Sentralbanksjef Øystein Olsen foreslår å endre handlingsregelen. Han vil senke bruken av oljepenger fra 4 til 3 prosent i årlig realavkastning. Det vil i praksis bety å fjerne nær 35 milliarder kroner fra statsbudsjettet. Det er mer enn hele samferdselsbudsjettet for 2012.

- Det avtegner seg nå et annet bilde enn da handlingsregelen ble trukket opp i 2001. Den gangen var det rimelig å legge til grunn en realavkastning fra fondet på i overkant av 4 prosent. Et tilsvarende regnestykke peker nå i retning av en realavkastning på 3 prosent, sier sentralbanksjefen, som i sin tid var med å utvikle ideen om handlingsregelen da han jobbet i Finansdepartementet.

I sin årlige tale til representantskapet i Norges Bank slo Olsen fast at oljefondet står i fare for å bli tappet for nesten 1.000 milliarder kroner de neste 20 årene om 4-prosentregelen ikke endres.

- Avkastningen kan bli høyere eller lavere enn 3 prosent, men vi mener det er et riktigere tall enn 4 prosent, sier Olsen til NTB.

Nei fra regjeringen

Sentralbanksjefen sier fondets faktiske avkastning, justert for inflasjon og kostnader, var nær 4 prosent de første årene etter at handlingsregelen ble introdusert i 2001. Nå er bildet endret som følge av finanskrise og gjeldskrise.

- Gjennomsnittlig realavkastning siden 1998 er om lag 2,5 prosent, påpeker Olsen, som understreker at oljefondets retningslinjer ikke må endres for ofte.

- Handlingsregelen brukes med fornuft og følges ikke mekanisk. Det bør slett ikke bli sånn at den faktiske politikken følger faktisk avkastning. Det ville jo innebære en svingende finanspolitikk, sier han.

Han får støtte fra økonomiprofessor Hilde C. Bjørnland ved BI.

- Olsens forslag er godt. Realavkastningen fra oljefondet har vært under 4 prosent de siste ti årene, hvilket betyr at vi har brukt av formuen vår, sier Bjørnland til NTB.

Hun mener regjeringen bør følge opp forslaget så fort som mulig. Men det kommer nok ikke til å skje.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) synes sentralbanksjefen holdt en god tale, men han sier blankt nei til å endre handlingsregelen.

- Den har tjent norsk økonomi meget godt gjennom mange år. Ansvarlig, langsiktig bruk av oljepenger er en hovedårsak til at vi har Europas laveste ledighet og god vekst i norsk økonomi og at vi samtidig har hatt penger til å investere i kunnskap, forskning og samferdsel og å styrke vekstkraften i norsk økonomi, sier statsministeren til NRK.

- Å endre regelen kan skape usikkerhet og uforutsigbarhet, og det er ikke bra for norske arbeidsplasser og norske bedrifter, fortsetter Stoltenberg.

Han mener at å endre handlingsregelen basert på noen år med dårlig avkastning vil skape mindre trygghet og troverdighet.

- Vi skal ha langsiktighet og stabilitet enten årene er gode eller dårlige, sier statsministeren, som får støtte fra regjeringspartnerne SV og Sp.

- Dette er ikke et godt forslag. Vi må ha et veldig langsiktig perspektiv når vi beregner avkastningen av oljefondet. Ikke ti år, men 50, kanskje 100 år, sier SV-leder og kunnskapsminister Kristin Halvorsen til Dagsavisen.

Flere endringer

Også Sp-leder og kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete mener at sentralbanksjefen har et altfor kortsiktig perspektiv.

- Det viktige er å ha en regjering som gasser i motgang og bremser i medgang, sier Navarsete.

Sentralbanksjef Øystein Olsen tok også opp spørsmålet om fordelingen av oljefondets eierskap i sin tale. Han slo fast at dagens retningslinjer innebærer en hovedvekt av investeringer i Europa der veksten er svak og usikkerheten høy.

- En jevnere fordeling av vårt eierskap gir oss muligheter til å ta del i verdiskapingen fra regioner med sterk vekst. Det vil i så fall innebære at en mindre del av aksjeporteføljen enn i dag skal være i Europa, mens andelene for Amerika og framvoksende økonomier skal opp, sa Olsen.

Han påpekte at situasjonen i verdensøkonomien fremdeles er dyster, selv om han ser positive utviklingstrekk, ikke minst ved at veksten i Asia fortsetter og at det er tegn til bedring for amerikansk økonomi.

Også i Norge er bildet sammensatt.

- Vi kan se ganske lyst på framtida. Samtidig må vi huske at ingenting vokser inn i himmelen, heller ikke boligprisene. Deler av norsk næringsliv er allerede rammet av svake markeder og sterk krone, mens andre lever godt av oljevirksomheten og ringvirkningene av den. Todelingen av norsk økonomi har aldri vært så framtredende og tydelig som nå, sier sentralbanksjefen.

samfunn@dagsavisen.no

Nei og nja fra opposisjonen

Ingen fra opposisjonen støtter forslaget, men Høyre og KrF ønsker debatten velkommen.

Høyre-leder Erna Solberg sier i en kommentar at hun ikke uten videre vil støtte forslaget fra sentralbanksjefen om å endre handlingsregelen, men hun gir honnør til Øystein Olsen for å ha reist en viktig debatt.

– Oljepengene skal også skape trygghet for framtidige generasjoner og pensjonistene i framtida. Men Høyre mener det er viktigere å diskutere hvordan oljepengene blir brukt, sier Erna Solberg til NRK.

Solberg sier at hun er usikker på om sentralbanksjefen har rett i om handlingsregelen bør endres, men at det er viktig å diskutere det.
Hun mener det er viktig å ikke bruke oljepengene i offentlig sektor, men bruke dem på vekstfremmende tiltak i den konkurranseutsatte delen av næringslivet.

Vanskelig

Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen, tror forslaget fra sentralbanksjefen om å endre handlingsregelen vil vise seg vanskelig å gjennomføre.

– Når han foreslår å endre handlingsregelen fra 4 til 3 prosent, innebærer det at 34 milliarder kroner forsvinner fra statsbudsjettet. Jeg skal like å se hvordan de andre partiene klarer å gjennomføre dette i praksis, sier han til NTB.

Nei fra Venstre

Venstre har lite til overs for sentralbanksjefens forslag om å endre handlingsregelen.

– Vi støtter ikke det. Vårt forslag er å ha en tilleggsdimensjon, nemlig at oljepengebruken også skal knyttes til en maksimal andel av fastlands-BNP, sier Venstres finanspolitiske talskvinne, Borghild Tenden.

– Grunnen er at en slik oljepengebruk er mye mer tilpasset utviklingen i norsk økonomi og presset mot konkurranseutsatt privat sektor. Det gir mer fleksibilitet, sier hun.

Kristelig Folkeparti ber regjeringen nøye vurdere forslaget fra sentralbanksjefen om å endre handlingsregelen for oljepengebruk.

– Jeg tok selv opp dette spørsmålet med finansministeren i Stortinget i januar. Dermed sier det seg selv at jeg synes dette er vel verdt å diskutere, sier KrFs finanspolitiske talsmann, Hans Olav Syversen til NTB.

– Jeg håper og tror dette vil bli seriøst vurdert av regjeringen, selv om forslaget vil kunne medføre strammere budsjetter i årene som kommer, sier Syversen.

samfunn@dagsavisen.no