Brenner i stedet for å gjenvinne

Det sier Holger Schlaupitz, fagsjef i Naturvernforbundet, om dagens regelverk for innsamling, ombruk og materialgjenvinning av drikkevareemballasje.

Miljødirektoratet bekrefter at brenning av plastflasker som havner i restavfallet, regnes som innsamling når formålet med brenningen er energiutnyttelse.

Les også:Millioner av plastflasker havner i søpla

Ønsker endring

Dagens fastsatte returandel på 95 prosent kan dermed villede noen og enhver.

– Egentlig er det ikke mer enn rundt 85 prosent av plastflaskene som blir resirkulert, hvis vi trekker fra flaskene som blir brent, forteller Schlaupitz.

Det bekrefter seniorrådgiver Christoffer Back Vestli i seksjon for avfall og gjenvinning i Miljødirektoratet.

– Mellom 85 og 88 prosent av flasker og bokser som inngår i panteordningen, blir levert inn igjen, opplyser han.

– Hva synes du om at brenning av plastflasker regnes inn i returandelen?

– Materialgjenvinning er å foretrekke, og vi har da også foreslått endringer i regelverket, svarer Vestli.

Det skjedde for godt og vel fire år siden, i mars 2014. Da sendte Miljødirektoratet brev til Klima- og miljødepartementet med flere forslag om endringer i reguleringen av retursystemene for drikkevareemballasje. Et av forslagene «innebærer at drikkevareemballasje som går til forbrenning, ikke lenger skal inngå i returandelen».

En slik endring vil stimulere til økt materialgjenvinning, mener Miljødirektoratet.

Det samme tror Schlaupitz. Han synes det nå er på høy tid å følge opp forslaget med politisk handling.

– En returandel for plastflasker på 95 prosent er et ambisiøst mål, men bare hvis man slutter å telle med flaskene som blir brent, sier Schlaupitz.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

86 millioner flasker

Ifølge Infinitum AS, som drifter panteordningen, er det nå om lag 150 millioner flasker og bokser som ikke kommer inn i pantesystemet hvert eneste år. Av dette er det rundt 86 millioner plastflasker. Nærmere 80 prosent av dem havner i restavfallet og blir brent. Hvor det blir av resten er uvisst, men mange havner i naturen.

I mange EU-land er problemet med drikkevareemballasje på avveie enda større, fordi de ikke har panteordninger. Det kan fort komme til å endre seg, for nå har materialgjenvinning virkelig kommet på dagsorden i EU også.

Nylig fremmet EU-kommisjonen forslag om å forplikte alle EU-land til å samle inn 90 prosent av plastflaskene innen 2025, for eksempel ved hjelp av nye panteordninger.

– EU har satt seg ganske ambisiøse mål om materialgjenvinning fram mot 2035. Målet for husholdningsavfall og næringsavfall er 65 prosent gjenvinning, opplyser Christoffer Back Vestli i Miljødirektoratet

Dette tilsier at også Norge må begynne å gjenvinne i større grad enn hva som nå er tilfellet.

– Vi gjenvinner nå 38 prosent av husholdningsavfall og lignende avfall, opplyser Vestli.

– Vi må gjenbruke og gjenvinne mer, understreker også Schlaupitz.

Les også:Østlendinger har økende tillit til gjenvinning

Lite ombruk av plast

Han er tydelig på hva gamle plastflasker bør brukes til, etter at de er blitt reddet fra forbrenningsovnene.

– Dagens pantbare plastflasker inneholder bare om lag 10 prosent resirkulert plast. Resten er ny plast basert på petroleumsprodukter. Hvorfor er det slik? Jo, fordi det er billigere å bruke ny plast enn å resirkulere gammel plast.

For å oppnå mer resirkulering mener Naturvernforbundet det er nødvendig med omlegginger av avgiftene.

– I dag har vi et avgiftssystem som innebærer at det for hver flaske betales et fast avgiftsbeløp til staten, nemlig en grunnavgift på 1,19 kroner. Det logiske er å differensiere denne avgiften, avhengig av hvor mye resirkulert materiale som flaska inneholder. Det vil gjøre resirkulering mer lønnsomt og dermed redusere behovet for olje og gass, gjennom at det stimuleres til mer gjenvinning og resirkulering, sier Schlaupitz.

Også andre har fremmet lignende forslag, men så langt har regjeringen vært negativ til en slik endring.

«Det er tvilsomt om en materialavgift etter innhold av resirkulert materiale vil ha klima- eller miljøeffekter av betydning», heter det i revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Les også:Gammel isopor får nytt liv

– Forslaget er relevant

Dagsavisen har spurt Klima- og miljødepartementet hva som er status for forslaget til Miljødirektoratet om å fjerne plastflasker som brennes, fra returandelen. Statssekretær Atle Hamar (V) svarer slik i en epost:

– Etter hvert som vi blir flere mennesker på jorda som må dele på ressursene, er det avgjørende å utnytte ressursene bedre, også fra avfallet. Som varslet i avfallsmeldingen som ble behandlet på Stortinget i vinter, jobber regjeringen kontinuerlig med å øke materialgjenvinningen av vårt avfall. EU har også nettopp vedtatt endringer i sitt avfallsregelverk, og stiller økte krav til materialgjenvinning. Dette er også relevant for Norge. Vi vil framover se på hvordan vi kan stimulere til økt materialgjenvinning for alle typer avfall, også for drikkevareemballasje. Forslaget fra Miljødirektoratet er relevant i denne sammenhengen.