Bufdir om abortloven: – Svekker kvinners menneskerettigheter

Forslaget om å endre abortloven vil være i strid med menneskerettighetene, hevder Bufdir – det statlige direktoratet som forvalter likestillingspolitikken.

Fredag ble det kjent at Helsetilsynet, en etat underlagt helseminister Bent Høie (H), går hardt ut mot regjeringens forslag om å endre abortloven når det gjelder fosterreduksjon.

Nå går nok en underliggende etat ut mot regjeringens forslag om å innskrenke kvinners rett til å selv bestemme hvor mange barn de vil bære fram når de er gravid med flere.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), som forvalter likestillingspolitikken, mener at regjeringens foreslåtte endringer i abortloven er i strid med menneskerettighetene.

«Bufdir fraråder en endring av abortloven som, etter direktoratets syn, vil svekke norske kvinners menneskerettigheter uten en mer grunnleggende faglig vurdering enn det som nå foreligger», skriver Bufdir i sin høringsuttalelse.

Direktoratet sår i sitt svar tvil om lovendringen i det hele tatt vil være lovlig.

LES OGSÅ: Høie får massiv kritikk fra fagmiljøet for abortendring

I strid med konvensjon

Bufdir viser til flere internasjonale forpliktelser, som ifølge direktoratet står i veien for en endring av abortloven. Norge har knyttet seg til FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Konvensjonen har forrang ved strid med annen lovgivning.

I en uttalelse fra FN-komiteen som er tilknyttet ØSK-konvensjonen, går det fram at «begrensning og innskrenking av rettigheter, med mindre tiltaket er midlertidig og nødvendig, ikke skal gjennomføres», skriver Bufdir.

Videre viser direktoratet til at det i den såkalte Beijing-plattformen heter at kvinner og par selv skal bestemme om og når de vil ha barn, og hvor mange barn de ønsker.

Plattformen er en handlingsplan som ble utarbeidet under FNs 4. kvinnekonferanse, som ble avholdt i Beijing 1995.

Høringssvaret viser dessuten til regjeringens egen handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken, Frihet, makt og muligheter.

«Reproduktive rettigheter innebærer at kvinner har rett til å bestemme om og når de vil ha barn, og hvor mange barn de vil ha», slår regjeringen der fast.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Krever faglig vurdering

Direktoratet vurderer derfor saken slik:

«Etter Bufdirs faglige vurdering vil gjennomføring av foreliggende forslag om endringer i abortloven være i strid med Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser».

De menneskerettighetsrettslige utfordringene er ikke tilstrekkelig belyst i høringsnotatet om lovendringen, mener Bufdir. Om det ikke kommer en faglig vurdering før loven trer i kraft, vil en skjerping av lovverket være i strid med menneskerettighetene, ifølge direktoratet.

Les også: Tross høring om endring i abortloven - Høyre-nestleder og helseminister Bent Høie har allerede slått fast at loven endres uansett: – Alle partiene må stemme for i Stortinget, sa han etter regjeringsforhandlingene  

Myk eller hard lov

Fagdirektør Anine Kierulf ved Norges institusjon for menneskerettigheter er klar på at hun ikke kan slå fast hvorvidt forslaget om lovendring bryter med menneskerettighetene. Konvensjoner, uttalelser og erklæringer fra FN har ulik status. Enkelte binder Norge rettslig til internasjonale forpliktelser. Andre er mer å regne som soft law, forklarer Kierulf, og viser eksempelvis til at politiske erklæringer ikke er rettslig bindende. Brytes en politisk erklæring, er det ikke naturlig å kalle det brudd på menneskerettighetene, sier hun.

Om direktoratets uttalelse sier hun:

– Bufdir peker på Beijing-plattformen fra 1995. Det er en soft law-kilde. Altså en viktig politisk aspirasjon, men ikke rettslig bindende.

Den andre kilden Bufdir peker på, er en uttalelse fra FNs ØSK-komité. ØSK-konvensjonen er rettslig bindende for Norge, men det er uklart hvilke føringer en uttalelse fra ØSK-komiteen legger.

– En tolkningsuttalelse legger for så vidt noen rettslige føringer, og en General Comment fra ØSK-komiteen kan ha en viss vekt, men det er uklart hvilken vekt vi tillegger den i norsk rett, sier Kierulf.

Hvorvidt lovendringen regjeringen foreslår bryter med menneskerettighetene er det først mulig å få svar på dersom en kvinne som rammes av endringen i abortloven går til sak mot staten.

Les også: Sterk abortkritikk fra Ap: – Høie angriper faginstansenes troverdighet og integritet

– Burde begrunnet bedre

Kierulf påpeker imidlertid det følgende:

– Å gripe inn i etablerte rettigheter utløser en begrunnelsesplikt for staten. På generelt grunnlag kan en si at enhver legitim maktutøvelse forutsetter en begrunnelse. Man kan merke seg at det her er en ganske knapp begrunnelse fra staten for hvorfor man ønsker denne lovendringen, og det er ingen vurdering av menneskerettighetene.

– Burde det vært det?

– Ja, det burde vært sagt noe om hvordan dette er vurdert, og hva man har tenkt. Det kan være at det er blitt vurdert, men utelatt fordi regjeringen mener det er helt irrelevant. Men når de ikke skriver noe om det, kan vi ikke vite om det er vurdert.

– Å gripe inn i etablerte rettigheter er et spørsmål som også følger av generelle rettslige og demokratiske prinsipper. Statlig maktinngripen i borgernes rettssfære bør begrunnes, sier Kierulf.

Kommentar: «Tvillingabort» er det nye trylleordet. Det gjør fosterreduksjon til noe litt suspekt. (Hege Ulstein)

Avviser menneskerettsstrid

Helseminister Bent Høie avviser at hans forslag til endring av loven vil bryte med menneskerettighetene.

– Vi mener selvsagt forslaget om nemndbehandling av fosterreduksjoner ikke er i strid med konvensjonen. I tilfelle ville praksisen i Norge fram til 2016 være i strid med konvensjonen. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har i sin praksis lagt til grunn at statene har stort rom for skjønn når det gjelder regulering av abort, skriver Høie i en e-post.

Les også: Nytt storsykehus splitter regjeringen