– Barn som blir glad i det søte spiser mindre sunt

Hvilken mat du gir barnet ditt, påvirker ikke bare helsen her og nå. En studie viser at også barnets smak senere i livet endrer seg.

 

Hvor farlig er sukkeret du gir barnet ditt egentlig for helsen? Og hva betyr det for barnets utvikling senere i livet? Dette er noen av spørsmålene som blir forsøkt besvart i en studie gjort på norske barn og hvordan foreldrene påvirker kostholdet deres.

Frida Felicia Vennerød-Diesen er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og en av dem som har jobbet med studien.

– Vi ser at hva foreldrene gir barna, påvirker hvor glade barna blir i sukker og hvor sterk søtsmak de liker, sier hun.

Forskerne ga barna saft og mørk sjokolade, begge med tre ulike grader av søtsmak, for å finne hvilken barna var mest interessert i. De samme barna fikk så smake surt og bittert i en sammenlignende studie.

Barna som til vanlig hadde mye søt mat og snacks i kostholdet sitt, var mer glade i det søte enn barna som ble gitt mye frukt og bitter mat. De sistnevnte foretrakk den mindre søte saften og sjokoladen.

Når de testet bitter og sur smak på barna, fant ikke forskerne at barna vennet seg til denne smaken på samme måte som med det søte.

Les også: «Høyres spinndoktorer fløy rundt som skremte høner, de ante ikke hva de skulle gjøre!» (DA+)

Søtsmak gir helsetrøbbel

Det er ikke bare det foreldrene gir barna fra de begynner å spise fast føde som gjelder. Diesen sier de påvirkes fra et mye tidligere stadium.

– Det vi vet fra tidligere studier, er at alt foreldre gjør, vil ha en effekt, helt fra unnfangelsen. Til og med smaken på morsmelken påvirkes av hva mor spiser, sier hun.

Forskeren sier det er en helt klar sammenheng mellom smak og livsstilsrelaterte plager som kan dukke opp senere.

– Det som er ekstra interessant, er at en annen studie viser at barn som har høy grad av søtpreferanse, har en overvekt av fedme. Man får et kosthold med søte matvaner som vi vet er farlig, sier Diesen.

Der voksne, naturligvis, har et mer reflektert forhold til hva de spiser, så styres barns matvaner nesten utelukkende av smaken, understreker forskeren.

– Barn er bare opptatt av smaken. Barna som blir glade i det søte vil spise mindre sunt, sier hun.

Les også: Raymond Johansen: – Du kan søke ly eller bite tennene sammen – jeg velger det siste (DA+)

Barn uten tilsatt sukker

Thea Falck er gift og mor til lille Tinius på snart to år.

– Jeg er opptatt av et råvarebasert kosthold. Det skal bestå av næringsrike varer. Jeg prøver å bruke så mye mat uten innholdsfortegnelse som mulig, sier hun.

Det negative fokuset på sukker har også nådd familien Falck. I deres hjem går det i rene, varierte råvarer uten tilsatt sukker som skal sørge for en sunn oppvekst til et lite system i sterk vekst.

– Vi spiser altfor mye sukker, men jeg synes det er blitt mer fokus på det i det siste. Personlig er jeg veldig bevisst på å unngå sukker i kostholdet til Tinius så lenge jeg kan. Vi vet at barn som er i vekst, er helt avhengige av et solid kosthold. Det skal ikke mye til for at usunne varer fortrenger plassen til andre varer, sier moren som selv har en mastergrad i ernæring og driver egen blogg om temaet.

Selv om sukker skal unngås, vil ikke Thea at det skal gå ut over sønnens sosiale liv. Dersom de er et sted hvor det blir servert sukkertung mat eller godteri, sørger moren for at sønnen alltid har et alternativ.

– Vi vil ikke at det skal bli noen sosial byrde, men så langt det lar seg gjøre og så lenge jeg kan påvirke det, så sørger vi for at han ligger unna sukker, sier hun.

Den økte bevisstheten på sukker har også nådd familiens omgangskrets.

– Vi bør være flinkere til å tenke på at ikke alle sosiale settinger trenger å involvere sukker og godteri, sier hun.

Falck poengterer også viktigheten av at barnehager og institusjoner er med på dette.

Les også: Her spiste vi best i 2018 (DA+)

Barnehagene har nøkkelen

Vennerød-Diesen understreker også at institusjoner som skole og barnehager har et stort ansvar.

– De sitter med nøkkelen, ettersom så mange måltider spises for eksempel i barnehagen. Skal man se en stor endring, tror jeg det må gjøres der. Det er utrolig vanskelig å endre foreldrenes holdninger, sier hun.

Hun minner likevel om foreldrenes ansvar. Å for eksempel gi barna godteri og dessert som belønning for at de spiser grønnsaker, kan virke mot sin hensikt, advarer forskeren.

– Det kan bli en dobbel negativ effekt. Grønnsakene blir mindre interessante ettersom de blir spist for å få noe søtt, sier hun.

Hun minner om at det man tenker på som uskyldig, kan ha store konsekvenser.

– Et eksempel som viser problematikken er når foreldre bare skal gi barnet noe enkelt og koselig, som å gi barnet en liten is når man selv skal ta seg en is. Husk at barn har små magesekker, sier hun og fortsetter:

– En is for foreldre tilsvarer kanskje fem is for et barn. Da er det ikke rart de ikke vil ha middag etterpå.

At det er juletider, gjør det ekstra viktig å minne folk på dette, sier Vennerød-Diesen.

– Det er lov å kose seg en gang iblant, som i jula. Det er når det blir en del av kostholdet det begynner å bli farlig.