Fengselsdirektør Knut Bjarkeid ved Ila fengsel bekrefter at Anders Behring Breivik ikke vil ha mulighet til å bruke sosiale medier, eller andre kommunikasjonsmåter via internett. FOTO: GORM KALLESTAD/NTB SCANPIX

Breivik «nettknebles» ved forvaring

Anders Behring Breivik mister muligheten til å spre sine ekstreme og voldelige holdninger hvis han blir funnet tilregnelig og dømt til forvaringsstraff.

Når Oslo tingrett avsier dom 24. august, får samfunnet svar på hvordan 33-åringen skal håndteres i årene som kommer. Aktoratet har lagt ned påstand om tvungent psykisk helsevern. En endring i lov om psykisk helsevern, også kalt Lex Breivik, trer i kraft 1. juli for å styrke sikkerheten rundt landets farligste pasienter. Men Breivik får likevel større muligheter til å bruke nettet hvis han blir kjent utilregnelig enn om han blir funnet tilregnelig.

 

Begrenset nettilgang

Mye tyder på at massemorderens «hjem» fortsatt blir innenfor murene på Ila fengsel, uavhengig av om han dømmes som tilregnelig eller dømmes til tvungent psykisk helsevern og dermed skal ha behandling i sikkerhetsanstalt. Ila fengsel har etablert en sykehusavdeling for å kunne håndtere Breivik, også som pasient. Da blir det helsevesenet som får ansvaret for ham, mens kriminalomsorgen har det hele og fulle ansvar hvis han får forvaringsdom og skal sone fengselsstraff.

- Den som dømmes til forvaring, har i utgangspunktet ikke tilgang til internett. Dersom Breivik, eller andre på såkalt høyt sikkerhetsnivå, søker om skolegang i fengselet, vil de kunne få begrenset tilgang til internett, sier avdelingsdirektør Andreas Skulberg i Kriminalomsorgens sentrale forvaltning til Dagsavisen.

 

Skolegang ingen selvfølge

Å utdanne seg i fengselet blir dermed Breiviks eneste mulighet for å få bruke internett igjen, men da må han først få sin søknad godkjent.

- Av de innsatte som får gå på skole i fengselet, skal det også være en individuell vurdering av hvem som får bruke den begrensede internettilgangen, og det hender at innsatte får nei, sier Skulberg.

Dersom Breivik får studere, og får ja til å bruke internett, vil dette kun være i skolesammenheng.

- Innsatte har ikke tilgang på internettsider hvor de kan kommunisere med andre og kan dermed verken sende meldinger ut eller motta meldinger. Internettordningen har vært i drift i en del år, og vi gjennomfører kontroller på den jevnlig. Det er teknisk umulig for brukerne å komme seg ut på internettsider med kommunikasjonsmuligheter, sier Skulberg.

Dermed er Breiviks bloggvirksomhet stengt så lenge han sitter i forvaring. Hans eneste mulighet til å fremme sine ekstreme synspunkter om innvandring, muslimkrig og voldelige metoder vil være å ha samarbeidspartnere utenfor fengselet som han kan sende ordinære papirbrev til.

- Innsatte har samme ytringsfrihet som andre, så Breivik kan gi intervjuer og for eksempel skrive bok og få den utgitt dersom det er forlag som vil publisere den. Han kan skrive og motta brev, men disse blir kontrollert. I likhet med andre innsatte i fengsler med høyt sikkerhetsnivå, har han 20 minutters ringetid hver uke, men samtalene blir overhørt, sier Skulberg.

 

Stopper brev

Fengselsdirektør Knut Bjarkeid ved Ila fengsel bekrefter at Breivik ikke vil ha mulighet til å bruke sosiale medier eller andre kommunikasjonsmåter via internett.

- Under skolegang i fengselet vil han kun ha mulighet til å bruke et internettsystem som er laget for kriminalomsorgen, og alt han i så fall får tilgang på, vil være skolerelaterte ting. Ordinære papirbrev som skrives, holdes tilbake dersom innholdet er til fare for orden eller sikkerheten i fengselet, eller brevene har et innhold som omfatter planlegging av straffbare handlinger, sier Bjarkeid.

Dersom Breivik blir dømt til tvungent psykisk helsevern, får Helse- og omsorgsdepartementet ansvaret. Departementet lar kun politisk ledelse snakke til media. Dette selv om departementets avdelingsledere har kunnskap og kompetanse til å kommentere hvordan helsevesenet vil håndtere et ønske fra Breivik om å bruke internett til å spre sitt ekstreme budskap til andre utenfor sikkerhetsanstalten.

- Vi har ingen i politisk ledelse som kan uttale seg i dag, men håndtering av slike pasienter står ganske greit forklart i den nye lovteksten som gjelder fra 1. juli, sier presseansvarlig, seniorrådgiver Andreas Keus i Helse- og omsorgsdepartementet, til Dagsavisen.

tore.letvik@dagsavisen.no