Connie Ann Garillo (28) er takknemlig for erfaringen som au pair i Norge, men poengterer at det er viktig å kjenne rettighetene sine. FOTO: FREDRIK BJERKNES

Au pair: – Har vært et eventyr

To år som au pair i Norge har ført til fast jobb for Connie Ann Gatillo (28), som er svært fornøyd med ordningen. – Avvikling kan gi fullstendig deregulerte forhold, advarer forsker.

– Jeg er veldig takknemlig for erfaringen som au pair i Norge. For meg, som en ung jente fra Filippinene, har det nesten vært som et eventyr, sier Connie Ann Gatillo (28).

I to år jobbet Gatillo som au pair for en norsk familie i Oslo. Hun passet barna, vasket huset og laget mat, mens hun på fritida besøkte museer og lærte språket. Halvparten av lommepengene sendte hun hjem til familien på Filippinene, og resten sparte hun til eget bruk. I dag jobber hun som helsefagarbeider på et kommunalt sykehjem og er jevnlig på besøk hos den tidligere vertsfamilien.

– Hvis ordningen brukes riktig, tror jeg den er til fordel for begge parter, sier Gatillo.

LES OGSÅ: Vil avvikle au pair-ordningen

Strengere regulering

Au pair-ordningen har vært under kraftig skyts den siste tida. Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad uttalte til Dagsavisen tidligere denne uka at den bør legges ned, noe LO-leder Gerd Kristiansen også har tatt til orde for.

– Hvis bemidlede familier i Norge ønsker seg hushjelp, så får de være ærlige på det og betale den prisen det koster. Au pair-ordningen har utviklet seg til en ordning der man henter billig arbeidskraft til Norge, og da synes jeg den bør avvikles, sa Arnstad til Dagsavisen på mandag.

Sp-politikeren har foreløpig fått støtte fra SV, mens Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet sier nei.

Det finnes rundt 3.000 au pairer i Norge. Ifølge NRK er 80 prosent av disse unge, fattige jenter fra Filippinene. I 2013 innførte regjeringen en karanteneordning for vertsfamilier som misbruker au pair-ordningen. Så langt har fem familier blitt underlagt karantene, viser tall Dagens Næringsliv har hentet inn.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Tryggere i Norge

Gatillo tror ikke det er en god løsning å fjerne ordningen.

– Da mister veldig mange muligheten til å oppleve Norge og lære om landet. Jeg tror den heller bør reguleres strengere. Både au pairene og vertsfamiliene må kjenne til rettighetene og pliktene sine, sier Gatillo.

Sammenlignet med andre land er au pair-ordningen i Norge godt organisert, mener hun.

– Jeg har vært au pair i Nederland tidligere, og der er det ingen som kan si deg hvilke rettigheter du har. Det finnes ingen steder å gå. I Norge føles det tryggere, sier Gatillo.

LES OGSÅ: SV støtter avvikling

Tør ikke si fra

Hun legger likevel ikke skjul på at hun vet om flere au pairer som blir utnyttet av vertsfamilien.

– De er ofte redde for å stå på rettighetene sine og si ifra om problemer. Mange filippinere ønsker å hjelpe familien og takker ja til hvilken jobb som helst. Det kan godt tenkes at fattigdom er en viktig faktor til utnyttelse i Norge, sier Gatillo.

Au Pair Center forteller at de mottar stadig flere henvendelser fra au pairer som trenger bistand i møte med norske familier. De fire første månedene av 2015 er senteret blitt kontaktet av 440 personer. Omtrent dobbelt så mange au pairer som vertsfamilier tar kontakt.

Deregulering

En avvikling av au pair-ordningen vil kunne føre til fullstendig deregulerte forhold, advarer forsker Elisabeth Stubberud ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Hun viser til erfaringene fra Storbritannia, hvor au pair-visumet ble fjernet i 2008. I dag jobber opp mot 90.000 au pairer i landet uten noen form for beskyttelse, ifølge Stubberud.

– Den situasjonen er jeg bekymret for. Jeg er enig med Arnstad i at ordningen ikke fungerer i dag, men nedleggelse er ikke en løsning. Det betyr bare at du avslutter en visumkategori og fjerner den lille hjelpen som finnes i det eksisterende regelverket, sier Stubberud, som har skrevet en doktoravhandling om au pairer i Norge.

Foreslår fagorganisering

En mulig løsning er å la au pairene fagorganisere seg, foreslår forskeren.

– Vi må kalle de timene au pairene jobber for arbeid, betale deretter og gi dem sosiale rettigheter på linje med andre arbeidere. Og så kan vi åpne for å la dem fagorganisere seg, slik FAO har gjort i Danmark. Det kan ha en stor symboleffekt, sier hun.