Bille gjenfunnet etter 100 år

– Orthotomicus longicollis heter sjeldenheten, forteller Sigve Reiso i BioFokus, som gjorde funnet av barkbillen sammen med Stefan Olberg i skogområdet Ramsås-Hea ved Follsjå i Notodden.

Barkbillen er for øvrig ikke den eneste sjeldenheten i samme område. BioFokus, som i 25 år har jobbet med kartlegging av naturverdier i skog, har nå påvist så mye som 42 rødlistearter der.

Slik ser den ut, den lenge antatt utdødde barkbillen, som i august ble gjenfunnet i et skogområde i Notodden kommune i Telemark.

– Mister leveområder

Det har skjedd til tross for at tidligere kartlegginger av de fleste eiendommene i samme område, ikke har avdekket noe i nærheten av et slikt artsmangfold, ifølge Reiso.

Disse kartleggingene er det skogbruket selv som har gjort, i likhet med hva som er tilfellet før hogst igangsettes andre steder.

– BioFokus har tidligere dokumentert en trend over hele landet som viser at skogbrukets miljøkartlegginger kun fanger opp 14 prosent av miljøverdiene fagbiologer anser som viktige. I Follsjåregionen tyder mye på at andelen er enda mindre, sier Reiso.

Dette får blant annet følgende konsekvenser, advarer BioFokus:

Svært mange unike naturtyper blir hogd, og truede arter mister sine leveområder.

Feil områder blir foreslått for frivillig vern fordi grunneiere ikke kjenner miljøverdiene på eiendommene sine.

Stortingets og regjeringens ambisjoner om å sikre naturmangfoldet blir undergravd, fordi det er et stort sprik mellom politiske målsettinger og hva som faktisk skjer i skogen.

Sigve Reiso i BioFokus.

– Kun ett funn

Funnet av den antatt utdødde barkbillen, synes å bekrefte at norske skoger skjuler langt mer enn man skulle tro ved første øyekast.

– I følge Artsdatabanken foreligger det kun ett funn av Orthotomicus longicollis fra Norge, belagt av Georg Münster ved Kongsberg på begynnelsen av 1900-tallet, forteller Reiso.

– Siden det har ingen sett snurten av billen, og den er derfor blitt vurdert som regionalt utdødd i rødlistearbeidet.

– Hva bør gjøres for å sikre denne barkbillen og andre lignende rødlistearter gode levevilkår i årene framover?

– Det aller viktigste er å få kunnskapsgrunnlaget på plass, slik at myndigheter og skogeiere kan drive en kunnskapsbasert forvaltning, svarer Reiso.

– Snauhogst og aktiv planting av gran, som er vanlig praksis på mye av arealet i dag, er naturlig nok ikke forenlig med å ivareta artsmangfoldet av arter knyttet til gammel furuskog, fortsetter han.

– Sterke bestander av gammelskogsarter trenger store arealer med gammel skog. Det er nettopp derfor artene har overlevd akkurat her, påpeker han.

I stedet opplever Reiso en foruroligende utvikling, blant annet i området hvor barkbillen ble funnet.

– Skogen ved Follsjå har kanskje hatt mer eller mindre samme utseende og artsmangfold siden furuskogen etablerte seg i landet etter istiden, men blir i dag gjort om til et landskap av ungskog og triviell plantasjeskog, uegnet som bosted for det spesielle artsmangfoldet av gammelskogsarter som er funnet her, konstaterer han.

Snauhogst, slik som her i Notodden, kan gjøre tilværelsen vanskelig for mange allerede truede arter, påpeker BioFokus.

Avviser kritikken

Rådgiver Hans Asbjørn Sørlie i Norges Skogeierforbund, avviser at skogbrukets miljøkartlegginger er mangelfulle.

– BioFokus og vi bruker to ulike metoder for miljøregistrering, som har forskjellig formål. BioFokus velger å framstille sin metode som fasit, på tross av at Stortinget ikke lenger har tillit til metoden og den derfor ikke vil brukes i framtidig offentlig kartlegging.

– Dere har nok kunnskap?

– Vi har etterspurt bedre kunnskap om hvor de truede naturtypene er, og det får vi nå gjennom Miljødirektoratets kartlegging etter ny metodikk.

– Mister truede arter leveområder når skog hogges?

– Det er klart at hogst endrer leveområder lokalt. Forskning viser at det viktigste for artene er at egnede livsmiljøer finnes i skogen over tid, slik at artene evner å spre seg til og etablere seg på nye steder. De siste 100 årene har vi fått langt mer av viktige livsmiljøer for truede og sjeldne arter.

– Hva med at BioFokus er kritisk til snauhogst og planting av gran?

– Flatehogst representerer en forstyrrelse, arter som lever i skogen er tilpasset naturlige storskala forstyrrelser som branner og stormfellinger. Gran har vi naturlig mye av i Norge, selv om vi planter en del gran får vi stadig mer løv- og furuskog.

Fakta: 2.355 truede arter i Norge

• I Norsk rødliste for arter 2015 er det oppført 4.438 arter.
• Av disse er det 2.355 som er klassifisert som truet og 1.235 som nær truet.
• Skog er den naturtypen i Norge med flest arter. 48 prosent av de truede artene lever utelukkende eller delvis i skog.
• I skog er det flest truede  sopper (353 arter), biller (230 arter), tovinger, i betydningen mygg og fluer (128 arter) og lav (124 arter).
• Arealendringer er den største trusselen mot det biologiske mangfoldet, og dermed også den viktigste årsaken til at arter kommer på rødlista, går det fram av nettsidene til Miljødirektoratet.
• Hele 90 prosent av de truede artene antas å være negativt påvirket av arealendringer.
• Kommersielt skogbruk oppgis som påvirkningsfaktor for 41 prosent av de truede artene.