Blant Europas dårligste på klimakutt

Med seg i bagasjen til klimatoppmøtet i Paris har klimaminister Tine Sundtoft og den norske delegasjonen et mål om at Norge skal redusere klimagassene med minst 40 prosent i 2030, sammenlignet med 1990-nivå.

Men det er et stykke igjen før Norge kommer dit.

Mens Norge i 1990 slapp ut 52 millioner tonn CO2, har vi på 24 år heller økt, enn kuttet våre utslipp. I fjor slapp Norge ut 53,8 millioner tonn CO2. Det er en økning på 3,46 prosent fra 1990-nivået.

LES OGSÅ: Europa kan bli 100 prosent fornybart i 2030

Dårligst i Europa

Sammenlignet med andre europeiske land er Norge blant de dårligste til å kutte utslipp:

• En fersk, sammenlignbar statistikk for utslippskutt hos EU-land, viser statistikk fra 1990 og fram til 2012. Kun Slovenia, Østerrike, Malta, Kypros, Spania og Hellas har høyere utslipp i 2012 enn i 1990.
• Andre land, som Storbritannia, Tyskland og Danmark, har alle fått kuttet utslippene sine med rundt 25 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Sverige har fått ned utslippene med over 20 prosent.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Klimaforliket

Ifølge målsettingene i Stortingets klimaforlik, skal Norge kutte utslippene med 30 prosent i 2020. Det betyr at de norske klimautslippene må ligge mellom 45–47 millioner tonn CO2. Det er imidlertid ikke den retningen Norge går:

Fremskrivninger utarbeidet av Finansdepartementet viser heller at hvis vi fortsetter som i dag, vil Norge slippe ut 54,9 millioner tonn i 2020. I 2030 vil utslippene være på 52,5 millioner tonn, hvis man holder utenfor CO2-opptak i skog gjennom regjeringens skogsatsing.

Denne uka sa statsminister Erna Solberg til VG at det kan være vi ikke når målet i 2020.

LES OGSÅ: Vi er bekymnret for klimaet, men overlater jobben til politikerne

91 prosent økning

Den største kilden til norske utslipp er olje- og gassutvinning. Ifølge SSB sto dette for 27 prosent av våre totale klimagassutslipp i 2014. De årlige utslippene fra olje- og gassutvinning har økt med hele 91 prosent siden 1990.

– I samme periode har også produksjonen økt kraftig. Vi forsyner verden med olje og gass, og da får vi store utslipp. Men petroleumsindustrien betaler høye CO2-avgifter, sier klimaminister Tine Sundtoft.

– Det er mulig å redusere utslippene med ekstra innsats, og hvis industrien selv er ambisiøs. Regjeringen er opptatt av at selskapene velger energieffektive løsninger. Vi skal fortsatt ha sterke insentiver til utslippskutt i denne sektoren.

– Hvorfor er vi ikke like flinke som Sverige, Danmark og Tyskland?

– En åpenbar forskjell på Norge og de andre landene er at vi har stor olje- og gassvirksomhet. Dessuten er nesten all norsk energiforsyning fornybar vannkraft. Vi har dermed ikke hatt samme mulighet som andre til å kutte utslipp ved å gå fra fossile brensler til fornybar energi, sier Tine Sundtoft.

Hun mener utslippene hadde vært langt høyere uten klimatiltakene som er gjennomført.

– Men det er ingen tvil om at Norges utslipp må ned.

– Vil vi klare å nå målet satt i klimaforliket?

– Vi arbeider for å nå målet, men det er krevende. Mange av tiltakene vi setter i verk nå, vil kanskje ikke få effekt før om mange år. Men målet står fast, sier Sundtoft.

LES OGSÅ: Klimapenger til milliardselskap