– Man må ikke glemme fotgjengerne. Det har ingen organisasjon og roper kanskje ikke så høyt, men å gå er tross alt den nest mest brukte transportmåten i Oslo, sier direktør i Klimaeten, Heidi Sørensen, med henvisning til Oslo kommunes nye klimaundersøkelse.

Bilbruken går i oppløsning

Oslofolk er bokstavelig talt villige til å gå langt for å redde klimaet og miljøet.

Innenriks

 

Det går fram av den nye utgaven av den årlige klimaundersøkelsen til Oslo kommune:

* Så mange som 27 prosent av de spurte, opplyser at de vanligvis går til jobb.

* Til sammenligning er det 20 prosent som vanligvis kjører bil til jobb, og 11 prosent som vanligvis sykler dit.

* Bare én transportmetode brukes mer til jobben enn gange. Det er å reise kollektivt, men også det innebærer gjerne å ta beina fatt.

– Gange utgjør en vesentlig etappe av kollektivreisen siden vi går til og fra holdeplassen, påpeker Lillebill Marshall, som er kontaktperson for gangtrafikk i Statens vegvesen Region øst.

Les også: Ikke alt er like bilfritt

Vil gå enda mer

Norges Gang- og Mosjonsforbund gikk over i historien i 2009, men nå kan det synes som om det kanskje var en forhastet beslutning.

* Hele 77 prosent av de spurte i den nye klimaundersøkelsen, mener det er sannsynlig at de kommer til å gå mer i de to kommende årene.

* Slike ambisjoner har de til tross for at forholdene ikke er optimale for fotgjengere i Oslo. Hele 75 prosent mener nemlig at det bør legges bedre til rette for gående.

* Det er også slik at 53 prosent mener at framkommeligheten for gående og syklister, bør prioriteres foran framkommeligheten for bilister.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nasjonal gåstrategi

Den som går inn på nettsidene til Statens vegvesen, vil oppdage at Norge har en egen nasjonal gåstrategi. Den kom på plass i 2012, før noe annet land gikk like langt for å fremme mer gange.

Strategien har to hovedmål:

1. Det skal være attraktivt å gå for alle.

2. Flere skal gå mer.

Dette skal oppnås blant annet ved at:

* Hensynet til gående innarbeides i all planlegging og utbygging.

* Gangveier og fortau er tilgjengelige og framkommelige hele året.

* Fotgjengernes trygghet, sikkerhet og framkommelighet prioriteres i trafikken.

Likevel viser tall fra Oslo politidistrikt at det ennå på ingen måte er trygt og sikkert å være fotgjenger. I fjor ble 109 forgjengere skadet i trafikkulykker i Oslo, ni flere enn året før.

– Hvorfor må vi gå mer, Lillebill Marshall i Statens vegvesen?

– Det begynner å bli trangt om plassen i byene. Dette har jo også et klimaperspektiv, og så handler det i tillegg om folkehelsa, svarer Marshall.

Hun påpeker at potensialet er stort.

– Mange av bilturene er korte og vi kan da velge å gå istedenfor å kjøre bil. På landsbasis er 30 prosent av turene på under 3 kilometer.

Les også: Slik vil bilbruken endre seg

Saken fortsetter under bildet.

 

«Transportarbeidet vi utfører til fots er 2,5-3 ganger så stort som det vi utfører på sykkel», heter det i Nasjonalt gåregnskap 2016, utgitt av Statens vegvesen. Foto: NTB scanpix

– Tar lite hensyn

Seniorrådgiver Helge Hillnhütter i Multiconsult har i 15 år jobbet med byplanlegging og hva som må til for å å få folk til å gå mer. Han er lite imponert over hva som så langt er gjort for å fremme bruken av undersåttene.

– Til tross for at gåing har mange positive samfunnsmessige effekter, har planleggingssystemet generelt tatt lite hensyn til fotgjengere. Gåing er ikke i fokus og har blitt undervurdert i flere tiår.

Dette er noe av det som gjøres feil i norske byer, ifølge Hillnhütter:

* Fotgjengere må finne seg i omveier og lange, kjedelige ramper med anstrengende høydeforskjeller, når de skal krysse bilveier.

* Underganger kan oppleves som utrygge fordi de gjerne er mørke, kalde og lite attraktive.

* Det er ikke uvanlig med omveier på 60-80 meter for å komme til nærmeste fotgjengerfelt.

* Gåturer til holdeplasser er ofte kortere enn 300 meter. En omvei på 60-80 meter som forlenger gåturen til holdeplassen, kan i verste fall redusere bruken av den med 35 prosent.

* Fotgjengere må vente for å kunne krysse bilveier.

Les også: Ny trikkeplan i Oslo

– Levende og attraktiv

Oddrun Helen Hagen forsker på byutvikling og bytransport ved Transportøkonomisk institutt.

– Hvorvidt folk velger å gå er i stor grad avhengig av avstandene som skal tilbakelegges, men også kvaliteten på omgivelser og infrastruktur spiller en rolle for om man velger å gå, sier hun i tråd med Hillnhütters observasjoner.

– At flere går bidrar både til bedre bymiljø og byliv og bedre folkehelse, fortsetter TØI-forskeren.

– Det å få flere til å gå er derfor viktig for å nå nasjonale målsettinger knyttet til nullvekst i persontransport med bil, men også for å nå målet om levende og attraktive byer.

Les også: Har allerede skrotet bilen

33d

Derfor er det smart å gå

Seniorrådgiver Helge Hillnhütter i Multiconsult, mener det er mange gode grunner til å bruke apostlenes hester oftere:

* Det å gå er noe nesten alle kan gjøre, uavhengig av hva slags fysisk form man er i.

* Det er sunt å gå.

* Det er gratis å gå.

* Gange innebærer ikke støy, utslipp som reduserer lokal luftkvalitet eller utslipp av klimagasser, i motsetning til hva som er tilfellet ved bruk av motoriserte kjøretøy.

* Vanlig gange innebærer ikke noen fare for andre.

* Gange bidrar til sosial interaksjon og til mer aktivitet i byene. 1. mai og 17. mai er ekstremeksemplene på dette.

* Mange fotgjengere bidrar til færre biler og gjør av man gjerne opplever omgivelsene som tryggere.

* Tilrettelegging for flere fotgjengere er dessuten ikke kostbart for kommunene.

Les også: Grünerløkkas paradegate blir ny