Innenriks

Byene venter ikke på ny klimaavtale

Etter Kyoto-avtalen har utslippene i verden bare gått opp. Derfor er storbyenes kuttoffensiv avgjørende for å redde klimaet, mener leder av det internasjonale storbynettverket C40.

– Det egentlige politiske lederskapet i kampen mot klimaendringene er det ordførerne i de største byene rundt om i verden som står for, sier Mark Watts, leder klimanettverket C40, bestående av verdens megabyer.

LES OGSÅ: Byene skal redde kloden

– Leverer mer

Det statene lover, er langt fra nok, mener Watts.

– Etter 20 år med forhandlinger, siden Kyoto-avtalen, har utslippene av karbondioksid økt med 60 prosent. I kontrast til det ser du at ordførerne i de ledende byene i verden har et langt høyere ambisjonsnivå, og leverer mer, sier han.

Briten viser til at det er et betydelig gap mellom det statene faktisk kutter, og det FNs klimapanel sier de må kutte, for å nå togradersmålet.

– Våre ordførere har forpliktet seg til å kutte utslipp som vil utgjøre opp til 20 prosent av det gapet. Målet vårt på kort sikt er å være enda mer offensive, forklarer Watts.

Følg oss på Twitter og Facebook!

– Gjør det som virker

Denne uka besøkte han byrådsleder Stian Berger Røsland (H) i Oslo, som er tilknyttet nettverket.

– Det som kjennetegner C40 er at de gjør ting som faktisk virker. Her handler det ikke bare om de store politiske slagordene, sier Røsland og viser til at C40 har over 8.000 prosjekter gående for å bekjempe klimaendringene.

– Det er ikke mulig å bekjempe klimaendringene uten grepene ordførerne nå tar, mener Watts.

Røsland var selv i København da verdenslederne møttes i 2009 til COP 2015.

– I Paris i år skal de ha COP 2021, og jeg tror det er rettferdig å si at framgangen så langt ikke har vært imponerende, sier Røsland som har stort tiltro til at byene kan ta ansvar.

Han viser til at halvparten av verdens befolkning bor i byer, og at innbyggerne i byene bruker 70 prosent av verdens energi, samt står for to tredeler av utslippene av klimagasser.

– Som byledere kontrollerer vi en ganske stor del av de potensielle kildene til klimautslipp, og kan gjøre mye uavhengig av hva våre nasjonale ledere får til i Paris. Vi heier selvfølgelig på dem og håper på det beste, men jeg tror ikke så mange har voldsomt store forhåpninger, sier Røsland.

LES OGSÅ: Nå begynner ryddejobben

Lær av de beste

Statene i de internasjonale klimaforhandlinger driver ofte intens tautrekking om de store forpliktelsene – ofte med skuffende resultater.

– Byene i C40 jobber helt annerledes, mener Watts.

Her handler det om å lære av de beste.

– Hvis et klimatiltak har fungert bra i en by, hjelper vi andre byer å adoptere samme idé.

Et eksempel på dette er bysykler:

– For seks år siden gjaldt dette kun seks av våre medlemmer. Nå er det 36 som har denne ordningen, forteller Watts.

LES OGSÅ: Mot slutten for bensinbilen i Oslo

Søppel til inspirasjon

Oslo deltar i C40 med innovatørstatus. Den norske hovedstaden er også blant de 17 byene som har forpliktet seg til å redusere sine utslipp av klimagasser med minimum 80 prosent innen 2050.

– Oslo er en av byene som leder an, mener Watts.

Et klimatiltak i Oslo som i framtida kanskje kan adopteres er avfallssystemet til Oslo, med innsamling, sortering, gjenbruk og utvikling av biogass.

– Det er blant de beste i verden og noe som andre byer er interessert i å lære mer av, sier Røsland.

I forrige uke kom også nyheten om at Klemetsrudanlegget, som er Norges største avfallsforbrenningsanlegg, skal få CO2-rensing.

Ifølge Bellona vil det være det første CO2-fangstprosjekt på et avfallsanlegg i verden.

LES OGSÅ: Klimabomben

Klimalaboratorium

Rollen som prøvekanin håper Røsland Oslo kan beholde. Målet nå er at Oslo skal ha:

  • Utslippsfri busstransport.
  • Utslippsfrie kjøretøy i byggeprosesser.
  • Klare klimakriterier når kommunene skal gjøre anskaffelser.

– Norge har råd til å prøve og feile, når det kommer til nye klimaløsninger. Det synes jeg vi bør gjøre mer. Oslo har ressursene til å være et lite laboratorium på dette området, sier byrådslederen.

Sykkel

C40-netteverket handler om å spre gode klimatiltak til flere byer, raskt. Ett eksempel på dette er bysykkelordningen. For seks år siden hadde kun seks av C40-byene bysykler. I dag er det 36 av byene som har denne ordningen.

Buss

22 byer i C40 har gått sammen og forpliktet seg til å anskaffe utslippsfri bussteknologi for å redusere klimagassutslipp, forbedre luftkvaliteten og bidra til å utvikle teknologien.

Bil

Oslo er tilknyttet C40-nettverket som innovatørby. Ett av de nyeste tiltakene i Oslo er å innføre lavutslippsoner. Bilene som forurenser mest vil ikke kunne kjøre i deler av sentrum i en angitt tidsperiode.

Mer fra Dagsavisen