Innenriks

Bergen jakter fossilfri kremasjon

Å få ned klimautslipp fra kremasjoner er det største grønne enkelttiltaket Bergen kirkelige fellesråd jobber med. Håpet er at legemet skal kunne bli til aske uten bruk av fossilt brensel.

Av: Mattis C. O. Vaaland/Vårt Land 

– Krematoriet er en plass der vi har brukt utrolig mye energi. Det har kanskje ikke vært så stort fokus på det i gamle dager. Det var derfor her det var lettest å kutte. Det er nok ikke mange som tenker på dette, sier kirkebyggssjef i Bergens kirkelige fellesråd, Arne Tveit.

Over hele landet gjør menigheter og fellesråd miljø- og klimavennlige tiltak. Mange vil kanskje være overrasket over at kremasjon er en av klimaverstingene. Ifølge Arne Tveit i Bergen kirkelige fellesråd er det viktigste grønne enkelttiltaket i Bergen de siste årene nettopp knyttet til mindre bruk av fossilfri brensel i kremasjonsprosessen.

Også i Oslo leter man nå etter grønnere alternativer:

– All nedbrytning av døde krever energi. Det viktigste i et miljøperspektiv er hvor «grønn» energien er, sier Lene Mürer, direktør for Gravferdsetaten i Oslo kommune.

Fikk du med deg reportasjen om livet etter døden? – I vår kultur mener jeg at vi benekter døden i den forstand at vi idylliserer ungdommen (+)

Mindre olje

Ifølge Inghild Hareide Hansen, gravplassjef i Bergen kirkelige fellesråd utredes det i dag muligheten for et fossilfritt krematorium.

Ifølge Hansen kommer utslippene i kremasjonsprosessen som følge av at man bruker fossil fyringsolje.

Ovnene som brukes er fra 2010 og har allerede vært gjennom flere oppgraderinger og de får jevnlig vedlikehold.

I 2013 bestemte Bergen kirkelige fellesrådet seg for å begrense bruken av olje i krematoriet. Første målet var 30 liter, etter hvert som en nådde målene satte en seg nye.

Per i dag brukes det i gjennomsnitt 16 liter per kremasjon.

Les også: Bjørn Eidsvåg med selvbiografi: «Spark til kirkens mørkemenn»

Høy reduksjon

Resultatet er at Bergen nå klarer seks kremasjoner per ovn per dag, mot fire før. Dette er utslagsgivende ettersom rundt halvparten av den tilførte energien går til oppvarming av ovnene.

Tommelfingerregelen er at desto mer du kremerer, desto mer effektivt blir drivstofforbruket. Årsaken er at det er oppvarmingen av ovnene som krever energi.

Forbedringer av selve prosessen har også vært med å senke mengden olje brukt under kremasjonsprosessen.

– Vi har nådd grensen for vår virksomhet i dag. Vi må nå konsentrere oss om å holde forbruket lavt, med oppgraderinger av utstyr og opprettholde kompetansen, sier Hansen.

Les også: Stellan Skarsgård i stordrama om Tjernobyl: – Minner om klimakrisen (+)

Etisk og grønt

Ifølge Mürer har bemanningen ved Oslos krematorium på Alfaset jobbet hardt over lang tid for å få ned energibruken knyttet til kremasjonsprosessen.

Alfaset krematorium har fire kremasjonsovner. Det gjennomføres i snitt 20 kremasjoner per dag. Hver kremasjon trenger rundt 18–18.5 liter fossilolje som støttebrensel. Mengden varierer fra kremasjon til kremasjon. Det vil ifølge Mürer gi en miljømessig gevinst å bygge om slik at det blir et renseanlegg per ovn.

– Krematoriet er bare 10 år gammelt, men det er bygget for fossilt brensel. I prosjektet utredes andre muligheter, blant annet biogass, sier hun.

Les også dette debattinnlegget: «I Norge er det gratis å bli født, men det er dødsdyrt å dø» 

Miljøutfordringer

Ifølge Mürer er det ikke bare støttebrensel til kremeringen som presenterer en miljøutfordring, men også ulike typer metall som avgir gasser under forbrenning, samt rester etter at kremeringen er fullført.

– Kvikksølv fra tenner representerer den største utfordringen med tanke på utslipp og røykgasser, sier hun. Dette blir ivaretatt i krematoriet. Problemet med kvikksølv er også tilstede ved kistebegravelser i forbindelse med nedbrytningen i jord.

Hun opplyser om det er satt i gang et større prosjekt hvor det skal vurderes ombygging fra to til fire renseanlegg, samt å bytte ut type støttebrennstoff.

Et renseanlegg er et prosessanlegg for rensing av røykgasser. Røykgassen skal kjøles ned og filtreres i ulike filtre før utslipp til luft. Avfall etter filtrering som for eksempel oppbrukt kull, skal sendes som spesialavfall til godkjent mottak.

(Vårt Land) 

Mer fra Dagsavisen