Innenriks

Bakke-Jensen om NATO-målet i 2024: Ikke et absolutt mål

Norge har forpliktet seg til et mål om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar innen 2024. – Det er et mål som nesten ikke er egnet til å styre etter, sier forsvarsministeren.

– Jeg er opptatt av at vi må skjønne at dette dreier seg om langsiktig planlegging og langsiktig arbeid med modernisering og omstilling. Da hjelper det lite å si at vi egentlig har penger på loftet, sier Bakke-Jensen, som er lei av en ensidig debatt om prosentmål.

Stridslystne forsvarsforkjempere begynner å bli en årlig tradisjon på Høyres landsmøte.

Helt siden Erna Solberg var i Wales på NATO-toppmøte i 2014 og forpliktet Norge til å jobbe mot å bruke 2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar innen 2024, har det vært jevnlige trefninger på Høyre-landsmøtet mellom dem som mener at Norge må forplikte seg i langt større grad til å faktisk nå NATO-målet i 2024, og de som lever godt med dagens mindre forpliktende formulering.

LES OGSÅ: Må kutte for å nå NATO-mål

– Veldig utfordrende 

– Hvor realistisk er det at Norge er på 2 prosent av BNP til forsvaret i 2024?

– Vi har hele tiden sagt at det er veldig utfordrende, sier Bakke-Jensen.

– Er det urealistisk?

– Nei, jeg mener ikke at det er urealistisk, men vi har hele tiden sagt at det er veldig utfordrende. Rett og slett fordi det går godt i Norge, og vi har en veldig vekst i BNP.

Hvis NATO-målet nås i 2024, vil budsjettet ligge på omkring 76 milliarder kroner, ifølge en ny rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Dette representerer en økning på cirka 19 milliarder utover det planlagte nivået for 2020-budsjettet, står det i rapporten.

– I ditt parti møter du forsvarsvenner som vil ha mye mer forpliktende formuleringer om at Norge faktisk skal nå 2024-målet. Hvor klokt vil det være dersom det blir slik, og forsvaret vet at de får 18-19 milliarder økning over dagens nivå i budsjettet framover?

– Det vil være veldig uklokt. Vi må ikke legge en pengesum til grunn, vi må legge forsvarskraft og hvordan vi skal utvikle forsvaret til grunn, sier forsvarsministeren til Dagsavisen.

– Den typen summer i enhver organisasjon eller bedrift som er i en omstilling, vil bare virke konserverende. Det vil hindre modernisering, hindre kreativitet og nytenkning, og det vil skape trangsynthet i stedet for vidsyn og det å være visjonær, utdyper statsråden.

Statsråden vil ikke tallfeste nøyaktig hvor mye mer det må bevilges over forsvarsbudsjettene årlig for at det skulle være mulig å nå målet, men sier det innebærer en langt brattere investeringskurve enn den vi har i dag.

LES OGSÅ: USA har truet med å kutte sitt NATO-bidrag dersom ikke de øvrige medlemslandene legger mer penger på bordet

– Ikke et absolutt mål

2 prosent av BNP til forsvaret i 2024 er ikke nødvendigvis et absolutt mål, mener Bakke-Jensen.

– Det er et mål som nesten ikke er egnet til å styre etter, sier forsvarsministeren om NATO-målet og utdyper:

– Du kan ikke millimeternavigere etter det. Men det er altså et mål som gjorde at hele alliansen snudde. Medlemslandene har siden målet ble vedtatt, bevilget 100 milliarder dollar mer til forsvar

Han mener også at diskusjonen om prosentmålet skygger både for den reelle økningen i forsvarsbudsjettet, og debatten om hvordan forsvaret må utvikles.

– Er det slik at den 2-prosentmålsettingen som vi sluttet oss til i Wales i 2014 ikke er et absolutt mål, men skal fungere som en motivator for medlemslandene i NATO?

– Ja. I 2014 hadde de aller fleste NATO-landene en reduksjon i sine forsvarsbudsjetter fra år til år. Målet er brukt som et verktøy for å få alle til å snu, øke budsjettene, og fra 2013 til 2020 har det økt med 100 milliarder dollar totalt. Så det har virket. Og så er det utfordrende, det har vi hele tiden sagt, med vår BNP å nå målet. Men vi har altså økt forsvarsbudsjettet med 30 prosent siden 2013, og vi har sagt at premisset for neste langtidsplan er at vi skal fortsette å bevege oss mot to-prosenten.

– Forsvarsbudsjettet øker med flere milliarder fra i fjor til i år, men fordi BNP vokser så ligger Norge dårligere an mot 2024 rent prosentmessig. Er det slik at prosentmålet og debatten om 2 prosent i 2024 på landsmøtene til alle de store partiene de siste årene, sperrer for det faktum at forsvarsbudsjettene helt riktig har økt i kroner og øre siden 2013?

– Ja, det gjør den jo. Det er vanskelig å få plass til det som er den viktige debatten – hvordan vi utvikler forsvaret.

Ikke bare prosentmålet

– Er det ikke noe ris bak speilet i NATO dersom vi kommer til 2024 og ikke er i nærheten av å bruke 2 prosent av BNP?

– Jo, det vil det være. Det vil ikke være hyggelig å bli pekt på som en som ikke har levert. Men her er poenget: to-prosenten er bare én del av dette. Det andre er nyinvesteringer, og vi kjøper nytt overalt: Nye ubåter, nye jagerfly, nye overvåkingsfly, ny helikoptre, program for nye stridsvogner og vi skal investere i ny radarkjede. Så vi ligger langt over på den delen. Samtidig gjør vi en viktig oppgave for NATO. NATO-oppdraget har kommet tilbake til Nordatlanteren nå med den sikkerhetssituasjonen vi har nå.

– Så hvis Norge oppfyller på nyinvesteringer og det å være en ressurs for NATO, så er prosentmålet av mindre betydning?

– Ja, for byrdefordeling rommer mye mer enn prosentfordelingen. Den rommer måten vi deltar i NATO-operasjoner, innsatsen vi gjør i Afghanistan og Irak er viktig, innsatsen vi hadde i Syria er veldig viktig, og at vi driver med overvåking, stabilisering og avskrekking i nord overfor Russland er kjempeviktig. Vårt samarbeid og vår kunnskap om Russland er kjempeviktig i byrdefordelingen i NATO, sier forsvarsministeren.

LES OGSÅ: Ny rapport avdekker at dagens forsvarsplan har «alvorlige operative mangler». 2 prosent av BNP til forsvar vil koste 500 milliarder mellom 2021 og 2037, mener FFI 

Solberg: – Må kutte

Bakke-Jensens sjef, statsminister Erna Solberg, understreket tidligere denne uka hvor vanskelig det er å nå NATO-målet innen 2024.

Selv om Norge bruker absolutt alle økte inntekter de neste årene på forsvar, vil det ikke være mulig å nå NATO-målet på 2 prosent av BNP innen 2024 uten å kutte andre utgifter, slo statsministeren fast i forkant av landsmøtet.

– Det vil være vanskelig å nå NATO-målet innen 2024 med det økonomiske handlingsrommet vi har, fordi vi har så god økonomisk vekst nå. Det selv om vi bruker alt av det vi får mer av – skatteinntekter og alt. Samtidig vet vi at vi får større utgifter på pensjoner og på mange andre områder. Skal vi finne rom for dette så må vi kutte på andre områder, sa Solberg til Dagsavisen.

Mens forsvarsopprørets general Hårek Elvenes, som også er Høyres forsvarspolitiske talsperson, foreslår å bruke mer oljepenger for å nå målet.

Vi utnytter ikke handlingsregelen fullt ut i dag, og må «vurdere alle muligheter» for å oppfylle kravene til NATO, mener han.

– Vi har finansielle muskler andre NATO-land bare kan drømme om, sa Elvenes til Dagsavisen tidligere denne uken.

Avhenger av budsjett

I forkant av Høyre-landsmøte var det lagt opp til at partiet skulle vedta følgende formulering om NATO-målet: «Øke forsvarsbudsjettet og ytterligere bevege Norge i retning av toprosentmålet innen 2024.»

Det mente en rekke Høyre-fylkeslag ble for slapt. De ville heller at partiet skulle vedta at: «Norge følger opp våre forpliktelser i NATO ved at bevilgningene til Forsvaret trappes ytterligere opp til 2 prosent av bruttonasjonalprodukt».

Redaksjonskomiteens i partiet har lyttet til innvendingene. Samtidig er det i forslaget til ny formulering lagt inn et forbehold om den økonomiske situasjonen:

«Høyre vil at Norge følger opp våre forpliktelser i NATO ved at forsvarsbevilgningene trappes ytterligere opp til 2 prosent av BNP innen 2024, og at oppnåelsen av dette målet avhenger av de årlige budsjettprioriteringene og utviklingen av BNP».

Det ble vedtatt med stort flertall. Forsvarsministeren mener dette er en god formulering.

– Det er en veldig god formulering, for den tar opp i seg den forpliktelsen vi har overfor alliansen. Vi var med på vedtaket i 2014, vi skal oppfylle de forpliktelsene vi har der. Samtidig er det viktig for oss å fortelle at dette er en demokratisk prosess. Den er avhengig av de årlige budsjettene vi har i Norge. En del andre nasjoner har flerårige budsjetter, det har ikke vi. Og så er den god fordi BNP er et bevegelig mål. Det må med i forståelse av hva dette er. For oss er det viktig med en formulering som viser at vi står for de forpliktelsene vi har overfor Nato, samtidig som vi overfor Nato må vise hvordan den demokratiske prosessen i Norge er i en situasjon som dette, sier Bakke-Jensen.

Mer fra Dagsavisen