Innenriks

Barna setter fotavtrykk

I tre kommuner i landet har barn fått være med på å registrere sine bevegelser digitalt. Slik kan lekeområder og snarveier bli tatt hensyn til i kommunenes planer.

Dyretråkk, sjeldne planter og kulturminner skal registreres i kommunenes kartverk. Men hva med ungene? Er ikke de like viktige som hjort og sjeldne orkideer?

– Barn involveres i altfor liten grad i planlegging av lokalsamfunn. Det mener Karoline Birkeli-Gauss ved Norsk Design- og Arkitektursenter (DOGA).

Barnetråkk er et digitalt medvirkningsverktøy som kommunenes planavdelinger kan ta i bruk. Her kan unger registrere hvordan de bruker nærområdene.

Tre kommuner

Barnetråkk gjennomføres nå som pilotprosjekt i tre kommuner:

• I Bodø i Nordland har elever i 12 skoleklasser vært med på å registrere skoleveien sin. Hensikten var å finne ut om en vei oppleves som farlig av barna, og se om man burde legge inn et fortau som i utgangspunktet ikke var planlagt.

• I Giske i Møre og Romsdal har barnetråkk vist at barn og unge sjeldnere enn før bruker friluftsområder som fjæra og fjellene. Det har ført til en diskusjon om at de trenger flere uformelle møteplasser.

• I Ski i Akershus har elever fra femte til tiende klasse plottet inn informasjon om alt fra skolevei til lekeområder. Her ble for eksempel planene for en nedlagt militærforlegning snudd på hodet. Opprinnelig var området tenkt som parkeringstomt, men etter at barna fikk sagt sitt, er det nå planer om kulturaktiviteter, idrett og muligheter for kafé.

Fire unger fra Finstad barneskole i Ski utenfor Oslo, viser Dagsavisen rundt i den såkalte «magasin-leiren» i området rett bak skolen. Her står det gamle falleferdige militærkaserner og nedslitte brakker. Ungene klatrer opp i ruinene av en låve som brant for flere år siden. Busker og gress er i ferd med å ta over. Her finner de murstein å bygge med, men rustne spiker og råtne planker gjør det ikke akkurat optimalt å leke her.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Unge omvisere

Ungene forteller at mange barn bruker det som snarvei til og fra skolen. Mange bruker området til lek, men flere synes det er skummelt å bevege seg her om kvelden.

– Dette er et sted vi ønsker å gjøre noe med. Vi ønsker at dette skal bli et hyggelig sted. En grønn fin park, sier Ingrid Kapstad Østgulen.

– Også kunne det vært en kafé her, sier Iben Rand.

– Det hadde vært kult med en turnpark, sier Philip Henrik Stephenson som viser oss at han kan stå på hendene. Nå blir ungene ivrige. Forslagene kommer tett som hagl:

Karpedam og sandvolleyballbane – for å nevne noen.

– Håper politikerne vil lytte til barna og prioritere dette som kan bli et lite friluftsområde for barn, men jeg er redd de synes det er viktigere med ny togstasjon og ny miljøgate i Nordbyveien, sier Eskild Restad Havsjømoen.

Ble morsomt

Ingvild Belck-Olsen er samfunnsplanlegger i Ski kommune. Hun forteller at dette området skal utvikles i samråd med private utbyggere og Akershus fylkeskommune, fordi der et kulturminne.

– Det ble veldig morsomt. Alle elever på sjette og åttende trinn, registrerte hvilke steder de brukte på fritida og som skolevei. Dette var et område de ønsket å endre, sier Belck-Olsen.

Hun framholder at kommunen står foran store forandringer på grunn av den nye Follobanen. – Ski og Langhus kommer til å vokse mye. I slike prosesser er det viktig å involvere dem det angår, påpeker samfunnsplanleggeren.

– Vi ser at kommuner i Norge har en lang vei å gå når det gjelder å tenke brukermedvirkning, sier Karoline Birkeli-Gauss i DOGA.

– Det er ikke lagt opp til det verken organisatorisk eller ressursmessig i kommunene. Også på departementsnivå kan man bli mye bedre og tydeligere på å utvikle politikk for lokaldemokrati, enn hva vi ser i dag, sier Birkeli-Gauss.

Hun forteller at Barnetråkk brukes ved at planavdelingene i kommunene tar kontakt med lokale skoler og forteller om prosjekter de holder på med. Så registrerer barna selv på kart på PC-en informasjon om skolevei, fritidsvei og steder de liker eller steder de ikke liker.

Mer fra Dagsavisen