I 2012 avgjorde den faste tvistenemnda til LO og NHO at losse- og lastearbeidet ved Risavika Terminal er et såkalt «tarifftomt rom».

Avtalen som ikke er i havn

BOIKOTTER: Bryggesjauerne nekter nå å jobbe på havna i Risavika. Fagbevegelsen mobiliserer i inn- og utland til en konflikt som kan vare i årevis. 60 sinte brev fra hele verden har rast inn til sjefen ved den jærske havna.

Innenriks

SOLA/STAVANGER (Dagsavisen): Minene var bestemte blant de oppmøtte ved porten til Risavika havn, da Losse- og Lastekontoret i Stavanger hadde sin første protest i november. Siden har det blåst opp til konflikt ved flere havner langs hele kysten, om hvem som skal losse og laste og på hvilke vilkår.

 

Utrygt og ulovlig

Havnearbeiderne i NTF kjemper mot det de mener er sosial dumping: Sjefen vil at mannskapet som kommer inn med skipene skal gjøre lossingen og lastingen til havna. Dette gjøres til luselønn, utrygt og ulovlig, hevder NTF. De vil selv gjøre dette arbeidet, som de mener de har fortrinnsrett til, ettersom de er registrerte havne­arbeidere.

Sjefen mener saken handler om at NTF vil ta arbeid fra folk organisert i et annet LO-forbund, nemlig Industri og Energi (IE).

Administrerende direktør ved terminalen, Kurt Ommundsen, har mottatt mellom 50 og 60 brev i sympati med de åtte losse- og lastearbeiderne i Stavanger - fra hele verden.

Det kan virke pussig at lille Risavika havn ved det jærske havgapet er blitt slagmark for en konflikt som nå går langt utover havnas geografiske rekkevidde.

 

- Henger og dingler

Kilden til konflikten er at Losse- og lastearbeidet som foregår i Risavika Terminal er uten dekkende tariffavtale, ifølge NHO og LOs faste tvistenemnd. Etter åtte møter klarte heller ikke partene bli enige om en ny. Terminalsjefen, organisert i NHO, og losse- og lastekontoret, organisert i LO-forbundet Norsk Transportarbeiderforbund (NTF), er uenige om det meste.

20 minutter unna Risavika i Stavanger, møter Dagsavisen Jarl Terje Lilledal fra Stavanger Losse- og Lastekontor. Nærmere to meter høy, ikledd skinnjakke og tredjegenerasjons havnearbeider. Han vil ikke ha noe av at terminalarbeiderne fra IE spiser opp mer av arbeidet deres. Enda verre synes han det er at skipsarbeidere får losse og laste.

- Mannskapet henger og dingler i lufta. Hvordan samsvarer det med sikkerhet? Det er latterlig! Det strider også med ILO-konvensjonen (se faktaboks), og vi kaller det sosial dumping, sier Lilledal.

Han mener de kom til forhandlingsbordet i høst med blanke ark og fargestifter.

- Det er kun én setning i avtalen vi ikke vil gi oss på. Vi vil gjøre det arbeidet om bord på skipene. Det er det de sier nei til, sier Lilledal.

Han sier dette bare er begynnelsen, og at boikotten av Risavika Terminal kan fortsette i to år.

 

- Hatt stor makt

- Dette er en gruppe arbeidsfolk som har tariffavtaler og konflikt godt under huden, sier Idar Helle historiker ved Universitetet i Oslo.

Han er ekspert på fagbevegelsens historie, og tror på at konflikten kan komme til å vare i lang tid.

Han forteller at havnearbeidere ikke bare i Norge, men også internasjonalt, har hatt en sterk posisjon og stor makt gjennom lang, lang tid.

EU-kommisjonen måtte trekke tilbake havnedirektivet sitt to ganger på grunn av transportarbeidernes aksjoner.

Og de har grunn til å kjempe for overlevelse. Allerede da konteinerskipene først kom på 60-tallet sank behovet for havnearbeidere drastisk.

- Arbeidsgiversiden ser at losse- og lastearbeiderne blir færre og mer utsatt. Derfor prøver de nå å få gjort noe med de avtalene som har vært der, og som de selv har inngått og respektert, sier Helle.

 

- Når dem ikke til anklene

Ommundsen mener det har vært lett å avslå NTFs tariffavtalekrav.

- De når ikke våre ansatte opp til anklene. Hvis de ikke har fortrinnsretten så forsvinner deres eksistensgrunnlag, sier Ommundsen.

Han avviser også på det sterkeste at de tillater sosial dumping.

- Risavika Terminal tjener ikke på at skipets mannskap selv utfører losse eller lastearbeid, tvert imot det reduserer terminalens grunnlag for å kunne fakturere for utførte tjenester. Påstandene om at Risavika Terminal ønsker å få utført arbeid av utenlandsk skipsmannskap på luselønn er dermed fullstendig tatt ut av løse lufta, sier han.

Han hevder samtidig at terminalens kostnader fordobles om de går med på tariffavtalen til NTF. Hovedargumentet: Avtalen beregner for mange på for 
få oppgaver.

 

- Sjefen bestemmer

Rammeavtalen mellom NHO og NTF ble fornyet i 2012. Den sier ikke noe spesifikt om hvor mange folk det skal være på 
en oppgave.

Lilledal mener Ommundsen sitter med virkelighetsfjerne fordommer.

- De trodde at de måtte betale for oss fra vi reiser fra Stavanger og til vi er på plass i Risavika. Nei. Betalingen går fra vi står klar med hjelm og vernetøy på. De trodde vi hadde gjengsbestemmelser. Det finnes ikke! Arbeidsgiver bestemmer hvor mange som gjør hva, sier Lilledal.

 

Ikke offentlig havn

Et hovedmoment i konflikten er ILO-konvensjonen 137. Det er den Lilledal og NTF viser til når de mener de har fortrinnsrett. Her står det at alle havnearbeidere må være registrert. Hvordan er opp til hvert enkelt land.

Arbeidsdepartementet opplyser at konvensjonen åpner for at registreringen kan gjøres gjennom tariffavtaler, og at det er gjort slik i Norge. I praksis ivaretar losse- og lastekontorene, i de havner som har dette, krav om register over havnearbeidere. Det er først og fremst ved de største havnene.

Ved andre havner har de egne lister over hvem som er losse- og lastearbeidere.

I Norge er det også sånn at ILO-konvensjonen kun gjelder i offentlige havner. Risavika er ikke en offentlig eid havn.

 

Dette er saken

Den første forsyningsbasen i Norge ble etablert i Risavika i 1965. Forsyningsbasen losset og lastet skip med terminalarbeiderne tilknyttet det private firmaet NorSea.

Forsyningsbasen NorSea, den offentlige Stavanger Havn og investeringsselskapet Risavika eiendom etablerte i 2009 Risavika Havn, som er 55 prosent privat eid.

Det ble etablert en avtale om at de ansatte ved NorSea, organisert i Industri og Energi, skulle få jobbe ved Risavika Terminal, også med lasting og lossing. De leies inn til å gjøre denne jobben.

Dette mener Stavanger Losse- og Lastekontor, som er medlem Norsk Transportarbeiderforbund, strider med ILO-konvensjonen 137. Det er en internasjonal avtale Norge er med på. I 2012 avgjorde den faste tvistenemnda til LO og NHO at losse- og lastearbeidet ved Risavika Terminal er et såkalt «tarifftomt rom».

Det er ikke lyktes med å komme til enighet om en ny tariffavtale ennå.

1. november 2013 startet NTF en boikott av Risavika havn.

I Tromsø og Mosjøen ble NTF-medlemmer tatt ut i sympatistreik.

Kilde: Dagsavisen