Innenriks

Bøndene vil ha velferdsgoder på lik linje med andre

Da Merete Furuberg fikk kreft, måtte hun bruke sparepenger på vikar i fjøset. I årets jordbruksoppgjør krever småbrukarlagslederen bedre velferd for bøndene.

Av Gunnhild Hokholt Bjerve, NTB

– Bønder skal ha velferdsordninger på linje med andre i samfunnet, konstaterer lederen i Norges Bonde- og Småbrukarlag.

Det er viktig både for bondens helse og for dyrevelferden, påpeker hun.

Derfor varslet småbrukarlaget og Norges Bondelag at de vil prioritere velferdsordningene høyt da de leverte sine krav til jordbruksoppgjøret til Landbruks- og matdepartementet i forrige uke.

Blant kravene er økt tilskudd til avløsere og vikarer. Det handler om muligheten til å få hjelp til gårdsarbeidet når bonden blir syk, får barn eller skal ha ferie. Dette er viktig for rekruttering til bondeyrket generelt.

– Vi ser at ungdom i nesten alle spørreundersøkelser svarer at velferdsordningene er det viktigste. Inntekt fra gården kommer som nummer to, sier Furuberg til NTB.

• Bøndene ligger langt etter, sier bonde Geir Ingve Øglænd: – Det viktigste er å tette lønnsgapet og få lønn på lik linje med alle andre

Tjente for mye

Hun har fått kjenne på kroppen hva dette handler om. I 2016 ble småbrukarlagslederen kreftsyk og lå innlagt på Radiumhospitalet. Furuberg har allerede hjelp i fjøset, men da hun ble syk, måtte hun få andre til å ta også hennes «skift» på kvelder og i helger.

Reglene sier at støtte til avløser skal avkortes dersom man har annen lønn eller ytelser.

– På grunn av godtgjørelsen for vervet i Norges Bonde- og Småbrukarlag fikk jeg ingenting. Da har jeg måttet bruke av egne sparepenger. Bankkontoen ble veldig redusert, forteller Furuberg, som ikke ønsker å oppgi noe beløp for tapet.

Hun er også særlig opptatt av gode ordninger for kvinnelige bønder i forbindelse med svangerskap og fødsel. Det er viktig for å få flere kvinner inn i yrket. I dag er bare 14 prosent av de aktive bøndene kvinner.

• Regjeringen mener det er subsidier som skader bondens økonomi: – Tullete prat fra regjeringen, sier Merete Furuberg

Dyra må stelles

Nå vil organisasjonene kaste avkortingsregelen.

– Jordbrukets forhandlingsutvalg mener tilskuddet ikke skal samordnes med andre ytelser, men spesielt offentlige ytelser ved sykdom, uførhet og fødsel, samt lønnsinntekter, er viktigst å ikke samordne, heter det i kravet.

Her anslås det at endringen vil gjøre ordningen 130 millioner kroner dyrere.

– Hvis spørsmålet er om det er viktig å beholde og kanskje forbedre ordningen, er svaret et klart ja. Når vi andre blir syke og tar ut egenmeldingsdager eller blir sykmeldt, så overtar noen andre den jobben vi skulle gjort, sier Halle Arnes, fagdirektør for HMS (Helse, miljø og sikkerhet) ved Norsk landbruksrådgivning.

– Det spesielle med å være husdyrbonde er at om man blir syk, må dyrene likevel stelles, påpeker han.

• LES OGSÅ: Det er kanskje litt på jordet å kalle landbruksminister Jon Georg Dale regjeringens smørbukk, men han er jo den mest likandes typen i flokken

Sykepenger og tidligpensjon

Bondeorganisasjonene krever økt tilskudd til avløsere ikke bare ved sykdom og fødsel, men også slik at bøndene kan ta ut ferie og fritid.

De krever dessuten at det settes av mer penger til sykepengeordning og økte maksimalbeløp for tidligpensjonsordningen, som skal gjøre det lettere for nye generasjoner å slippe til.

Statens forhandlingsleder i jordbruksoppgjøret, Leif Forsell, sier han er enig i at det er viktig for rekrutteringen at bøndene har gode velferdsordninger og er positive til forslagene om å øke satsene.

– Partene har til dels vært enige enkelte år om at man ikke har klart å prioritere dette i stor nok grad, så det er nok grunn til å tro at også staten vil forsøke å prioritere velferdsordningene. Om vi gjør det i samme grad som jordbruket, er ikke så sikkert. Det handler litt om hvor mye penger som er til disposisjon, sier Forsell, som er departementsråd i Landbruks- og matdepartementet.

Staten presenterer sitt tilbud til bøndene fredag 4. mai. Forhandlingene skal være avsluttet tirsdag 15. mai.

Mer fra Dagsavisen