Privatklinikken Nordestetics i Litauen ser et marked for «jomfruhinneoperasjon» blant nordmenn og har opprettet en norskspråklig nettside. Bildet er fra Volvat Medisinske Senter i Oslo, hvor man fram til 2006 kunne få «rekonstruert jomfruhinnen».

Betaler 12.000 for ny «jomfruhinne»

Nordmenn tilbys operasjon i Litauen for å få «dyden» gjenopprettet. Ved MiRA-senteret får de av og til henvendelser fra kvinner som vurderer slike inngrep.

 

Det litauiske firmaet Nordestetics mener det er et marked for såkalt jomfruhinneoperasjon i Norge. De har derfor opprettet en norskspråklig nettside, som mellom tilbudene om rumpeløft, fettransplantasjon og brystforstørrelse, reklamerer for «rekonstruksjon av jomfruhinnen».

– Når det gjelder selve inngrepet, så kommer alt an på hvor utslitt jomfruhinnen er. Hvis defekten er liten, så sys kanter av selve jomfruhinnen sammen. Hvis jomfruhinnen ikke finnes lenger, så strammer kirurgene skjedeåpningen, skriver Agne Guigaite, med tittelen «kundeservice representant», i en e-post til Vårt Land.

Advarer mot inngrep

«Ønsket om å rekonstruere jomfruhinnen er ofte kulturelt betinget», skriver de på nettsiden sin, som har norskspråklig kundeservice, lokker med «profesjonelle kirurger» og null ventetid. Prislapp på «ny jomfruhinne»: 12.000 kroner.

Hvor mange nordmenn som foretar dette inngrepet hos dem, vil de ikke oppgi.

– Men veldig mange nordmenn kommer til oss for ulike plastiske og intime operasjoner, og tallet øker hvert år, skriver Guigaite.

Ved MiRA-Senteret, som er et ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, får de av og til henvendelser fra kvinner som vurderer slike operasjoner. Kvinnene får klar tale:

– Vi har en politikk på at det er jentenes eget valg om de ønsker å ha et seksuelt forhold før ekteskapet. Et forhold som er basert på løgn, er uansett ikke et godt utgangspunkt for ekteskapet, sier leder Fakhra Salimi.

Kvinneundertrykkelse

Lederen i Rådet for legeetikk, Svein Aarseth, peker også på flere problematiske sider ved intimkirurgien:

– For det første er den et medisinsk unødvendig inngrep. For det andre er den religiøst betinget og bidrar til kvinneundertrykkelse.

– Kan inngrepet i enkelte tilfeller forsvares?

– Det er vel slik at noen ganger opplever man at det kun finnes dårlige løsninger, men at én løsning framstår som mindre dårlig, sier han.

Fikk tommel opp

Han kjenner ikke til norske klinikker som tilbyr denne type inngrep i dag. Fram til 2005 hadde imidlertid Volvat Medisinske Senter «operativ rekonstruksjon på jomfruhinnen» i katalogen sin. Hvert år la 10- 12 kvinner seg under kniven.

Praksisen gikk ikke ubemerket hen. I 2002 gikk den offentlige debatten så hett for seg at klinikken i en periode stanset operasjonene i påvente av en etisk vurdering.

Da de fikk klarsignal fra Legeforeningen, Sosial- og helsedirektoratet og Fylkeslegen i Oslo, startet de opp igjen.

– Grunnen til at vi sluttet med disse operasjonene, var en etisk vurdering fra ledelsen og legene våre, sier Christian W. Loennecken, sjeflege og medisinsk ansvarlig i Volvat-gruppen.

Appellere til etikken

Fortsatt kan leger i Norge med loven i hånd utføre slike inngrep. Men strengere reguleringer ser ikke leder i Rådet for legeetikk behov for.

– Jeg tror man kommer vel så langt i å appellere til yrkesutøvernes etikk. Dette er ikke noe å ha på CV-en, sier Svein Aarseth.

Forbud har heller ikke leder av Stortingets helse- og omsorgskomité troen på.

– Dersom du lager et forbud mot dette, så er det jenta eller kvinnen i en desperat situasjon som blir rammet, sier Kari Kjønaas Kjos (Frp).

Vil løfte saken politisk

– Men er det greit å løse kulturelle problemer på operasjonsbordet?

– Nei, ikke i det hele tatt, og mitt umiddelbare svar er at dette burde vært forbudt. Men dette er et større spørsmål enn å si ja eller nei til forbud. Vi må se på hele problemstillingen hvordan vi kan løse det og bidra til å rette oppmerksomhet mot det, sier Kjønaas Kjos, som varsler at hun vil løfte saken politisk.

– Jeg ønsker også at dette blir tema i skolen, da fakta om «jomfruhinne» kan hjelpe enkelte jenter som står i dette spørsmålet, sier hun. (Vårt Land)