KRITISK: Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, er kritisk til E-tjenestens praksis.

Bjørn Erik Thon om E-tjenesten: – Uholdbart

Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, sier det er «lite tilfredsstillende» at E-tjenesten tilsynelatende i en årrekke har samlet persondata om nordmenn samtidig som lovverket på feltet er uklart.

 

NRK avslørte torsdag at Etterretningstjenesten har en såkalt lyttestasjon i militærleiren Eggemoen utenfor Hønefoss, som i årevis har samlet inn og lagret persondata fra telefonsamtaler og sosiale medier.

Formålet med lyttestasjonen E-tjenesten har bygd opp på Eggemoen, er å verne Norge mot terror, avdekke terrorister, og overvåke satellittkommunikasjon for å støtte norske styrker på oppdrag i utlandet.

Antennene er derfor rettet mot personer i utlandet. Men dersom disse er i kontakt med personer som befinner seg i Norge, følger informasjonen disse legger igjen med i E-tjenestens innsamling.

Den har E-tjenesten både lagret og søkt i.

– Vi er her på et område med overvåkingshjemler hvor det ikke kan være noen uklarhet i hva som er lov og ikke. Nå har EOS-utvalget ikke konkludert med at loven er brutt, men i utvalget er de usikre på om denne praksisen har tilstrekkelig dekning i lovverket, sier direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, og legger til:

– Det er helt vesentlig med presisjon og tydelighet i lovverket. For meg er det uholdbart at det ikke er det, når det er snakk om innsamling av personlig data som sier mye om hvordan vi lever livene våre.

Fikk du med deg denne? Venstres Abid Raja, visepresident på Stortinget, ber egen regjering komme på banen for å avklare om Etterretningstjenesten har brutt norsk lov.

E-sjefen: Ikke lovbrudd

Dagsavisen har forsøkt å nå sjefen for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, uten å lykkes.

I en kronikk på nrk.no fredag avviser han bestemt at E-tjenesten bryter norsk lov, og han mener at «gjeldende lov hjemler at tjenesten kan «oppbevare» informasjon om norske personer dersom informasjonen har direkte tilknytning til ivaretakelsen av tjenestens oppgaver, så lenge formålet med oppbevaringen ikke er å drive fordekt innhenting rettet mot de norske personene».

Like tydelig er imidlertid ikke lederen for EOS-utvalget, Eldbjørg Løwer.

Det stortingsoppnevnte utvalget er satt til å kontrollere de hemmelige tjenestene.

– Det vi har stilt spørsmål om, er om innhenting, lagring og søk i slik data er tilstrekkelig hjemlet i loven om Etterretningstjenesten slik den er i dag. Det har E-tjenesten et annet syn på, sier Løwer til Dagsavisen.

I loven heter det blant annet: «Etterretningstjenesten skal ikke på norsk territorium overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske fysiske eller juridiske personer».

– Vi vet at det er innhentet og lagret slik informasjon. Men det var da vi ble klar over at det ble søkt i disse arkivene, at vi stilte spørsmål om praksisen. Det ga vi uttrykk for i en særskilt melding i 2016, sier Løwer.

– Er denne innhentingen, lagringen og søk i opplysninger om nordmenn som befinner seg i Norge i strid med loven?

– I den særskilte meldingen pekte vi på særlig to forhold: For det første om innhenting av metadata som kan inkludere kommunikasjon tilhørende nordmenn i Norge. Vi ba Stortinget vurdere om det er tilstrekkelig hjemmel for denne innhentingen. Og for det andre mente utvalget at E-tjenestens søk i lagrede metadata knyttet til nordmenn i Norge står i et problematisk forhold til e-loven.

– I strid med Grunnloven

EOS-utvalget tok opp E-tjenestens praksis i en melding til Stortinget i 2016, og ba om en avklaring av lovverket. Forsvarsdepartementet har varslet at en ny lov om E-tjenesten skal sendes på høring i 2018.

– Vi har ingen sanksjonsmuligheter overfor e-tjenesten utover at vi kan anmode om at den justerer sin praksis, eller kritisere den for å bryte loven. For å kunne slå fast det når det gjelder dette, må vi vite hvor grensene i lovverket går. Det gjør vi ikke i dette tilfellet, sier Løwer.

Thon i Datatilsynet mener på sin side at E-tjenestens aktivitet er på gal side av loven.

– Mye tyder på at dette er i strid med Grunnloven. De har ikke klare nok hjemler, og det er ikke regulert på en så god måte som det burde vært. Ser vi på dette i et menneskerettighetsperspektiv, så oppstår ikke lovbruddene når dataene brukes, men når det samles inn. Det er altså innsamlingen som er problematisk, sier han.

Statsråden: – Grei kontroll, god garanti

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) fremhever at EOS-utvalget ikke har funnet noen brudd på norsk lov ved E-tjenestens aktivitet på Eggemoen.

– Jeg kan ikke kommentere de tekniske tingene de gjør der. Men EOS-utvalget har ikke konkludert med brudd på norsk lov, eller funnet noe å kritisere. Det er en grei kontroll og en god garanti, mener Høyre-statsråden.