Det sier førsteamanuensis Solveig Østrem ved Høgskolen i Vestfold. Sammen med sosiolog Mari Pettersvold har hun skrevet boka «Mestrer - mestrer ikke. Jakten på det normale barnet».

Da kunnskapsminister Kristin Halvorsen i går feiret barnehagedagen i Gulldalen barnehage under slagordet «Det beste til de minste», er det bare en del av sannheten, ifølge de to forfatterne. Boka deres tar nemlig et kraftig oppgjør med det de mener er grove overtramp mot barn - satt i system.

- Kartlegging dyrker fram tilpasningsdyktige A4-unger. Rammene for hva som er tillatt og normalt er så trange at et hvilket som helst barn risikerer å bli sykeliggjort og få merkelappen «mestrer ikke» klistret i panna, sier Østrem.

Hun mener politiske ambisjoner om å fange opp alle som trenger hjelp, passer som hånd i hanske med aktører som oppnår faglig prestisje og økonomisk gevinst ved å selge kartleggingsverktøy.

- Foreldre er naive hvis de tar de gode intensjonene for god fisk, fastslår Østrem.

Foreldrene overkjøres

De mest brukte kartleggingsverktøyene og pedagogiske programmene som mange kommuner pålegger barnehagene å bruke, skal avdekke barnas språklige nivå, sosiale kompetanse og matteferdigheter.

- Det oppsiktsvekkende er at alle verktøyene, også de som utgir seg for å måle barnas språk- og matematikkforståelse, egentlig handler om hvordan barna skal følge regler og innordne seg, sier Østrem.

Eksempelvis skal treåringen kunne sitte i ro på plassen sin, leke uten å avbryte andre, kle på seg selv og dekke bord. De skal kunne konsentrere seg om en aktivitet, men ikke bli så oppslukt at de ikke «takler overganger» og villig rydder opp etter seg når de blir bedt om det. De skal vise følelser, men aldri så mye at det går ut over andre.

- Felles for alle programmene er at det samles inn og lagres en mengde sensitiv informasjon om barna, samtidig som det glatt settes en strek over personvernet. Det finnes ikke gode nok rutiner verken for lagring eller sletting av informasjon. Realiteten er at barna får ei «mappe» fra de er bitte små, sier Østrem.

- Vi har også sett mange eksempler på at informasjonen oversendes til skolen uten at foreldrene er klar over det, eller har gitt lovlig samtykke, sier hun.

Uriktig bilde

Sammen med forfatter Mari Pettersvold mener hun bildet kartleggingene gir har flere alvorlige svakheter.

- For det første gir det ofte et galt bilde av barnet. For det andre danner det et inntrykk som hefter ved deg videre i livet, og som senere kan brukes mot deg, mener Østrem.

Da en bredt sammensatt ekspertgruppe, nedsatt av Kunnskapsdepartementet, i fjor så på de åtte mest brukte kartleggingsverktøyene i norske barnehager, var konklusjonen nedslående. Ingen av kartleggingsverktøyene som ble vurdert, hadde god nok kvalitet. Utvalget mente også at det ikke er faglig belegg for å språkkartlegge alle barn i norske barnehager. Dagens kartleggingspraksis kan gjøre mer skade enn nytte, mente utvalget.

Falsk trygghet

Lena Jensen i Foreldreutvalget for barnehager (FUB), mener ekspertgruppas konklusjoner viser at kartleggingene i barnehagene gir en falsk trygghet.

- Kartlegginger kan aldri erstatte det barna virkelig trenger, nemlig å være omgitt av tilstrekkelig mange voksne med kompetanse som styrker språkmiljøet i barnehagen. Det er vel dokumentert at barn lærer språk aller best gjennom naturlig lek og aktiviteter sammen med andre, sier hun.

karin.fladberg@dagsavisen.no

Kritisk til kartleggingsregime

KARTLEGGINGSDEBATTEN: Hos Dr. Brandts barnehage er man kritisk til stadig flere pålegg om å kartlegge barna.

Styrerassistent og pedagogisk leder Mariann Axelsen mener det er svært dumt at man prøver å kartlegge seg fram til et «normalt barn» gjennom disse skjemaene.

– Dette handler om at man skal fylle ut skjemaer som forteller hvilke mangler og feil et barn har. Man kan stille spørsmål ved hva som da skjer med omsorgen i barnehagene. Hos oss setter vi omsorg høyt, og vi mener at vi mister tid til omsorgen når vi fyller ut disse skjemaene. Samtidig mener vi det finnes bedre metoder for å se barn enn standardiserte skjemaer, sier Axelsen.

– Mer effektivt
Hun er også kritisk til politikerne som ønsker å pålegge barnehagene plikt til å kartlegge samtlige barn.

– Som kompetente fagpersoner vet vi veldig godt hvem som har størst behov for tiltak, og vi setter inn de tiltakene vi oppfatter som riktige der vi oppfatter at det er riktig. Det er langt mer effektivt enn å bruke mye tid på å kartlegge alle. Jeg synes det er trist at denne diskusjonen ser ut til å være det politikerne er mest opptatt av, og ikke hvordan man kan styrke barnehagens pedagogiske innhold og kvalitet gjennom for eksempel å se på en styrking av førskolelærerutdanningen, sier hun.

Større utfordringer
At alle barn skal være gjenstand for den samme kartleggingen, mener styrerassistenten er å bruke unødvendig mye ressurser. Hun mener barnehagesektoren har andre store utfordringer enn kartleggingsproblematikken.

– Manglende pedagogdekning og altfor store grupper med barn er et større problem for barnehagesektoren enn for lite kartlegging, påpeker hun.