Bibliotekene har bøker til utlån, men i stadig større omfang også andre medier. FOTO: BERIT ROALD/NTB SCANPIX

Bøker til folket

Veien som førte til biblioteker for alle, var brolagt med ideer om folkeopplysning.

I dag finnes bibliotek i alle kommuner. Men et godt bibliotekvesen kom først gradvis i løpet av 1900-tallet.

- En opplyst allmennhet var viktig for vekst og utvikling. Folkebibliotekene var del av det politiske programmet for moderniseringen av Norge, sier førsteamanuensis Øivind Frisvold ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag på Høgskolen i Oslo og Akershus.

 

Treg start

Norge kan ikke sies å ha vært noen foregangsnasjon på feltet. Bøkene kom til landet med kristendommen, og det ble etablert mindre bibliotek i en del kirker og klostre. Men boksamlingene var både små og smale.

Først på 1700-tallet begynte det å bli en del større private boksamlinger i Norge, ifølge boka «By, bok og borger» av Nils Johan Ringdal. På slutten av århundret fantes det trolig rundt 100 større private samlinger med i snitt 1.000 bøker.

Bøker var dyrt, så samlingene var verdifulle. Men selv om samlerne var aldri så glad i bøkene sine, var de opptatt av det allmenne vel, ifølge Ringdal. Mange boksamlinger ble testamentert til det offentlige, slik at flere kunne få nytte av dem.

 

Åpne hyller

Opplysningstidas idealer talte for mer tilgjengelig litteratur. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim var blant institusjonene som først åpnet for offentlig utlån av bøker, i 1766. Men det var ennå et godt stykke igjen før vi fikk noe som kunne minne om dagens folkebibliotek.

Frisvold framhever tre viktige stadier i folkebibliotekhistorien. Det første stadiet var leseselskapene som kom på 1700-tallet: Bokforeninger for betalende medlemmer, men også fattige fikk låne.

På 1820-1830-tallet kom allmuebibliotekene. Henrik Wergeland og Eilert Sundt var blant de fremste pådriverne for slike offentlige boksamlinger rundt om i landet. Som hos leseselskapene ble det samlet en del nyttig litteratur, men i almueboksamlingene fikk også noe skjønnlitteratur innpass.

Den mest spennende perioden startet rundt 1890, mener Frisvold. Bibliotekene fikk ny vind i seilene. Vinden kom fra USA, som hadde en sterk folkebibliotekbevegelse. Idealet var offentlige gratisbibliotek med åpne hyller og bredt utvalg. I USA fantes det også en bibliotekarutdanning.

- Ideene spredte seg fort. Ikke bare mellom USA og norske byer, men mellom by og land i Norge. På denne tida skjøt utlånstallene i været, sier Frisvold.

Den første «bibliotekrevolusjonen» kom ved Deichmanske bibliotek i hovedstaden. Biblioteket, som åpnet allerede i 1785, ble fra 1898 grundig modernisert og kunne gi oppdatert kunnskap om og for det nye samfunnet. Biblioteket ble også en pioner innen litteratur- og kulturformidling for barn og ungdom.

I 1902 gjennomførte staten en stor bibliotekreform. Den første bibliotekloven kom i 1935, og kommunene ble så pålagt å ha folkebibliotek med gratis utlån.

 

Moderne bibliotek

- Biblioteket har en sterk posisjon i folks dagligliv. Det skiller seg fra andre offentlige institusjoner ved at det er noe vi bruker absolutt hele livet, sier leder Mariann Schjeide i Norsk bibliotekforening.

Men 2014-samfunnet er et ganske annet enn det folkebibliotekene vokste fram i.

- Det er ikke mangel på informasjon i dag. Men det kan være krevende å finne relevant kunnskap, så vi trenger bibliotekarenes ekspertise, sier Schjeide. (NTB tema)