Brasil vil ikke gi fra seg klimakvoter i retur for norske regnskogspenger. Her representert med miljøvernminister Izabella Teixeira.

Brasil avviser Solbergs klimakvoter

Norge kan glemme å få klimakvoter fra regnskogen. Det fastslår Brasils forhandlingsleder på skog, Everton Lucero, til Dagsavisen.

 

PARIS (Dagsavisen): Det har lenge vært en het potet i FNs klimaforhandlinger. Skal man i framtiden kunne få klimakvoter i retur for å bevare regnskog i fattige land?

I klimaforhandlingene sies flere europeiske land å være for dette, men ingen har sagt det offentlig. Penger til å bevare regnskog har så langt vært ren bistand.

Men mandag slapp Norges statsminister Erna Solberg katta ut av sekken.

Les også: Vil redde mer regnskog

Helt uaktuelt

– Hvis vi skal bli klimanøytrale, vil også kvotespørsmålet være viktig, og vi synes skog skal få en bedre plass nå enn det gjorde i Kyoto-avtalen, sa Solberg, til NTB. Dermed var Norge det første landet som offentlig støttet slike skogkvoter. I Kyoto-avtalen er klimakvoter fra skog forbudt.

Men nå skyter Brasil, det største regnskoglandet av dem alle, ned Solbergs initiativ.

– Vår posisjon er veldig klar. Regnskogsbevaringen i REDD+ (regnskogsinitiativet under FNs klimaforhandlinger red.anm) er en finansiell støtte for resultatbasert utvikling og bevaring av skog. Det har ingenting med klimakvoter å gjøre. Det er ikke noe å vurdere i det hele tatt. Det er helt klart, sier Everton Lucero til Dagsavisen. Han er Brasils sjefsforhandler på skog og har vært med i klimaforhandlingene i en årrekke.

LES OGSÅ: Klima bremser ikke flylysten

Det siste vi trenger

Hans stemme betyr svært mye når det kommer til skog i klimaforhandlingene. Siden 2004 har Brasil redusert avskogingen i Amazonas med mer enn 70 prosent. Det tilsvarer mer enn 14 millioner fotballbaner med regnskog.

Dermed ser det mørkt ut for Solbergs ønsker om å inkludere regnskog i framtidens kvotemarked. I FNs klimaforhandlinger er Brasil en av de aller viktigste aktørene når det kommer til skog. Sier landet nei til skogkvoter, blir det heller ingen slike kvoter.

Det syns Nils Hermann Ranum i Regnskogsfondet er bra.

– Det var ekstra uheldig at det var nettopp Norge som gikk ut og sa de ville ha kvoter fra skog, sier Ranum til Dagsavisen. Han viser til det gode omdømmet Norge har hatt i skogforhandlingene. Å lage et kvotemarked for skog gir ikke mening, mener han.

– Skal du klare å begrense temperaturstigningen på jorden med 2 grader, så må du kutte utslipp både fra kull, olje og gass og samtidig stoppe avskogingen. Gjør du skogbevaring til en kvotemekanisme, vil du erstatte utslippskutt i fossil energi med skogbevaring. Det er det siste verden trenger nå, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vil undersøke

Everton Lucero sier han er overrasket over uttalelsen fra Solberg. En av rådgiverne hans spør hvor og når uttalelsen fra statsministeren falt.

– Vi må undersøke dette nærmere, sier Lucero.

Det er sterke politiske virkemidler i Brasil som har ført til redusert avskoging i landet. Virkemidlene er finansielt støttet av Norge gjennom det såkalte Amazonasfondet. Lucero sier Brasils partnerskap med Norge er sterkt, og understreker at Norge er den største bidragsyteren til fondet. Også Tyskland har gitt penger til fondet.

Svært mye karbon er lagret i verdens regnskoger. Brenner de ned, vil det frigjøre enorme mengder av klimagassen CO2 som igjen bidrar til global oppvarming. Skogbevaring er derfor noe mange land ønsker seg under toppmøtet i Paris. Men ifølge Ranum i Regnskogfondet er karbonlagrene i skog usikre. Årsaken er at klimaendringene i seg selv kan føre til økt skogdød og tørke. Dermed kan man risikere å skrive av utslippskutt for skog som kanskje dør uansett.

Også SVs Heikki Holmås og Venstres Ola Elvestuen har uttalt seg kritisk til Solbergs forslag.

– Skogsatsingen har vi fordi den er riktig i seg selv, ikke fordi vi skal kunne avskrive utslipp hjemme, sier Elvestuen til Dagsavisen.

– Norge må ikke bli en pådriver for at rike land skal kunne skrive av utslippskutt hjemme, mot tiltak i fattig land, sier Elvestuen, som sier han vil ta saken opp i spørretimen.

LES OGSÅ: Rapport: – Regnskogen halvert siden andre verdenskrig