tjenstvillig Kone et blændende hvidt Haandklæde, en gul Billet og et ligesaa gult lidet Sæbestykke. Begav os saa ind i en smal Gang, der løb i Vinkel. Her stødte vi paa Bademesteren, trivelig og gemytlig, som en Bademester skal være. Han fik Billetten og anviste os et net lidet Afklædningsrum tilhøire, forsynet med Speil og aabent ud til Gangen, men med Forhæng til at trække for. »
Max besteg badstua iført «Keiserens nye Klær», og der møtte han «tre Tjuksakker» som trasket omkring «pæs­ende i sit Ansigts Sved». Men badet ga mersmak, og da Max skrøt til bademesteren, fikk han høre at de hadde besøkende fra hele byen: «Dom kommer her, ser Di, baade fra Skarpsno og St. Hanshaugen, ja fra Majorstua tilsmers.»
Fram mot 1. verdenskrig ble det etablert en rekke bad i Kristiania og Aker. Kommu­nale Sagene bad åpna i 1899 og Bislet bad i 1920 med byens første svømmebasseng. Sagene bad fikk basseng i 1926, Torggata bad i 1931. Antallet offentlige bad sank etter hvert som baderom i private hjem ble vanlig.
 

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!