Blir enda dårligere i matte

Den nasjonale oversikten fra Utdanningsdirektoratet viser en betydelig nedgang i elevenes karakterer i matematikk sammenlignet med forrige skoleår. Oversikten gjelder både de offentlige og private skolene.

Snittet gikk ned

Verst står det til hos elever som går allmennfaglig påbygg. En svært stor andel av disse elevene – nærmere 40 prosent – strøk på skriftlig eksamen denne våren. Karaktergjennomsnittet har gått ned med 0,4 karakterpoeng fra forrige skoleår.

Også en stor andel av elevene som velger praktisk matte første året på videregående, strøk til eksamen.

Bare 16,4 prosent av disse elevene ligger på karakter fire.

Snittet i praktisk matte gikk ned 0,5 karakterpoeng forrige skoleår, og ytterligere 0,1 karakterpoeng ned dette året. Heller ikke teoretisk matte er unntatt den negative utviklingen. Her er nedgangen på 0,3 karakterpoeng.

Videreutdanning er nøkkelen

Stortingsrepresentant i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Svein Harberg (H) mener utviklingen er skremmende.

– Dette er grunnleggende kunnskaper som elever behøver for å klare seg videre i studier og i arbeidslivet. Det er en trend vi må gripe fatt i for å få snudd, og det er tydelig at vi må lenger tilbake i skolesystemet for å finne roten til problemet, sier Harberg.

Harberg mener at sterkere satsing og mer direkte tiltak knyttet til realfagene må til for å snu utviklingen. Kunnskapsdepartementet har lansert flere kampanjer for å bedre elevenes mattekunnskaper, blant annet gjennom opprettelsen av Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen, Vitensentrene og virtuell skole i matematikk. Andre tiltak er avskriving av studielån, videreutdanning for realfagslærere og utdeling av Abelprisen og Holmboeprisen.

Positive tiltak

Harberg mener alle disse tiltakene bidrar til en mer positiv utvikling, men mener at den største svikten er at regjeringen ikke bevilger nok penger i statsbudsjettet til etter- og videreutdanning av lærere.

– Det er mange positive tiltak som settes inn på området, men å opprette et senter for matematikk bidrar ikke direkte til at elevenes mattekunnskaper heves. Sju av ti lærere sier selv at de har behov for videreutdanning for å gjøre en god jobb i klasserommet, og da er det viktig å legge til rette for dette. Mens regjeringen ga 1.700 lærere muligheten til å ta videreutdanning i statsbudsjettet for 2012, ønsket vi i vårt alternative statsbudsjett å legge til rette for at hele 4.000 lærere kunne få mulighet til dette, sier Harberg.

Sjokkert

Lærer, foredragsholder og forfatter Håvard Tjora er sjokkert over utviklingen.

– Vi lærere må ta innover oss at dette er den situasjonen vi er i i dag. Elevenes dårlige mattekunnskaper er ikke noe som kun gjelder videregående utdanning, dette er en gjennomgående tendens i hele utdanningsløpet. Ungdommene kan besvimende lite matematikk i dag, sier Tjora.

Tjora legger vekt på at denne utviklingen bærer med seg en rekke negative konsekvenser.

– Matematikk er helt essensielt for en rekke yrkesgrupper. Framtidens sykepleiere må kunne medisinregning, og fremtidens snekkere må kunne grunnleggende matematikk. For ikke å snakke om i dagliglivet, hvor det lønner seg å ha en viss peiling på grunnleggende matematikk, sier Tjor.