Avgift gjør bilparken mindre giftig

Bilkjøring kan dermed bli en vesentlig mer klimavennlig aktivitet om noen år. Men for å få til dette, må myndighetene fortsette å bruke et virkemiddel som allerede har vist seg å være svært effektivt: engangsavgiften.

Denne avgiften har bidratt til å redusere CO2-utslippene fra nye biler med nesten 40 prosent siden 2006, går det fram av transport- og klimaforskningsprosjektet TEMPO, som presenterer sine konklusjoner i Oslo i dag.

- Nye, store utslippskutt er fullt mulig hvis engangsavgiften videreføres og dessuten strammes litt til for hvert år som går, sier Lasse Fridstrøm til Dagsavisen.

Han er forsker ved Transportøkonomisk institutt og leder for TEMPO-prosjektet.

I fjor ble det registrert drøyt 142.000 nye biler her til lands. Av disse var det i underkant av 8.000 elbiler, noe som innebærer nær en dobling av salget siden 2012.

Elbilsalget har også gått strykende så langt i år. Det innebærer at det nå ruller om lag 30.000 slike nullutslippsbiler på norske veier. Antallet vil passere 50.000 i løpet av neste år, tror Opplysningsrådet for veitrafikken.

Stadig bedre batteriteknologi og nye modeller som ikke lenger ser ut som handlevogner, har vært viktige årsaker til at flere og flere nå velger å kjøpe elbil. Men det som veier tyngst for de fleste, er nok likevel de mange økonomiske fordelene slik som bompengefritak, langt på vei gratis «drivstoff» og gratis, offentlig parkering. Elbiler er dessuten fritatt fra engangsavgiften, i likhet med hydrogenbiler.

Betaler per gram

Alle andre biler, med unntak av de største bussene og lastebilene, blir belastet med engangsavgift.

For personbiler beregnes engangsavgiften i hovedsak ut i fra den enkelte modellens vekt, motoreffekt og hvor mange gram CO2 som slippes ut per kilometer.

Avgiften per gram CO2 varierer mellom 779 og 2.938 kroner går det fram av tall fra Lovdata. En fossilbil med høye utslipp kan dermed bli vesentlig dyrere på grunn av denne avgiften.

- Kombinasjonen av pisk og gulrot, engangsavgift og elbilprivilegier, har vært svært effektiv, konstaterer Fridstrøm overfor TØIs eget tidsskrift Samferdsel.

- Årlig innstramming

Likevel mener han at engangsavgiften må bli enda høyere for å få ytterligere fortgang i helt nødvendige utslippskutt fra transportsektoren, i tråd med anbefalingene til ikke minst FNs klimapanel.

- Vi snakker om en årlig innstramming på 75 kroner per gram CO2. Det vil innebære at CO2-komponenten i engangsavgiften vil bli mangedoblet for biler med høye utslipp, sier Fridstrøm.

I sluttrapporten til TEMPO-prosjektet tas det også til orde for andre endringer som kan gjøre det mer attraktivt å velge bort utslippsbombene til fordel for klimavennlige kjøretøy.

Hvis stadig høyere engangsavgift kombineres med endringer som gjør også hybridbiler mer attraktive for bilkjøperne, kan de årlige utslippene fra personbilene bli redusert med cirka 50 prosent fram mot 2050, sammenlignet med utslippene i 2013.

Utslippskuttene kan bli på hele 70 prosent hvis alle biler som blir solgt etter 2040 er ladbare eller drives av brenselsceller.

Utslippene kan reduseres med 85-90 prosent hvis alle ikke-ladbare biler med forbrenningsmotor blir faset ut allerede fra 2030.

- På kortere sikt er mulighetene mer beskjedne, fordi det tar tid å skifte ut bilparken. Men ved hjelp av engangsavgiften er det mulig med inntil 18 prosent kutt i utslippene innen 2020, hvis vi samtidig unngår vekst i biltrafikken, sier Fridstrøm.

Forsker Knut H. Alfsen ved CICERO Senter for klimaforskning, tror folk vil akseptere dyrere fossilbiler.

- Nordmenn har vist seg villige til å akseptere relativt kraftige restriktive virkemidler, hvis de opplever at de virker etter hensikten, sier han.

En fullelektrifisering av den norske bilparken vil for øvrig ikke føre til at det blir mangel på strøm til andre formål, ifølge TEMPO-forskerne.

Bare om lag 6 prosent av Norges vannkraftproduksjon vil være nok til å drive en så stor elbilpark.

tor.sandberg@dagsavisen.no