Historiestudent Vera Fivesland (21) deler en toroms leilighet med en venninne, der venninnen har senga si på stua deres. De betaler om lag 7.000 kroner hver i boutgifter hver måned. Fivesland skulle gjerne sett at det ble bygget flere studentboliger og at studentboligene blir billigere enn i dag.

Bor på stua. Prislapp: 7.000,- i måneden.

Når student Vera Fivesland (21) har betalt boutgiftene, har hun 975 kroner igjen av studiestøtten hver måned.

 

– De fleste jeg kjenner betaler det samme som meg. Noen har vært heldige og funnet et sted å bo gjennom andre de kjenner. De betaler kanskje ikke mer enn 6.000 totalt, sier Vera Fivesland, historiestudent ved Universitetet i Oslo.

– Og da er man heldig?

– Ja, da er man heldig. Eller, ikke hvis man sammenligner med dem som har foreldre som har kjøpt leilighet til dem, da. De betaler jo enda mindre. Eller ingenting. Det er litt provoserende å tenke på.

Enslig ufør: - Jeg lever et ganske så desperat liv fra dag til dag. Jeg har ikke lenger noen store drømmer.

Under snittet

Halvparten av norske studenter har jobb ved siden av studiene. Fivesland selv jobber på kafé annenhver helg, som gir henne mellom 3.000 og 5.000 kroner i inntekt hver måned.

Likevel er det utfordrende å få totalbudsjettet til å gå opp. Selv bruker hun mindre enn gjennomsnittsstudenten, som ifølge Eurostudentundersøkelsen fra 2015 har 15.300 kroner i utgifter hver måned. Den månedlige Lånekassestøtten i seg selv dekker bare rundt halvparten av dette – med sine 7.975 kroner. I tillegg kommer en større utbetaling på starten av semesteret, tilsammen 106.340 i løpet av studieåret.

I likhet med de 900.000 nordmennene som bor alene, som Dagsavisen skrev om denne uka, er det boutgiftene som tømmer mesteparten av studentenes utgiftskasse. Fivesland og venninnen hun bor med, betaler 6.350 hver i husleie hver måned. Det blir til sammen rundt 7.000 hver når boutgifter som strøm og internett er regnet inn. Da har venninnen hennes senga si i stua i toromsleiligheten.

Se hva partiene vil gjøre for studentene i bunnen av saken.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Jobb går utover studiene

Selv om 21-åringen synes boutgiftene er høye i seg selv, synes hun ikke det er så ille tatt i betraktning av at de fleste betaler det samme. I tillegg er standarden i leiligheten deres ålreit sammenlignet med mange andre, sier hun. Men:

– Men med det jeg tjener og studiestøtten ville jeg aldri kommet opp på et sånt nivå som det budsjettet til SIFO, sier Fivesland, etter at Dagsavisen har vist henne hva forbruksforskningsinstituttet regner som et nivå de fleste kvinner på 20 år ville sett som akseptabelt å leve på.

Hun ser det heller ikke som en løsning å jobbe mer.

– For min del skulle jeg gjerne jobbet mindre. I fjor høst jobbet jeg ganske mye. Det gikk utover studiene, sier hun.

Aleneboeren: Christian (40) dusjer ute. Snart skrus vannet hans av.

1 av 4 tar forbrukslån

De fleste vil si at det er greit at studenter har litt dårlig råd – de er jo tross alt bare studenter en svært begrenset del av livet.

Men flere tegn tyder på studentene har det trangere økonomisk enn før:

* 1 av 5 borteboende studenter i Norge sier de føler pengene i svært stor grad ikke strekker til, ifølge Eurostudent-undersøkelsen.

* Flere må ty til foreldrenes lommebøker: I fjor sa en av fire studenter at de jevnlig får slik økonomisk hjelp, mens i år sier en av tre det samme, ifølge analyseinstituttet YouGov.

* Og hele 28 prosent har tatt opp enten forbrukslån eller benyttet kredittkort for å betale løpende basisutgifter som mat, bolig og helsetjenester, ifølge en undersøkelse Sentio gjorde for Norsk Studentorganisasjon i vår.

Se lenger ned hva som regnes som rimelig forbruk.

– De fleste får hjelp

Fivesland kjenner ikke noen som har tatt opp forbrukslån. Men hun vet om mange som må ty til kredittkort.

– De fleste jeg kjenner får hjelp hjemmefra. Jeg vet om folk som får tusen kroner fra foreldrene hver måned, på fast basis, sier hun.

Selv får hun ikke det. Men hun er glad for at hun kan ty til foreldrene dersom det virkelig trengs.

– Hvis det plutselig blir sånn «shit, dette klarer jeg ikke å betale», vet jeg jo at jeg kan få hjelp. Tannlegeutgifter og sånn, sier hun.

Hu n har bekjente som bruker mye tid på studiene, som for eksempel dem som studerer ved profesjonsstudier.

– De har en mye mindre fleksibel studiehverdag, og bruker mange timer på studiene hver uke, ofte mer enn en vanlig arbeidsuke. Det skal man også huske på når man vurderer studenters økonomi, at ikke alle har mulighet til å jobbe like mye ved siden av, påpeker hun.

Studieundersøkelsen Studiebarometeret viser det samme: Det er store forskjeller på studenters arbeidshverdag. Mens en norsk heltidsstudent i snitt brukte 35,1 timer på studiene, brukte tannlege- og arkitekturstudentene i fjor nesten dobbelt så mye tid på studiet som språkstudentene. Henholdsvis 48,5 og 48,8 timer mot 26.8 timer.

Pensjonisten: – Jeg får dårlig samvittighet hvis jeg kjøper meg en kaffe

«Kvartlivskrisa»

Noen kilometer lenger opp fra Fiveslands leilighet på Sagene, sitter to pedagogikkstudenter i lignende tanker, i sola ved Universitet i Oslo.

Nikolai Grefslie (21) og Junaid Khan (23) skulle gjerne brukt mer tid på studiene.

– Ideelt sett skulle vi vært heltidsstudenter og vært på universitetet fra åtte til fem hver dag. Men det er jo ikke forenlig med alt som kommer i tillegg, sier Grefslie.

– Det hadde vært mye bedre å ha en studierelevant jobb og tid til å ha verv som ville vært mer lærerike og sett bedre ut på CV-en. Jeg tror mange jobber mindre med studier enn det man egentlig bør, sier Khan.

Begge jobber relativt mye ved siden av. Khan har fra før en telefonintervjuerjobb på meningsmålingsinstituttet Ipsos, og har nå fått to jobber til på instituttet som han skal sjonglere denne høsten. Grefslie bruker annenhver helg på å dra hjem til deltidsjobb på Mysen, og jobber i tillegg på en aktivitetsskole.

Pedagogikkstudentene bruker begrepet «kvartlivskrisa» om hvorfor mange unge føler at verken tida eller økonomien aldri strekker til.

– Alt skal være på stell når man er 25 år. Vi tøyser litt med det, men det er sånn det føles, sier Grefslie.

– Hva slags type krav er det dere kjenner på?

– Det er ikke noen som står over deg og sier at «det her må du gjøre», Men det kjennes ut som det bygger seg opp et press på mange ulike områder: Du skal studere og være en flink student for å kunne få deg en god jobb. Du skal helst flytte ut så fort som overhodet mulig. Du skal greie å spare penger, spesielt for å klare å kjøpe deg leilighet på et eller annet tidspunkt. Det kan bli mye stress. Du ser jo det på statistikker, at stadig flere unge kjenner seg stressa og får psykiske lidelser, sier Khan.

Les også: Forskere: Ja, ulikheten øker

– Mer enn doblet seg

Bergensstudent Njål Kverndokk (35) kan nikke gjenkjennende til at studentøkonomien har blitt verre. Han ble student for første gang i 2004, og er nå i gang igjen etter et opphold på noen år.

– Det har jo blitt mer enn dobbelt så dyrt å leie seg et rom som student i dag enn det var for ti til femten år siden, mener han.

Da han startet som student i Tromsø leide han en enebolig med tre venner til 2.500 hver i måneden. I dag kan han bare drømme om å finne det samme, mener han.

– Nå betaler jeg 5.600 for et rom der luftkvaliteten er dårlig og det er mugg. Og det er ikke noe fellesarealer og et bitte lite bad, sier Kverndokk, som nå midlertidig leier et lite rom hos en venninne for å slippe muggluften.

Han vet likevel ikke om han kommer seg ut av leieavtalen som var inngått for tolv måneder, som nå kan ende i rettssak. Å betale dobbel husleie på studentbudsjett vil uansett ikke gå rundt, sier han. Og boligmarkedet blir stadig tøffere. Skulle han kjøpt ville han måttet betale mer enn dobbelt så mye per kvadratmeter enn da han ble student i 2004: For hele landet har kvadratmeterprisene økt fra 16.800 til 41.300 på de 17 årene. Og nå når eiemarkedet i det siste har stilnet, har leieprisene økt mange steder. Oslo er blant de verste, der utleieprisen på en ettroms gikk opp med 7.5 prosent fra mai til juni i år. Og det var to måneder før rekordmange studenter rykket inn til hovedstaden i boligkø.

Les også: Derfor øker ulikheten

Vil ha studentboliger

Men studenter lærer seg hvert fall noen triks. For Vera Fiveland sin del har hun skjønt hvor hun kan knipe inn, slik at det stort sett går rundt. Da hun flyttet hjemmefra sluttet hun for eksempel å kjøpe kjøtt, blant annet fordi det er billigere. Faren hennes har snekret en del av møblene for dem i leiligheten. Og hun sykler overalt, så hun bruker ikke penger på månedskort.

Likevel skulle hun gjerne sett at studenter ble gitt et større løft økonomisk. I hennes øyne er rimelige boliger det viktigste å prioritere.

– Jeg tror man med fordel kunne økt studielånet. Men man kunne også ha bygget flere studentboliger. Og gjort studentboligene billigere. Det finnes noen studentboliger som er veldig billige, men da deler man gjerne kjøkken og bad med veldig mange andre, og det er veldig få av dem. Og jeg skjønner ikke hvorfor de ligger så tett opp mot markedspris, sier hun.

Kilder: Eurostudentundersøkelsen 2015, Levekår blant studenter 2010 (SSB), undersøkelse fra analyseinstitituttet YouGov for Nordea gjengitt i E24, undersøkelse fra Sentio for Norsk Studentorganisasjon gjengitt av NTB, Studentbarometeret 2016, boligprisstatistikk fra Krogsveen basert på tall fra Eiendom Norge, Finn.no og Eiendomsverdi.

Stray Spetalen: - Penger skaper ikke lykke

 

Forskjells-Norge under lupen

I en serie opp mot valget undersøker Dagsavisen situasjonen til barnefamilier, pensjonister, studenter og uføre.

I dag: Studiestøtten rekker bare til halvparten av en vanlig students utgifter.

 

Dette regnes som rimelig forbruk

Hvert år setter Forbruksforskningsinstituttet SIFO setter sammen det de kaller et referansebudsjett.Det kan brukes av alt fra barnefamilier til studenterfor å regne på hva de bør beregne av utgifter om de vil oppfylle vanlige krav til matnntak, helseutgifter og mulighet til å gjøre aktiviteter på fritiden. Dette er utgiftene SIFO regner at en kvinne mellom 20-50 år – en klassisk student – bør ha hver måned.

Mat og drikke 2.240,-

Basert på vanlig norsk mat med et forsvarlig kosthold. Forutsetter moderat aktivitetsnivå og at all mat lages hjemme.

Andre dagligvarer 240,-

Inkluderer vask/rengjøringsartikler, lyspærer, batterier, plaster osv.

Husholdningsartikler 370,-

Hvitevarer, kjøkkenutstyr, dekketøy, rengjøringsutstyr, sengeklær, håndklær og gardiner.

Klær og sko 830,-

Dekker klær til alle årstider, inkludert til sport og fritid.

Møbler 360,-

Regnes som sjeldne innkjøp, men utgiftene er her fordelt over tid på månedsbasis.

Personlig pleie 720,-

Inkluder utgifter som såpe, enkel kosmetikk, frisør og enkel tannpleie, inkludert ett tannlegeettersyn per år.

Lek, mediebruk og fritid 3.360,-

Sykler, sportsutstyr, bøker, dataspill, kino, teater, utgifter til anskaffelse og bruk av smarttelefon, deltakelse på enkle fritidsaktiviteter.

Reise 708,-

Utgifter til kollektiv transport.

Til sammen: 8.828,-

Dette regnes i tillegg til SIFOS budsjett

* Bolig, strøm og andre boutgifter (som vedlikehold)

* Tobakk, alkohol og «uteliv»

* Helsetjenester

* Feriereiser

* Feiring av begivenheter og gaver

 

Vil dere ta grep for å gi studentene bedre økonomi?

Arbeiderpartiet: Ja. Arbeiderpartiet vil fullføre opptrappingen av elleve måneders studiestøtte og bygge 3.000 studentboliger årlig.

Kristelig Folkeparti: Ja. Vi vil knytte studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden slik at studentenes støtte utvikler seg i takt med velferdsutviklingen. Vi vil også øke utbyggingstakten av studentboliger, og utvide studiestøtten til tolv måneder for studenter med små barn.

Miljøpartiet de Grønne: Ja. Studentenes økonomi relativt andre grupper i samfunnet har blitt verre og verre. Det er nødvendig å snu denne utviklingen. Vi var en av de første partiene til å budsjettere inn elleve måneders studiestøtte i våre alternative statsbudsjetter, og går til valg på å øke studiestøtten.

Høyre: Høyre har prioritert studentene gjennom flere studentboliger og økt studiestøtte i lengde og omfang. Nå faser vi inn elleve måneders studiestøtte, den første økningen ble utbetalt i juni. Studentene har nå 8.800 kr mer å rutte med nå enn de hadde uten regjeringens satsinger. Vi vil fortsette innfasingen fram mot 2020, bedre støtteordningene til studenter med barn og heve inntektstaket for omgjøring av studielån til stipend.

Rødt: Rødt vil øke studiestøtten til 2,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, og redusere låneandelen av studiestøtten til 40 prosent. I tillegg vil vi bygge ut 5.000 studentboliger årlig, så flere kan bo billig. Rødt vil også ha bedre vilkår for studenter etter fødsel og minimum tolv måneders studiefinansiering for studenter med barn.

Sosialistisk Venstreparti: Ja. SV vil fullføre elleve måneders studiestøtte. Vi mener nivået på studiestøtten bør økes til minst 1,5 av grunnbeløpet i folketrygden. I tillegg vil vi øke antall studentboliger. Det må bygges minimum 4000 i året.

Venstre: Venstre har allerede fått gjennomslag for å innføre 11 måneders studiestøtte. Fremover vil vi øke studiestøtten i takt med at grunnbeløpet i folketrygden økes, og vi har et langsiktig mål om støttenivå på 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (cirka 140.000,- i 2017). Vi vil også sørge for at det bygges 3.000 studentboliger i året for å sikre studenter et rimelig sted å bo.

Senterpartiet: Studentenes økonomiske situasjon bør styrkes slik at lik rett til utdanning blir reell for alle. Vi vil reversere de distriktsfiendtlige endringene i stipendordningene som er gjennomført de siste årene, og øke Lånekassens inntekts- og formuesgrenser. I tillegg vil vi bygge flere studentboliger, styrke studenthelsetilbudet ved samskipnadene, satse på psykisk helse blant studenter og gi vertskommuner støtte til å opprette allmennlegestillinger for studenter.

Fremskrittspartiet: Vi vil sikre elleve måneders studiestøtte. Vi ønsker å heve grensen for hvor mye man kan tjene og ha i formue før ytelsene fra Statens Lånekasse avkortes. Vi vil øke utbyggingstakten av studentboliger og styrke finansieringen til universiteter og høyskoler.

Dagsavisen pluss: Celine har nedsatt funksjonsevne – ikke seksualitet