Innenriks

– Barn får færre valg

Bohus gjør det vanskeligere for barn å velge seg bort fra det kjønnsstereotypiske, mener eksperter.

I disse dager dumper denne ukens katalogavis fra møbelkjeden Bohus ned i postkassen til de tusen hjem.

Her kan man lese om det nyeste innen møbel, men også barneleker til de minste er godt representert. Blant disse lekene finner vi en kjøkkenbenk og en snekkerbod. Så kan man spørre seg om det er helt tilfeldig at snekkerboden er blå og kjøkkenbenken er rosa.

Eksperter kritisk

– Bohus velger å dyrke kjønnsforskjeller når de gjør dette. De velger å skille mellom gutter og jenter. Det er et problem fordi det blir en kommersialisering av kjønnsidentitet, sier Aud Torill Meland.

Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger og har forsket på kjønnsroller blant barn.

Hun påpeker at barn ikke blir født med fargepreferanser, men at dette tillæres fra samfunnet.

– Rosa har ikke alltid vært jentefarge. Tidligere var rosa en guttefarge, fargen var eksklusiv, den hadde status og ble betraktet som maskulin. Utover 50-tallet og fram til i dag er rosa blitt assosiert med det feminine. Rosa er noe som er søtt og sart, mens blått blir betraktet som maskulint, forklarer Meland.

gutteblått og jenterosa: Leketøyene «The Workbench» og «The Kitchen». Skjermdump av Bohus’ kampanjeavis

Les også: Mer pappapermisjon har ikke gitt mer likestilling i arbeidslivet

Markedsføring mot kjønn

Meland er bekymret for at denne typen markedsføring er problematisk for likestillingen.

– Det kan bli vanskelig å velge seg bort fra det kjønnsstereotypiske. Når fargevalget begrenses, kan dette ramme likestillingen fordi rosa og blått lett kan knyttes til stereotypier og dermed en forventning om hvordan gutter og jenter, sier forskeren.

Hun mener det blir mer og mer vanlig at bedrifter skiller mellom kjønn i markedsføringen sin.

– Vi ser dette både i sangbøker rettet mot jenter og gutter, i klær og leketøy. Leketøy- og klesprodusenter tjener penger på å skille mellom farger, sier Meland.

Kjønnsdelingen gjør det også vanskelig for foreldrene å la barna arve klær av hverandre, påpeker hun. Noe bedriftene i det lange løp tjener på.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Skaper kjønnsforventning

Linn Bylund jobber med likestillingsspørsmål ved kompetansesenteret KUN i Trondheim. Hun er i likhet med Meland svært kritisk til bruk av kjønnsmarkører i produkter rettet mot barn.

– Når man markedsfører på denne måten og selger produkter som er spesifikt rettet inn mot de ulike kjønnene, blir det forventet at barn skal leke på en viss måte ut fra det kjønnet de har, sier Bylund.

Hun forteller at barn som leker etter kjønnsnormen, ofte får mer oppmerksomhet og anerkjennelse fra voksne. Dette kan ifølge Bylund føre til at det blir ekstra vanskelig for barn som ikke faller innenfor de tradisjonelle rammene, å oppsøke den leken de egentlig vil.

Bylund viser også til de potensielle langtidskonsekvensene.

– Det er fortsatt sånn at kvinner gjør betydelig mer i hjemmet enn menn. Ved å venne barna til fastsatte kjønnsroller på denne måten, gjør man likestillingsarbeidet vanskeligere, sier hun.

Les også: Barnehageansatte kurses i hvordan de skal håndtere barnas forhold til kjønnsuttrykk

Ser problemet

Markedssjef Jannicke Ruud Nielsen i Bohus sier de selv har tenkt på problematikken.

– Dette har vi tatt opp med vår leverandør, ettersom vi også stusset over det samme. Disse produktene er ikke noe vi kjøper selv. Vi importerer dem ferdig og distribuerer i Norge, sier hun.

Ruud Nielsen sier de har tatt opp et ønske om å få levert produktene i kjønnsnøytrale farger, men ikke fått gehør for dette.

– Det er selskap som heter Flexa som produserer disse produktene. De sier til oss at det er disse produktene som selger i Europa og at det er derfor de blir malt som de blir gjort, fortsetter Ruud.

Hun sier Bohus gjør det de kan for å unngå å fremme stereotype kjønnsroller.

– Jeg er helt enig i at vi ikke skal fremprovosere dette, men som sagt, dette er noe vi får fra en annen produsent og ikke noe vi får gjort noe med, sier Ruud Nielsen.

Dagsavisen har vært i kontakt med Flexa, uten å få svar på våre spørsmål.

Mer fra Dagsavisen