Blir på uriasposten

For første gang snakker Karl Heinrik Melle (52) ut om hvordan han opplevde terrorsaken. Om å bli utskjelt og latterliggjort. Om å vitne for åpent kamera i fem strake timer, og bli eksaminert av fagdommere som gikk langt i å hevde at Melle og kommisjonsleder Tarjei Rygnestad hadde misforstått sin rolle ved å hemmeligholde intern uenighet om de to psykiatrirapportene - og for å bruke begreper som var egnet til å misforstå. Enden på visa ble at dommerne overkjørte Den rettsmedisinske kommisjon - og dømte Anders Behring Breivik til 21 års forvaring i fengsel.

Mediesky

Dagen før Karl Heinrik Melle skulle i vitneboksen i terrorsaken, var hans nærmeste overordnede, Tarjei Rygnestad, blitt omtalt som sakens mest katastrofale vitne. Det senket ikke spenningsnivået før Melle ble eksaminert i fem strake timer.

- Sakens alvor og omfang påvirket meg mest. Den har så mange ofre og kan ikke sammenlignes med noe annet. Hele Norge satt og fulgte med på alt vi gjorde, til og med på TV. Jeg var så skjerpet, sier sunnmøringen.

Da tingrettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen takket Melle ut av vitneboksen var han «jævlig sliten - men det må du ikke skrive.»

- Jeg takket aldri ja til vervet som leder av psykiatrisk gruppe for å komme i avisen eller på TV, men fordi jeg er genuint opptatt av faget. Jeg synes det er ubehagelig å lese om meg selv i mediene uansett, men det er klart det er mye verre når alt som skrives er negativt.

Dagsavisen har forsøkt å få intervju med Melle siden psykiatrisk gruppe rett før jul godkjente den første psykiatrirapporten som konkluderte med at Breivik var utilregnelig og ikke kunne dømmes til straff. Da hadde psykiatrirapporten vært lekket ut til pressen og offentlig kritisert sønder og sammen i tre samfulle uker.

Diskusjonen og uenigheten blant de sju som deltok på møtet i psykiatrisk gruppe ble til overmål ordrett gjengitt i beste sendetid i Dagsrevyen. Kommisjonsleder Rygnestad raste og benektet uenighet. Han anklaget NRK for å avlytte kommisjonen, og ble selv stemplet som paranoid. Rygnestad hadde ikke registrert noe anrop, tok ikke telefonen og snakkket ikke med noen. Han mener dette er sniklytting uansett hvordan man har klart å få kontakt med telefonen. 53 minutter av det over fem timer lange møtet gå for åpen mikrofon.

- Det var uvanlig mye støy i de dagene.

Det gikk et gisp av sjokk og vantro gjennom landet da Den rettsmedisinske kommisjon godkjente rapporten uten én vesentlig bemerkning. Så viste det seg at flere medlemmer hadde bemerkninger likevel, bare ikke så vesentlige at de skrev det - eller lot retten bli kjent med dem. Ikke før Karl Heinrik Melle inntok vitneboksen.

Beklager tvetydighet

- Vi tar selvkritikk for å ha brukt formuleringer dommerne opplevde som tvetydige. Begreper som «å ta til etterretning», «ingen vesentlige mangler eller bemerkninger» kan tolkes på flere måter. Jeg aksepterer at andre mener vi har tatt feil. Mye av kritikken mot oss har vært saklig og fornuftig, men med det bakteppet som har vært i det offentlige rom, har også fornuftige ting blitt uheldig presentert. Gjentatte ytringer med spekulasjoner om motivene våre kan lett oppfattes som usaklige, sier Melle.

- Du overtok som leder i en nødsituasjon da psykiater Synne Sørheim trakk seg på dagen i desember 2010. Du kunne trukket deg som leder i april i år - etter massiv kritikk i fem måneder. Hvorfor i all verden vil du deg sjøl så vondt som å ta gjenvalg?

- Det var vanskelig å gå av midt inni denne saken, men jeg har ikke følt meg pressa til å fortsette. Vi må ta lærdom av det som har skjedd. Jeg vil være med på å forbedre rettspsykiatrien, sier Melle som i likhet med Tarjei Rygnestad fortsetter som leder i tre år til.

- Slik jeg leser dommen er den største kritikken hva som kan oppfattes som vesentlige mangler og bemerkninger. Det er en praksis som har utviklet seg i kommisjonen. I samarbeid med domstolen må vi se på om det kan gjøres en bedre grenseoppdragning. Vi er jo låst av straffeprosessloven, men må se om det er andre måter å gi skriftlig tilbakemelding til retten på. De sakkyndige skal være rettens rådgivere, ikke forvirre, sier Melle som imøteser en evaluering av rettspsykiatrien. Han er opptatt av at lovkommisjonen vurderer lov om psykisk helsevern og straffegjennomføringsloven - ikke bare straffeloven og straffeprosessloven.

Småbarnsfaren som ved siden av vervet i rettspsykiatrisk gruppe har full jobb som psykiater og avdelingssjef på Brøset i Trondheim, har hatt et ekstremt arbeidskrevende år. Det hadde ikke gått uten at samboeren har tatt det største løftet på hjemmefronten. Kommisjonen behandler cirka 500 saker i året, og saksbehandlingen har pågått parallelt med terrorsaken.

Forbedringsforslag

Forslag som har kommet er at de to sakkyndige skal skrive erklæringer hver for seg og tilkjennegi sin uenighet i retten. At kommisjonen må bruke flere ord når de kvalitetssikrer erklæringene. Og hyppigere bruk av døgnkontinuerlig observasjon ved innleggelse på sykehus.

Melle er sjef på en av de to psykiatriske avdelingene som har gjort flest slike observasjoner og er ikke negativ til det.

- Sånn sett har jeg en egeninteresse. Du snakker med en mann med flere hatter. Jeg har vært sakkyndig i retten siden 1993 og tipper at jeg har skrevet flere hundre rettspsykiatriske erklæringer. Når jeg sitter i kommisjonen blir det lite rettspsykiatri på meg. Men fritidsproblemer har jeg ikke lenger, forsikrer Melle.