Ber folk flest stramme inn

Han møter imidlertid motbør fra sjeføkonom i First Securities Harald Magnus Andreassen.

- Norsk økonomi tåler et solid lønnsoppgjør, sier han til Dagsavisen.

I går ble resultatene fra forrige års lønnsoppgjør presentert av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Det peker også fram mot årets hovedoppgjør. I dag tar LOs representantskap stilling til hovedretningslinjene for årets oppgjør. Med det er mye av rammen lagt for vårens store drama. Som vanlig maner arbeidsgiversiden til moderasjon, og peker på industrien som må kunne konkurrere i en tid der økonomien er ustabil.

Mellom 3,6 og 4,25?

Men selv om arbeidsgiverne ikke har lyst til å åpne lommebøkene på vidt gap er det lite som tyder på at resultatet av årets oppgjør blir noe særlig mer moderat enn forrige runde. Skal vi tro Norges Bank kan vi forvente en lønnsvekst på 4,25 prosent i 2012. Finansdepartementet setter lista litt lavere og spår en fireprosents økning. SSB er de måteholdne i gjengen og har anslått en vekst på 3,6 prosent i år.

For NHO-sjef John G. Bernander er det viktigste å understreke foran årets lønnsoppgjør at alle «må være tro mot frontfagsmodellen», der konkurranseutsatt industri får sette lista for hvor mye lønnsvekst norske arbeidstakere skal få.

Mens det vanligvis skiller opp mot ett prosentpoeng mellom lønnsveksten arbeidstakere i konkurranseutsatt industri ender på og de i offentlig sektor, var det imidlertid relativt lik vekst for de to gruppene i fjor, ifølge TBU. Men Bernander er fremdeles ikke fornøyd.

- Samlet sett ble lønnsoppgjøret altfor dyrt og mye høyere enn vi forventet da vi forhandlet sentralt. Når vi vet at nærmere 80 prosent av handelen vår er med Europa og at det der er lav vekst og svekket etterspørsel er det en stor fare for at norske produkter blir utkonkurrert. Da sier det seg selv at vi ikke har mye å gå på, sier han.

Lederfest

Gårsdagens TBU-tall viser at norske ledere, med få unntak, har hatt en høyere lønnsvekst enn den jevne arbeidstaker.

Bernander lar seg imidlertid ikke hisse opp over utviklingen. Han synes ikke statistikken gir grunnlag for å be lederne skjerpe seg.

- Lederlønnsstatistikken viser to ting. For den første viser den at lederlønningene ikke er spesielt høye i Norge sammenlignet med andre land. Den viser heller ingen særlige utslag på at ledere skal ha stukket av med spesielt mye av lønnsveksten i fjor, sier Bernander.

Han trekker fram finanssektoren som et unntak for det sistnevnte.

- Men her er det gitt svære tillegg både på ledernivå og blant de ansatte, sier Bernander, som understreker at finanssektoren lever av å selge tjenester til NHOs bedrifter.

- Den bør tilpasse seg de rammene frontfagene setter.

ønsker seg null?

SSBs prognoser viser en prisvekst på 1,25 prosent. Overhenget, altså virkningene av lønnsveksten fra i fjor, er også anslått til å være på 1,25 prosent. Og Bernander er klar på hvilket regnestykke det gir. Når prisveksten er lav trenger ikke lønnsveksten være særlig høy heller:

- Med de to tallene bør ingen ha forventninger til særlige tillegg. LO sier at vi skal beholde kjøpekraften. Med det vi drar fra oss fra i fjor så er vi sikret at kjøpekraften er beholdt allerede før vi starter årets oppgjør, sier han.

Han viser til at sentralbanksjefen var klar i sin formaning da han forrige uke holdt sin årstale: Hvis vi ikke tar hensyn til den eksportrettede industrien kan hele industrigrenen falle ut av norsk økonomi, sier han.

- I papirindustrien møter de både høy kostnadsvekst og svekkede inntekter. Store deler av prosessindustrien som lever nesten utelukkende av eksport har samme press, sier han.

Tyskland har høy lønnsvekst

Sjeføkonom i First Securities Harald Magnus Andreassen mener det ikke har så mye å si for norske lønninger hvordan det går i Europa. Han mener det er gitt et feilaktig bilde av hvordan lønnsveksten er sørover på kontinentet, og viser til at den ikke er spesielt lav overalt.

- Tyskland har den høyeste lønnsveksten på 20 år. Mange mener de burde hatt en enda høyere lønnsvekst. Det norske kostnadsnivået er høyt og en del bedrifter merker nok konsekvensene. Men ser man økonomien samlet så har vi ikke et kostnadsproblem, mener han.

Grunnen til det er at vi klarer å sysselsette norsk arbeidskraft på en god måte, sier Andreassen. Lav arbeidsledighet er testen på hvor godt det går i økonomien, mener han.

- Høy ledighet og problemer med balansen i økonomien er indikatorer på problemer. Men i Norge har vi heller ikke et underskuddsproblem. Selvfølgelig blir det større om vi tar bort oljen, men det er ikke særlig stort, sier Andreassen.

Med en lav prisvekst på 1,25 prosent trenger ikke husholdningen et veldig stort lønnstillegg for å sikre kjøpekraften. Men at lønnsveksten for 2012 vil havne øverst på 3-tallet mener Andreassen er en god prognose.

- God lønnsmodell

- Det vil ikke true industrien, og på sikt norsk økonomi?

- Bedriftenes inntjening er så langt ikke blitt alvorlig rammet. Europa har problemer, men det er ikke slik at verdensøkonomien er skremmende svak. De siste månedene har også veksten i verdensøkonomien vært positiv.

I Norge blir lønningene fastsatt ved sentrale oppgjør. Lønnsoppgjørene klarer å holde lønnsveksten på det nivået økonomien tåler, uten at vi trenger å ha høy ledighet for å presse det fram, forklarer Andreassen.

- Norge har en ledighet på 3 til 3,5 prosent. Med en gang vi får bare en millimeter økning så slår den norske lønnsdannelsen inn og vi får en lavere lønnsvekst ganske fort, uten at vi trenger oppleve at ledigheten stiger høyt, sier han.

Alternativet er en modell hvor mye blir bestemt på bedriftsnivå eller en mellomting der man har sterke, men konkurrerende fagforeninger som mange land har. Det er et dårlig alternativ, mener Andreassen.

Steinar Holden er professor i økonomi ved Universitetet i Oslo. Han er enig med dem som mener vi er på vei mot en todeling i økonomien, der den delen av industrien som selger varer mot oljesektoren går bra og den andre delen sliter.

- Noen av disse skal forsvinne, men det er viktig at vi beholder mye av den industrien som ikke er tilknyttet oljen også.

Det høye kostnadsnivået i Norge samt dåhannah.gitmark@dagsavisen.no