Berge Furre er død, 78 år gammel. FOTO: Tore Meek/NTB scanpix

Berge Furre er død

Historiker og tidligere SV-leder Berge Furre er død, 78 år gammel.

 

Av David Stenerud, Dag Høie og NTB

Den tidlegare lederen i Sosialistisk Venstreparti Berge Furre sovnet stille inn i går, 11. januar, etter å ha vært syk i lang tid.

Furre ble født på Sjernarøy i Ryfylke, men flyttet til Oslo tidlig i tenårene da hans far døde i 1951, skriver Stavanger Aftenblad.

Den siste tiden bodde Furre på Sofienberghjemmet i Oslo.

MINNEORD: «Den siste av venstresidens gamle høvdinger er død» (Arne Strand)

Sentral politiker

Fra tidlige studieår og gjennom hele sitt voksne liv har Furre spilt en sentral rolle på venstresiden i norsk politikk, både som skribent, taler og tillitsvalgt.

Han var stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti fra 1973 til 1977, og ledet partiet mellom 1976 og 1983.

Berre Furre var leder i SV fra 1976 til 1983, stortingsrepresentant og en av grunnleggerne i partiet. Furre var også ein viktig norsk akademikar, blant annet som professor i historie og teologi. Han var kjent for et bredt engasjement innenfor kultur, kirke og målsak.

– Furre var en høvding

Tidligere SV-leder Kristin Halvorsen karakteriserer Berge Furre som en høvding, ikke bare for norsk venstreside, men i norsk etterkrigshistorie.

– Berge Furre har hatt det privilegiet at han har hatt stor betydning på mange områder. Både på grunn av sin intellektuelle kapasitet og som politiker og historiker. Han hadde en enorm kapasitet, sier Halvorsen til NTB.

Hun trekker fram Furres innsats for å holde Norge utenfor EF i 1972 som særlig viktig. Furre satt i styret i Folkebevegelsen mot EEC.

– Han var også en tydelig stemme for et fredsbudskap og at det fantes en tredje vei mellom stormaktene under den kalde krigen, sier Halvorsen.

Hun karakteriserer SV-politikeren, historikeren og teologen som en tvers gjennom anstendig, raus og interessert person.

– Det som kjennetegnet Berge Furre mest, var hans, raushet og innsikt overfor andre. Han framhevet aldri seg selv, men det ble jo tyst når han tok ordet fordi han ruvet så mye med sin innsikt, analyse og kapasitet, sier Halvorsen.

Lysbakken: – Tenker på familien

– Det er med djup sorg vi har teke imot bodskapen om bortgangen til Berge Furre. Ein bauta i historia til SV og i norsk samfunns- og åndsliv, er borte. Partiet vårt skuldar Berge Furre ei stor takk for den livslange innsatsen hans for rørsla vår og dei verdiane ho står for. Det er ein høvding som har fare bort, seier SV-leiar Audun Lysbakken.

– Berge Furre var ikkje nøgd med berre å vere historikar, han skapte også historie. Vi vil hugse han som ein av dei som skapte den moderne venstresida i Noreg, ein nytenkande og uredd politikar. Han sette spor etter seg på mange område i norsk politikk, frå EU-kamp og landbruk til internasjonal solidaritet og personvern, seier Lysbakken.

Furre var professor i historie ved Universitetet i Tromsø mellom 1985 og 1986. Han var professor i kirkehistorie ved Universitetet i Oslo fra 1991 og har vært medlem i Oslo Bispedømmeråd, samt hatt en rekke andre kirkelige verv.

Berge Furre mottok Fritt Ords pris i 2003 «for uredd og kraftfull bruk av det frie ord i norsk offentlig liv gjennom flere tiår».

– Våre tankar er hjå familien til Berge i dag, og det er i forståing med dei vi no gjer nyhenda om bortgangen offentleg. For meg har Berge Furre og den politiske arven hans vore ein stor inspirasjon, og vi i SV vil minnast han med takksemd og glede, seier SV-leder Audun Lysbakken.

– Vemodig

Tidligere SV-leder Erik Solheim mener Berge Furre ga et håp om at en bedre verden er mulig.

«Vemodig å miste en jeg har lært så mye av. Berge fikk oss til å se livet nedenfra, ga håp om at en bedre verden er mulig», skrev Solheim på Twitter.

Erik Solheim ledet SV i perioden 1987-1997.

 

Skrev forrige århundres historie

For de aller fleste var Berge Furre en markant SV-politiker. Men for vordende historikere er han mannen bak standardverket om norsk historie på 1900-tallet.

Av Jan-Morten Bjørnbakk

Halvannen generasjon med historiestudenter har forholdt seg til «Norsk historie 1905-1940», utgitt i 1971, eller nyutgaven fra 1992 «Norsk historie 1905-1990»

– Det er ikke uten grunn at de har vært grunnbøker for undervisning i nyere norsk historie. Det er bøker til å få orden og forstand av, sier historieprofessor Knut Kjeldstadli ved Universitetet i Oslo til NTB.

Kvalitet

Kjeldstadli karakteriserer Berge Furre som en strengt arbeidende og empirisk historiker som var marxist av ett eller annet slag.

Men som for de fleste gode historikere, er det ikke forfatterens teoretiske utgangspunkt som avgjør, men den håndverksmessige kvaliteten som teller.

– Dette gjelder Berge Furres arbeider. De var gjennomordentlige. Jeg tror ikke at jeg har sett noen feil av empirisk art i noen av hans framstillinger, sier Kjeldstadli.

Melkesentraler

Furre selv ville ifølge Kjeldstadli kanskje oppleve tobindsbiografien om Lars Oftedal som sitt største verk. Men også Furres framstilling av melkesentralene i sin egen hovedoppgave i historie, er ifølge Kjeldstadli helt avgjørende for å skjønne hvordan landbruket både kom inn i krisen, men også ut av den ved å suspendere markedet og få kontroll over omsetningen.

Som formann i Stortingets landbrukskomité var Furre sentral i det såkalte jamstillingsvedtaket der norske bønder skulle sikres inntektsutvikling på linje med industriarbeidere.

Skrev om egen tid

Berge Furre er ikke den eneste markante norske historikeren som også var politiker. Men til forskjell fra Edvard Bull d.e. (1881-1932), Halvdan Koht (1873-1965) og Halvard Lange (1902-1970) skrev han historie om en periode der han selv var aktør.

– Det kaller på besinnelse, refleksjon og at man ikke skriver fra enkeltparters synspunkt for å bevise at motstanderen tok feil, sier Kjeldstadli.

Han finner likheter mellom den venstreorienterte Berge Furre og den verdikonservative historikeren og nobelkomitélederen Francis Sejersted (1936-2015).

– Begge mente at den dype krisen og radikalismen de beskriver i det forrige århundret, kanskje ikke stakk så dypt likevel. Det er en slags forsonende holdning i det. Der ligner de på hverandre, sier Knut Kjeldstadli til NTB.

Etter lang tid som aktiv stortingsrepresentant og SV-leder vendte Berge Furre tilbake til historiefaget og som aktiv kirkepolitiker. De siste årene før sin død lærte han seg portugisisk, reiste til Brasil og skrev på verk om den protestantiske kirkes historie i Portugal. (NTB)