Innenriks

Behandling får stryk

KRITISK: Barn som har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep skal få hjelp til å bearbeide traumene. Men hos hjelperne kan alt gå fra vondt til verre, ifølge barna selv.

I dag får helseminister Bent Høie (H) overlevert Barneombudets rapport «Helse på barns premisser», der barn selv forteller om sitt møte med hjelpeapparatet etter vold eller seksuelle overgrep.

På tross av at det er barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) som skal ha størst ekspertise på å hjelpe traumatiserte barn - er det de som i størst grad mislykkes, viser rapporten.

- Helseministeren må gjennomgå hele tilbudet til disse barna for å finne ut hvordan vi skal bygge et behandlingstilbud som fungerer. Det gjør det ikke i dag - selv om det selvsagt er barn som også har positive erfaringer med BUP, sier barneombud Anne Lindboe.

Hun mener behandlingstilbudet i langt større grad enn i dag, må ta utgangspunkt i hva barna trenger.

Sykeliggjøres

Ifølge psykologspesialist Per Isdal ved Alternativ til vold, viser norsk og internasjonal forskning at cirka 10 prosent av alle barn over tid utsettes for alvorlig vold eller overgrep i barndommen. Dette er krenkelser som er så alvorlige at de i stor grad påvirker barnets helse og framtid - med økt risiko for alvorlig depresjon, selvmord, rusproblemer, hjerteinfarkt og tidlig død.

- Med så store omkostninger både for den enkelte og samfunnet, er det uakseptabelt at dagens behandlingstilbud ikke lykkes bedre, sier Isdal.

Han bekrefter at den siste rapporten fra Barneombudet føyer seg inn i rekken av rapporter og tilbakemeldinger som viser det samme: Tilbudet i spesialisthelsetjenesten greier ofte ikke å møte barn som har opplevd vold og seksuelle overgrep på en hensiktsmessig måte.

- Jeg skjønner barna godt. I dag har vi dessverre en spesialisthelsetjeneste som forutsetter at barna skal være syke og ha en diagnose for å få hjelp. Barna blir objekter som skal veies og måles i stedet for å bli forstått, sier Per Isdal.

- Disse barna burde få høre at de er normale, og at det er det de har opplevd som er unormalt. Isteden blir mange av dem sykeliggjort, legger han til.

Gammeldags

I likhet med Barneombudet mener Isdal det er stor mangel på kunnskap om behandling av vold og overgrep hos terapeutene i BUP. I tillegg er det en svakhet at behandlingsmetoden ofte er definert på forhånd, mener Isdal.

- Dessverre er det ofte diagnosen som bestemmer behandlingen, og ikke barnets reelle behov. Jeg vet om flere behandlere som føler de er pålagt å gjøre noe de ikke synes er etisk riktig. I tillegg er arbeidspresset altfor høy. Dette må helseministeren ta tak i, fastslår Per Isdal, som i 2011 fikk den store psykologprisen for sitt arbeid med Alternativ til vold i Stavanger, som også behandler barn.

Sosialkonsulent Taina Berg Utheim ved Støttesenteret for incest Oslo, forteller at barnas beskrivelse av møte med deler av hjelpeapparatet er vel kjent også for dem.

- Barn og foreldre opplever at BUP er gammeldags og tenker lite helhetlig. De føler ansatte mangler kunnskap og håndterer det de får høre på en dårlig måte, sier hun.

Helseminister Bent Høie vil først kommentere saken når han i dag får Barneombudets rapport.

karin.fladberg@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen