– Bare et fåtall enslige mindreårige som kommer til Norge, får familiegjenforening

Av NTB-Kristian Skårdalsmo

Regjeringen har gjentatte ganger fått krass kritikk for oppfølgingen av enslige mindreårige asylsøkere. Dagens praksis er ikke god nok, ifølge Redd Barna.

Alle de fire personene som var involvert i voldshendelsen i Trondheim mandag, kom til Norge som mindreårige, enslige asylsøkere. De to afghanerne på 17 og 19 år som ble drept i hendelsen, hadde begge fått opphold i Norge, mens den siktedes situasjon i landet fortsatt var uavklart.

Redd Barnas Thale Skybak understreker at hun ikke kjenner til hendelsen i Trondheim selv, og at hun ikke kan uttale seg om denne konkrete saken. Men på generelt grunnlag er hun sterkt kritisk til måten enslige mindreårige asylsøkere ivaretas på i Norge.

– Det er bredt dokumentert gjennom forskning at den praksisen med midlertidig opphold som føres i dag, er skadelig for barna, sier Skybak til NTB.

– Alle barn har rett til skolegang, omsorg og ivaretakelse. Det får de i dag, men heller ikke dette tilbudet er godt nok.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Midlertidig opphold

I sitt såkalte Barnometer vurderer Redd Barna regjeringens innsats på området. Når det gjelder oppfølgingen av enslige mindreårige asylsøkere, er organisasjonens konklusjoner nedslående.

Regjeringen får kritikk for ikke å ha gjeninnført rimelighetsvilkåret knyttet til internflukt, og for å videreføre bruken av midlertidig opphold, i strid med anbefalingene fra FNs barnekomité.

Det har de siste årene vært en økning i antallet enslige mindreårige som kommer til Norge, får midlertidig opphold og må forlate landet når de fyller 18 år. Og de som returneres, kan bli sendt tilbake til internflukt i hjemlandet.

– Denne praksisen gjør denne gruppen barn og unge syke og skader barna. De blir deprimerte og passive og orker ikke delta på aktiviteter. De lever i stor usikkerhet, sier Skybak, som er seksjonsleder for Redd Barnas norgesprogram.

Les også: Vil fjerne alle krav til familiegjenforening

Ikke lovfestet

Videre kritiseres regjeringen for at enslige mindreårige asylsøkere over 15 år fortsatt får «dårligere omsorg enn andre barn, i strid med anbefalinger fra blant annet FNs barnekomité».

Redd Barna peker også på at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak fra 2017 om å fremme forslag til lovfesting av omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere. Det er UDI, ikke barnevernet, som har omsorgsansvaret for barn mellom 15 og 18 år.

– Vi har tatt til orde for at disse barna må få omsorg fra barnevernet, sier Skybak.

I sommer fikk Norge også kritikk fra FNs barnekomité, som er bekymret for barns levevilkår i asylmottak, retur til utrygge områder og barn som forsvinner fra asylmottak. Også FN trekker fram bruk av midlertidig oppholdstillatelser som problematisk.

Barnekomiteen anbefaler at barn bare skal bo i asylmottak kortest mulig tid, og at myndighetene må gjøre mer for å finne barn som forsvinner fra mottak.

Les også: Tallet er 0,32

– Myte om ankerbarn

En påstand som ofte fremmes i diskusjonen om asylbarn, er at familier i fattige land sender barna sine til Norge for å få opphold, for deretter selv å komme etter gjennom familiegjenforening.

– Det er en myte at man kan kalle det ankerbarn. Det er bredt dokumentert at bare et fåtall enslige mindreårige som kommer til Norge, får familiegjenforening, sier Skybak.

Hun peker på at familiegjenforening ikke er en problemstilling med dagens praksis, med utstrakt bruk av midlertidig opphold.

I januar i år viste statistikken at 6.045 enslige mindreårige hadde fått opphold i Norge siden 2010. I samme periode hadde 559 enslige mindreårige fått familiemedlemmer til Norge, ifølge tall P4 hadde fått fra UDI. (NTB)