Innenriks

– Byggekostnadene må ned

– Hvis vi skal unngå en boligkrise i Norge, må det bygges 10.000 flere boliger i året. Samtidig må byggekostnadene reduseres med 30 prosent, sier Are Oust.

Bilde 1 av 8

Oust er en av ytterst få med en doktorgrad på det norske boligmarkedet, og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen i Trondheim og også ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

– Hvis ønsket er lavere boligpriser, må det bygges flere boliger til en lavere kostnad. Så enkelt er det, sier Oust.

– Hvorfor er det så viktig å redusere byggekostnadene?

– Fordi byggekostnadene har steget mer enn lønningene. Derfor stiger boligprisene. For å få boligprisene ned til et bærekraftig nivå, må vi dermed få ned byggekostnadene. Ved en reduksjon på 30 prosent, kommer vi ned til den historiske kostnaden ved å bo ved en normal rente, svarer Oust.

– Feil av Forbrukerrådet

Dagsavisen har i en rekke artikler denne sommeren, omtalt ulike sider ved det norske boligmarkedet.

I Dagsavisen 24. juli uttalte Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening, at det bygges 10.000 boliger for lite i året, her til lands.

I Dagsavisen 27. juli, responderte Thomas Bartholdsen, fagdirektør i Forbrukerrådet, med at han stusset over denne påstanden.

– Hvis dette er tilfellet, hvorfor bygger de ikke disse boligene? For det finnes regulerte tomter, påpekte han.

Oust gir Jæger og ikke Bartholdsen rett.

– Jeg har forsket på boligpriser, boligbobler og eie- og leiepriser i Oslo. Jeg har også regnet på boligmangelen. Skal vi få presset ned prisene, må det bygges rundt 10.000 flere boliger i året. Ved å øke boligbyggingen så mye, samtidig som byggekostnadene reduseres, kan vi få boligpriser som reflekterer lønnsnivået, sier han.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

– Delt ansvar

– Hva må til for å få redusert byggekostnadene?

– Ansvaret for det ligger hos boligprodusentene, men også hos kommunene, fylkeskommunene og staten. Det må et samarbeid til for å få til en kostnadsreduksjon. Det første som må til er å innrømme at vi har et problem, og at dette er noe som må fikses. Vi må bli enige om at høye boligpriser er skadelig, og så må det bli slutt på bortforklaringene, svarer Oust.

– Hva slags bortforklaringer?

– Som det at dagens generasjon kjøper seg tidligere inn på boligmarkedet enn det forrige generasjon gjorde, og at dette bidrar til prisveksten. Det er ikke sånn. De siste 25 årene har andelen som leier bolig vært stabil. Det viser at situasjonen ikke er så veldig annerledes enn tidligere.

Da Dagsavisen intervjuet Per Jæger i Boligprodusentenes Forening, sa han at det var nødvendig å øke boligbyggingen for å unngå samfunnsproblemer.

– Den sterke prisveksten for boliger har helt klart sammenheng med at det bygges for lite. Vi må unngå at vi får et skille mellom de som ønsker å bo og de som får bo, uttalte han.

Dårlige kår

Are Oust påpeker at det allerede er et skille på boligmarkedet.

– I Trondheim møtte jeg to polske brødre som bodde i en grovkjeller som knapt nok hadde vinduer. Ikke fortell meg at noen ønsker å bo sånn, sier han.

Også mange andre innvandrere må ta til takke med små, dårlige leiligheter, som de ofte må dele med et stort antall personer.

Forbrukerrådets Thomas Bartholdsen forklarte denne trangboddheten med at «innvandrergrupper (har) helt andre familiestrukturer og boligpreferanser enn etniske nordmenn», til Dagsavisen mandag.

Det avviser Oust på det sterkeste.

– Dette er uttalelser som hører hjemme på 30-tallet. Nå må vi slutte å si at det er forskjell på «oss og dem», og at «de» ønsker å bo annerledes enn «oss», sier han.

– Årsaken til at innvandrere bor trangere enn de fleste andre, er at de blir tvunget til det. Hvis vi ser på pakistanerne som kom til Norge på 1970-tallet, bor de som andre nordmenn. De har fått med seg boligprisstigningen og barna deres har arvet boligformuer. Men polakker og andre som kommer til Norge nå har ikke den økonomien som er nødvendig for å bo på samme måte.

Lavere boligpriser må derfor til for at også innvandrerne skal få anledning til å kjøpe seg anstendige leiligheter, understreker Oust.

Mer fra Dagsavisen