Innenriks

Biskopen vil ikke legge fram hemmelig granskingsrapport

På biskop Bernt Eidsvigs ordre ble Oslo katolske bispedømme gransket av Den katolske kirkes «statsadvokat», etter anklagene om medlemsjuks. Nå nekter Eidsvig å offentliggjøre rapporten.

Høsten 2014 avslørte Dagbladet medlemspraksisen i Oslo katolske bispedømme (OKB). I februar 2015 ble kirka anmeldt – først av en ansatt, deretter av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som administrerer den aktuelle tilskuddsordningen for trossamfunn.

Samtidig var kirka i gang med å granske seg selv.

På biskop Bernt Eidsvigs ordre gjennomførte «statsadvokaten» i Den katolske kirke, pastor Paul Gargaro fra Det skotske tribunal, noe Eidsvig selv omtalte som «en kritisk gjennomgang av vår praksis ut fra en kirkerettslig og etisk vurdering».

Praksisen biskopen siktet til, førte til at kirka i perioden mellom 2010 og 2014 registrerte titusenvis av intetanende personer som medlemmer, for så å kreve offentlig støtte basert på medlemstallene.

Intensjonen var at interngranskingen, som kan kaste lys over den omstridte medlemsregistreringen, skulle offentliggjøres.

Men nå nekter bispedømmet.

«Arbeidsdokument»

Kommunikasjonssjef i OKB, Hans Rossiné, skriver i en e-post til Dagsavisen at kirkens «vurdering er at Gargaro-rapporten er et internt arbeidsdokument».

– Prosessen rundt rapporten kom ikke fram mot en sluttføring, delvis som en følge av at prosessen gikk videre til domstolene. Det vil derfor ikke være naturlig å dele ut et internt arbeidsdokument som også ble utarbeidet på et tidlig stadium i saken, heter det videre.

Rapporten, og spørsmålet om offentliggjøring, ble imidlertid omtalt på en annen måte av daværende administrasjonssjef Lisa Wade overfor Vårt Land i mars 2015:

– Gargaro har trukket sine konklusjoner, men han ønsker å vente til politiet legger sine resultater fram før hans rapport blir offentlig, sa daværende administrasjonssjef Lisa Wade til Vårt Land 15. mars 2015.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ber om åpenhet

For det var alltid en forutsetning at rapporten skulle offentliggjøres, opplyser flere til Dagsavisen.

– Rapporten ble til i en svært krevende situasjon internt i OKB. Den skulle ta opp de indrekirkelige sidene ved saken, inkludert moralske og etiske aspekter. De som snakket med Gargaro, gjorde det for at saken skulle belyses fra flere sider. Det var en forutsetning at rapporten skulle offentliggjøres, sier Ingrid Rosendorf Joys til Dagsavisen.

Hun var samfunnskontakt i bispedømmet i tida da den omstridte medlemsregistreringen pågikk, og som én av flere tok hun saken opp med biskopen. Joys skiftet senere jobb.

26. februar gikk politiet uanmeldt inn på flere adresser tilknyttet bispedømmet, og tok beslag i dokumenter, e-poster og annet som kunne belyse det mistenkte medlemsjukset.

Dagsavisen er kjent med at Gargaro-rapporten ikke var blant politiets beslag, selv om den etter det Dagsavisen forstår blant annet inneholder intervjuer med flere som kjente til medlemsregistreringen.

Granskingen ble avsluttet 27. februar 2015, og kort tid etterpå sendte Gargaro den endelige rapporten til biskop Eidsvig.

– Nå er rapporten ferdig, og da er det en selvfølge at den offentliggjøres nå. Mangel på åpenhet og transparens har vært en medvirkende årsak til uføret. Åpenhet må være en ledestjerne for arbeidet i OKB framover, sier Joys.

Hun får følge av Anne Bente Hadland, som er priorinne – øverste leder – ved Sta. Katarinahjemmet på Majorstua i Oslo.

– Jeg synes rapporten burde offentliggjøres. Det var forutsetningen. Det var også meningen at biskopen skulle treffe tiltak basert på rapporten, og en burde få vite hvilke tiltak han har, eller ville, iverksette. Det er rimelig å forvente, sier Hadland.

– Nesten uvirkelig

Professor og teolog Ola Tjørhom, som selv er katolikk, har vært en kritisk røst til OKBs håndtering av den betente medlemssaken. Tjørhom er ikke i tvil:

– Dette er et klart tegn på at det ligger noe i rapporten som de ikke vil skal komme fram, sier han til Dagsavisen.

– Det som forundrer meg, er at OKB virker frikoblet fra det som burde være viktig for en kirke – det moralske. Denne saken har vært preget av halvdårlige forklaringer, og hele veien har OKB oversett det moralske. Det er ingen tvil om sakens realiteter, og det er nesten uvirkelig at kirken ikke har vært i stand til å ta dette inn over seg.

Kreves for minst 40. mill.

Når OKB møter i Oslo tingrett i dag, er det for andre gang i forbindelse med medlemsjukssaken.

Etter at Fylkesmannen i Oslo og Akershus i 2015 konkluderte med at katolikkene hadde jukset og fått utbetalt for mye offentlig støtte, krevde staten 40,5 millioner kroner tilbake. OKB svarte med å innlede en sivil sak mot staten, i et forsøk på å få vedtaket om tilbakebetaling ugyldiggjort.

17. februar i år falt dommen – staten fikk medhold i tingretten.

Samtidig som katolikkene aksepterte å starte tilbakebetalingen, anket de tingrettsdommen. Ankesaken kommer opp sommeren 2018. Samtidig går det en prosess der norske kommuner krever det kommunale tilskuddet, som kommer i tillegg til det statlige, tilbakebetalt. Samlet krav mot kirka kan altså komme opp mot 80 millioner kroner.

Straffesaken som starter i dag, kunne imidlertid hatt et langt verre utgangspunkt for kirka.

Droppet biskop-tiltale

Da Oslopolitiet åpent etterforskning, siktet de bispedømmet, biskop Eidsvig og den daværende økonomen for grovt bedrageri av 50 millioner kroner. Men statsadvokaten, som overtok saken fra Oslopolitiet, konkluderte med at siktelsen mot biskopen måtte henlegges på bevisets stilling. I en pressemelding skrev førstestatsadvokat Kristian Jarland at han hadde: «under noe tvil kommet til at Eidsvig ikke hadde en så klar forståelse av medlemsregistrerings-praksisen at det er grunnlag for å ilegge ham et personlig strafferettslig ansvar for ikke å ha grepet inn og stoppet/endret denne».

Det er på det rene at biskopen i lang tid før avsløringen kjente til praksisen. Den ble også internt i kirka vurdert som såpass problematisk at Norsk katolsk bisperåd, bestående av biskopene Eidsvig i Oslo og Berislav Grgić i Tromsø, i 2013 fattet et vedtak om å endre medlemspraksisen. Vedtaket ble imidlertid ikke fulgt opp.

Mer fra Dagsavisen