Elin Gunnarsson ble livredd da bydelen hun sogner til ville bytte ut alle assistene som har passet på sønnen William (6) de siste årene. Hun anket beslutningen og vant.

BPA-ordningen: – Si ifra og klag hvis du får avslag

Pasientombudet i Oslo og Akershus oppfordrer alle som får avslag på sine søknader om brukerstyrt personlig assistanse til å klage.

 

I går skrev Dagsavisen om Elin Gunnarsson som har kjempet mot kommunen for retten til selv å bestemme hvem som skal assistere sønnen William (6). Han har en sjelden muskelsykdom og trenger assistanse døgnet rundt. Gunnarsson har brukt ordningen brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som betyr at hun selv har hatt ansvaret for å lære opp og organisere assistene som hjelper sønnen. For ett år siden fikk hun beskjed om at bydelen hun sogner til i Oslo, hadde bestemt at assistentene hun hadde brukt i flere år, skulle byttes ut og at hun ikke lenger skulle ha hovedansvaret for personene som assisterer sønnen. Hun anket saken til Fylkesmannen og vant.

Dagsavisen har sett på klagesakene som renner inn hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. I fjor var det godt over 100 saker som handlet om BPA. Noen kommuner har ingen klagesaker, andre har mange. Det er også store forskjeller mellom bydelene i Oslo. Av sakene som så langt er behandlet, endte 40 prosent med omgjøringsvedtak, som betyr at kommunene har brutt loven.

Tallenes tale

Anne-Lise Kristensen, pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus, mener kommunene som har et høyt antall klagesaker, må lære av dem som ikke har det.

– Omgjøringsprosenten er veldig høy. Kommunene som har mange klagesaker, må se på hva slags betydning dette har for andre brukere av BPA. Det er også lov å titte på hva kommuner gjør som har få klagesaker og lære av hverandre.

Hun mener alle som har fått avslag og som mener de har rett på BPA, bør klage.

– Tallenes tale er klar: Alle omgjøringsvedtakene fra fylkesmennene viser at det hjelper å klage. Ta gjerne kontakt med pasientombudene. Vi kan gi råd og veiledning. Det er hjelp å få, sier Kristensen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hvorfor så mange klager?

I 2014 bestemte Stortinget at BPA skulle være en lovfestet individuell rettighet. Hvorfor er det da så mange kommuner som gir avslag?

– Fordi BPA ligger i helselovverket. Det er det korte svaret, sier Vibeke Marøy Melstrøm, generalsekretær i Uloba.

Organisasjonen jobber for at mennesker med assistansebehov skal få leve et fritt og selvstendig liv. Nylig publiserte Uloba en knusende BPA-rapport. I rapporten skriver de at BPA-ordningen er rasert og omgjort til tradisjonelle helsetjenester med standardiserte krav til forsvarlighet, kvalitet, rapportering og kontroll.

– Det har vært helt ødeleggende at ordningen ble forankret i helselovgivningen. Det har ført til en rekke krav og restriksjoner fra kommunene. BPA skal være praktisk bistand – et likestillingsverktøy. Det skal ikke være en måte å organisere kommunale helsetjenester.

Hun mener ordningen må ut av lovverket, også for å endre holdninger.

– Når funksjonshemmede mennesker blir sett på som syke med spesielle behov, får du tjenester i henhold til det. Og det betyr veldig mange begrensninger. Intensjonen med BPA er at vi som er funksjonshemmede selv skal være ansvarlig for assistentene og prioritere oppgavene.

Flest klager

Nesodden er en av kommunene med flest klagesaker sett i forhold til innbyggertall i Akershus. På spørsmål om det er en motstand mot selve ordningen i kommunen, svarer ordfører Truls Wickholm (Ap):

– Overhodet ikke. Dette er en rettighetsbasert ordning med klare krav som skal være innfridd. Men så kommer skjønn i tillegg. For noen er det en god ordning, for andre kan det være andre typer tilbud som er bedre. Og det er ikke nødvendigvis slik at alle brukere har oversikt over hva som er det riktige tilbudet.

I fjor hadde Nesodden seks klagesaker som havnet på Fylkesmannens bord. Tre av dem endte med omgjøringsvedtak.

– Å få en sak omgjort hos Fylkesmannen, er ikke nødvendigvis noe nederlag. Vi kan bruke omgjøringsvedtakene til å korrigere hvor vi skal ligge i utøvelsen av vårt skjønn. Vi tar det til etterretning at Fylkesmannen har ment at vi har gjort vedtak som ikke er riktig, sier Wickholm.

Odd Haktor Slåke (H) er ordfører i Frogn, nabokommunen til Nesodden. Frogn hadde ingen klagesaker i fjor.

– Administrasjonen og politikerne har vært opptatt av å gi den personlige assistansen som er nødvendig. Vi har vært veldig bevisst på det. Derfor har det aldri vært et stridsspørsmål i vår kommune. De som har bruk for denne tjenesten, skal få det, sier Slåke.