Innenriks

Bollestad anklages for farlig villreineksperiment på Hardangervidda

Ap-politiker Else May Borten Norderhus og dyrevernere reagerer sterkt på planene om å skyte ned 1.850 villreinbukker på Hardangervidda i høst.

Av Birgitte Iversen

Jakten på villreinbukkene startet 10. august og er allerede godt i gang. Det er i år besluttet å skyte 1.850 storbukker i flokken for å teste dem for skrantesyke. Videre er det om fem år planlagt å flytte deler av Hardangerflokken til Nordfjella for å erstatte flokken på 2.200 dyr som ble skutt vinteren 2017/2018 på grunn av sykdommen.

Else May Borten Norderhus (Ap), som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, reagerer sterkt på planene.

– Dette er ikke rein som er syke. De skal skytes ned for å bevise at de ikke er syke, men det vil uansett ikke kunne gi 100 prosent sikkerhet. Jeg mener det er grotesk å skyte ned så mange bukker i en stamme som er rødlistet, når usikkerheten er så stor. Vi må heller ta grep hvis vi oppdager at noen er blitt syke, sier Norderhus til NTB.

Villreinflokken på Hardangervidda er Norges største og teller anslagsvis 7.000 dyr.

– Et stort ansvar

Norderhus er særlig bekymret for hva tap av et stort antall storbukker vil gjøre med resten av flokken.

– Storbukken har en viktig rolle med å beskytte simlene og kalvene. Ungbukkene klarer ikke å ta den rollen. Vi kan komme til å se en skjev kjønnsfordeling, at paringstiden forskyves og at forsinkelser gjør at kalvene fødes for seint og simlene ikke blir godt nok restituert for vinteren. Da kan neste vinter bli en hard prøvelse for mange villrein, sier Norderhus.

– Landbruksminister Olaug Bollestad har et stort ansvar for hvordan det går med stammen på sikt, etter så dramatiske inngrep, sier Ap-politikeren.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

NOAH: Bryter med dyrs egenverdi

Hun advarer også sterkt mot planen om å flytte deler av den gjenværende flokken til Nordfjella allerede etter fem år som planlagt, og sier smitten da fremdeles kan være i jorda.

– Eksperter har sagt det kan ta ti til femten år før området er friskmeldt, sier hun.

Kritikken støttes av dyrevernsorganisasjonen NOAH.

– Vi ser ikke hvordan noen kan stille seg faglig bak en slik diagnostisk nedskyting, når man uansett ikke får noen sikkerhet mot smitte. Det er lite forenelig med prinsippet om dyrs egenverdi, sier NOAH-leder og veterinær Siri Martinsen.

Hun mener den relativt raske flyttingen tyder på at det er jaktinteressene i området som prioriteres over dyrevelferd.

Viser til risikovurderinger

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) sier hun mener det er forenelig med prinsippet om dyrs egenverdi å skyte så mange dyr, selv om sykdom ikke er påvist.

– Skrantesyke er en svært alvorlig sykdom for hjortedyr som fører med seg stor lidelse og sikker død. Det er nå vi har mulighet til å redde villreinbestanden, og det er myndighetenes klare mål. Det eneste vi vet med ganske stor sikkert, er hvordan det går hvis man bare venter. Den metoden er grundig utprøvd i Nord-Amerika med et dramatisk resultat. Når det gjelder dyrs egenverdi handler det ikke bare om enkeltdyr, men også hva som er til flokkens beste, skriver Bollestad i en epost til NTB.

Når det gjelder frykten for at det store uttaket av storbukker kan skade dynamikken i flokken, sier Bollestad at hun forholder seg til ekspertene i Miljødirektoratet, som sier at villreinens reproduktive økologi er ganske robust for å takle skjeve kjønnsforhold i en kortere periode.

Når det gjelder flyttingen til Nordfjella, viser Bollestad til at fagekspertisen har anslått en brakkleggingsperiode på fem år før villrein kan føres tilbake.

Mer fra Dagsavisen