Salget av saktevoksende kylling uten tilsetningsstoffer går meget bra, bekrefter ferskvaresjef Frank Torgersen på Meny Oslo City. FOTO: ARNE OVE BERGO

Bakteriealarm skremmer kundene

Nordmenn er storforbrukere av både fersk og frossen kylling, men har nå mistet appetitten. Stadig nye funn av antibiotikaresistente bakterier i kylling har gitt salgsnedgang.

Nordmenn er et kyllingspisende folk. Hver uke slaktes det rundt 300.000 kyllinger her i landet.

Da Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) i juni la fram ferske tall for nordmenns kjøttforbruk, viste det at forbruket av kylling lå an til å passere 100.000 tonn i 2014. Det er mer enn en seksdobling siden 1990, da nordmenn spiste 15.000 tonn kylling. Men nå er det stopp.

De siste ukenes massive medieomtale av funnene av antibiotikaresistente bakterier i norsk kylling har gitt forbrukerne mindre appetitt på storprodusert kylling. Ikke bare har den mangeårige salgsøkningen stagnert. Hos Norges største dagligvarekjede, NorgesGruppen, får Dagsavisen bekreftet at det har vært et reelt fall i kyllingsalget.

- Det er riktig at vi ser en viss nedgang i salget av kylling, både fersk og frossen, som ikke kan relateres til sesongvariasjoner inn mot jul. Det er tydelig at folk har latt seg påvirke av informasjonen og omtalen knyttet til funn av antibiotikaresistente bakterier i kylling, sier Kine Søyland, kommunikasjonssjef i NorgesGruppen.

Senest i går la Mattilsynet fram nye tall som viser funn av kinolonresistente e.coli-bakterier i sju av ti undersøkte kyllingfileter. Ifølge Verdens helseorganisasjon, WHO, kan en slik resistens true folkehelsa.

 

Les også: Leger slår alarm om ny kyllingbakterie

 

- Må våkne

Kinoloner er en type antibiotika som WHO klassifiserer som «kritisk viktige». Det vil si at de er avgjørende for å bekjempe alvorlig sykdom hos mennesker. Den økende forekomsten av kinolonresistente bakterier kan medføre at antibiotikatypen mister sin slagkraft i sykdomsbekjempelse.

Årlig dør nærmere 50.000 mennesker av antibiotikaresistente bakterier i Europa og USA. I 2005 var under fem prosent av ecoli-bakteriene i EU/EØS-landene resistente. I dag er det kun Sverige som ligger under denne grensen.

Da helseminister Bent Høie (H) i august fikk overrakt en tilstandsrapport med råd om hvordan problemet kan bekjempes både nasjonalt og internasjonalt, sa han følgende:

- Nå må folk våkne. Får vi ikke kontroll over resistensproblematikken, kan vi bli satt tiår tilbake i pasientbehandlingen og oppleve at fortida innhenter oss.

Høie påpekte samtidig at han ikke er bekymret for situasjonen i Norge på kort sikt, men la til:

- Jeg er veldig bekymret for situasjonen internasjonalt.

Og nettopp bekymret ser det også ut til at norske forbrukere er i ferd med å bli. En ringerunde Dagsavisen har gjort til NorgesGruppen, Coop og Rema 1000, bekrefter det samme bildet: Folk kjøper mindre kylling enn før.

 

Les også: Vil fjerne tilsetningsmiddel i kyllingfôr

 

Opptur for fisk

- Hva som er årsaken til nedgangen finnes det ikke et helt klart svar på, men i likhet med totalmarkedet ser vi en liten nedgang i salget av kylling, bekrefter Mette Fossum Beyer, kommunikasjonsdirektør i REMA 1000.

Hun forteller også at kjeden har registrert økt etterspørsel etter Stange-kylling, som i likhet med Holte gård og Gårdsand ikke bruker antibiotika, vekstfremmende tilsetninger og medisiner i sin produksjon.

- Hvis folk spiser mindre kylling, ser dere noen tendens til hva de velger isteden?

- Vi ser at det har vært en økning i salget av fisk de siste ukene, men det er for tidlig å konkludere med at dette er en konsekvens av nedgangen i kyllingsalget, sier Fossum Beyer til Dagsavisen.

Hos Coop får Dagsavisen bekreftet at kyllingsalget har økt i hele år sammenlignet med fjoråret - fram til september. Da fikk vekstkurven en knekk.

- I november var vi for første gang på nivå med salget i november i fjor, bekrefter pressekontakt Kristin Paus i Coop.

Samtidig forsikrer Mattilsynet at det er trygt å spise norsk kylling fra konvensjonell produksjon:

- Alt rått kjøtt kan inneholde bakterier som kan være skadelige. Det er derfor alltid viktig med god kjøkkenhygiene når man tilbereder kjøtt. Og alt fjærfekjøtt skal gjennomstekes, sier tilsynsdirektør Kristina Landsverk i Mattilsynet.

Hos Meny Oslo City går kyllingsalget som forventet:

- Vi har hatt en liten nedgang, men ikke mer enn vi hadde regnet med. Folk velger grillet, spiseklar ribbe fra varmdisken nå om dagen. Forrige uke solgte vi 400 kilo, sier Frank Torgersen, ferskvaresjef på Meny Oslo City.

Kinoloner er en type antibiotika som av WHO er klassifisert som kritisk viktige, og som skal være forbeholdt brukt til mennesker.

Les også: Slakter Sylvis slaktepolitikk