Biltrafikken fortsetter å vokse i Norge. I mange andre europeiske land hvor det er mer vanlig å reise kollektivt, går bruken av privatbil ned, ifølge EEA. FOTO: HILDE UNOSEN

Avgifter kan berge klimaet

Norge er en europeisk bilversting, viser ny rapport. Regjeringens varslede gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene kan dermed få stor betydning for miljøet og klimaet.

 

Av Tor Sandberg og Håvard Therkelsen

Hvert femte år presenterer Det europeiske miljøbyrået, EEA, sin rapport «The European Environment, State and Outlook». Nå foreligger en ny utgave, og her kommer ikke Norge spesielt heldig ut når det gjelder utviklingen i bilbruken.

Privatbilister på sin hals

Rapporten viser blant annet at nordmenn sverger til privatbilen i langt større grad enn de fleste andre europeere. Privatbilen står for nær 90 prosent av all innenlands trafikk med bil, buss og tog i Norge.

Bare i Montenegro og Litauen er bilandelen høyere, viser en oversikt som omfatter 35 europeiske land. Den viser også at bilbruken er mindre omfattende i både Danmark (80 prosent), Sverige (84 prosent) og Finland (85 prosent), enn i Norge.

Veksten i biltrafikken er også større i Norge enn i alle våre naboland og i mange andre europeiske land. Norge havner på en niendeplass på denne listen med en vekst i biltrafikken på drøyt 12 prosent i perioden 2002-2012.

Tall fra Statens vegvesen viser at biltrafikken i Norge også har fortsatt å vokse etter det, med henholdsvis 1,2 prosent i 2013 og 1,7 prosent i 2014.

Samtidig går det fram av EEAs rapport at videre vekst i biltrafikken ikke er noen naturlov. I åtte europeiske land er omfanget av biltrafikken redusert siden 2002. Blant disse landene finner vi Storbritannia, Nederland og Italia. I sistnevnte land har biltrafikken gått ned med hele 14,5 prosent.

Den omfattende bruken av de mer enn 2,5 millionene personbilene i Norge, fører til omfattende utslipp av farlige klimagasser. Det har bidratt til at de norske utslippene bare har fortsatt å øke de siste årene, til tross for alle politiske målsettinger om det motsatte.

I mange andre europeiske land har de klart å stanse denne utviklingen. Faktisk er det hele 22 land som har redusert utslippene sine, ifølge den nye EEA-rapporten. Best av alle er Latvia med en reduksjon på formidable 58 prosent i perioden 2002-2012. Også Danmark, Sverige og Finland har oppnådd betydelige utslippskutt på henholdsvis 25, 21 og 13 prosent.

– Noe av det viktigste

I Norge har utslippene økt med nær 5 prosent i samme periode.

Skal denne utviklingen kunne snus, må utslippene fra transportsektoren ned. I så måte har kjøretøy- og drivstoffavgiftene stor betydning, påpeker Marius Holm, leder i miljøstiftelsen Zero.

– Prosessen som regjeringen nå er i gang med ved sin gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene, er noe av det aller viktigste som skjer i forhold til å definere utslippene av klimagasser i 2030. Transport står i dag for nær en tredel av utslippene, påpeker Holm.

– Det vi jobber for er at alle biler som selges etter 2020 skal være klimavennlige biler. Det er fullt mulig å oppnå, tilføyer han.

Holm har liten tro på at høyere drivstoffavgifter vil være den beste måten å få flere til å velge klimavennlig når ny bil står øverst på handlelisten.

– Folk har et transportbehov, og har de bil så bruker de den. Men vi kan påvirke folks valg i bilforretningene ved bilavgiftene, mener han.

I dag er det blant annet slik at elbiler er unntatt engangsavgiften. Det er også momsfritak på elbiler. Hvis disse ordningene blir videreført, «vil vi tåle» at avgiftene som fordyrer bensin- og dieselbiler, fortsatt er forholdsvis lave, sier Holm.

– Men hvis det blir moms på elbilene, må CO2-komponenten for bensin- og dieselbilene kraftig opp, påpeker han.

– Miljøvennlige valg

Regjeringen startet forhandlingene om framtidens bilavgifter torsdag, med både KrF og Venstre ved forhandlingsbordet.

I en epost til Dagsavisen skriver statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet at gjennomgangen av kjøretøy- og drivstoffavgiftene skjer «med sikte på endringer for å stimulere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg.»

– Et bredt spekter av aktører i bransjen har blitt bedt om å gi innspill til gjennomgangen. Regjeringens helhetlige gjennomgang av bilavgiftene skal etter planen presenteres i revidert nasjonalbudsjett 2015, skriver Næsje videre.

Noen ytterligere omtale av prosessen mener han «ikke er naturlig på det nåværende tidspunkt».

 

 

– Må vri avgiftene i klimavennlig retning

Regjeringen, KrF og Venstre forhandler nå om framtidas bilavgifter

Av Marie Melgård

Fjorårets budsjettforhandlinger mellom regjeringen og sentrum var knallhard, og avgiftspolitikken var en av de vanskeligste sakene.

Venstre krevde grønne skatteskjerpelser i ti milliarders-klassen, noe som gikk i diametralt annen retning enn Frps politikk.

Etter endte forhandlinger ble man enige om at partiene i fellesskap skulle forhandle framtidas bilavgifter, utover budsjettet. Torsdag var første møte.

– Vårt felles mål er å vri bilavgiftene i en mer klimavennlig retning, og bruke avgiftssystemet mer aktivt slik at vi stimulerer til at flere velger bil med mindre utslipp. Når 1/3 av våre utslipp er fra transport, er vi avhengig av at transportsektoren bidrar skal vi nå klimamålene for 2020 og 2030, sier nestleder i Venstre, Terje Breivik.

– Dette er et så omfattende felt at den korte tida man har i forhandlingene om revidert budsjett gjør det umulig å få en seriøs og helhetlig behandling. Gjør du noe med en avgift får det en dominoeffekt og påvirker andre avgifter. Derfor må vi ta en grunnleggende runde på dette nå, sier Hans Olav Syversen i KrF.

Målet er at forhandlingene skal være ferdige når revidert nasjonalbudsjett legges fram til våren. Men det er ikke sikkert de store endringene gjør seg gjeldende før nytt statsbudsjett legges fram.