Bankkunde ber DNB om nåde

Fredag kunne Dagsavisen fortelle om flere hundre litauere som ble gjeldsslaver etter å ha tatt opp lån for å kjøpe spareprodukter av DNB Litauen, i årene 2005-2008. Bogdanas er en av disse. Han levner DNB liten ære, etter mange års konflikt med banken.

– DNB ødela livet mitt, sier 56-åringen.

– Jeg er i ferd med å miste boligen fordi jeg stolte på norsk forretningsetikk. Jeg og kona mi venter nå på papirene fra DNB om at leiligheten vår skal selges, på grunn av gjelden min på nær 200.000 euro. Vi har ikke noen sparepenger for å betjene denne gjelden.

Les også: DNB-kunder ble gjeldsslaver

– Trekk kravene

Bogdanas har en klar anmodning til DNB:

– Banken burde trekke alle krav mot kunder som ble villedet og på den måten redde ryktet til norske virksomheter i Baltikum.

Samtidig ber han den norske regjeringen ta ansvar, ettersom staten eier 34 prosent av DNB.

– Vis oss hva etisk bankvirksomhet innebærer! Eller synes den norske regjeringen at det å drive noen hundre litauiske pensjonister til konkurs er den rette måten for regjeringen å øke inntektene sine på?

I mars 2013 ble DNB dømt i Høyesterett i saken mot småspareren Ivar Petter Røeggen. Han tapte 230.000 kroner etter å ha lånt 500.000 kroner av banken for å investere i det banken kalte garanterte spareprodukter. Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet mener DNB eksporterte lignende dårlige spareprodukter til Litauen.

– Som nasjon har vi ingen grunn til å være stolte av DNBs inntreden i Baltikum, uttalte Jensen til Dagsavisen fredag.

DNB avviser kritikken og hevder at Røeggen-saken ikke direkte kan sammenlignes med det som har skjedd i Litauen.

I likhet med mange andre DNB-kunder i Litauen, tok Bogdanas saken sin til retten, etter at den forventede avkastningen uteble og han i stedet ble sittende med en uhåndterbar gjeld.

– Dommeren reduserte gjelden med bare 10 prosent i den første saken. I ankesaken ble gjelden redusert med 45 prosent, forteller Bogdanas.

Dette var ikke tilstrekkelig til å redde ham fra det økonomiske uføret han hadde havnet i. Gjelden han fortsatt har, tilsvarer om lag 1,8 millioner kroner.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Alvorlige konsekvenser

Også for mange andre DNB-kunder i Litauen har saken fått tragiske utfall, ifølge Bogdanas.

Han forteller at folk er blitt alvorlig syke av påkjenningene de er blitt utsatt for. Han selv og kona er blant dem som har fått helseproblemer på grunn av dette, opplyser Bogdanas.

– Da vi giftet oss i 2009, hadde vi planer om å få et barn sammen, men da DNB begynte å forlange penger, ble kona mi så usikker på framtida at hun ikke lenger ville. Nå virker det som om det var riktig av henne, og det er uansett for sent.

Når Bogdanas skal oppsummere det han har opplevd, sier han følgende:

– Jeg vil sammenligne DNB i denne historien med de store, utenlandske selskapene som ødelegger regnskog på grunn av svake lokale myndigheter.

Næringsdepartementet, som formelt eier statens andel av DNB, nøyer seg med å henvise til DNB på Dagsavisens forespørsel om en kommentar.

I DNB har kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø følgende kommentar til Bogdanas anmodning og uttalelser:

– Vi kan ikke kommentere enkeltsaker, men som vi har sagt tidligere, har majoriteten av sakene funnet sin løsning gjennom dialog med kundene eller fått en endelig beslutning i rettsapparatet. Nesten alle sakene er nå avsluttet, og hoveddelen av dem har endt med delt ansvar.

Les Aslak Borgersruds åpne brev: Kjære DNB. Jeg slår opp! (Nesten)