Innenriks

- Asylbarnfiendtlig budsjettforslag

FLERE UT: Regjeringen vier penger og krefter til å returnere 10.100 asylsøkere neste år. På samme tid kutter de 
i barnehage for asylbarn og livsoppholdet til beboere 
i asylmottak.

Regjeringen har satt seg som mål å returnere 10.100 asylsøkere neste år. Det er 1.300 flere asylsøkere enn i år. Anundsen legger opp til at 7.800 asylsøkere skal tvangsreturneres, mens 2.300 asylsøkere skal være assisterte returer, det vil si frivillig retur.

For å få flere ut av landet, åpner justisminister Anders Anundsen (Frp) lommeboka:

Mer til retur

I forslaget til statsbudsjett gir Anundsen politiet 87,5 millioner i økt bevilgning for å øke antall returer og styrke ID-arbeidet i politiet. Utlendingsdirektoratet får 13 millioner kroner for å øke antall assisterte returer.

Departementet skal bruke 49 millioner kroner på 90 plasser hos politiets utlendingsinternat på Trandum og politiet skal få et eget transittsenter med overnattingsmuligheter på Oslo Lufthavn.

- Regjeringens mål er at personer uten lovlig opphold og kriminelle utlendinger skal returneres raskere, sier Anundsen.

Men Anundsens lommebok er ikke utømmelig i alle spørsmål:

Regjeringen kutter i barnehagetilbudet til asylbarn mellom 4-5 år og kutter i satsene til livsopphold for beboere på asylmottak.

- Dette er et asylbarnfiendtlig budsjettforslag, sier Ann-Margit Austenå i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere).

- Det er synd og skam at man skal ta dette fra dem som har minst. At det rammer barn på denne måten, er uverdig, sier leder for flyktning- og integreringsenheten i Norsk Folkehjelp, Tom Hjertholm.

Kutter 800 millioner

Justisdepartementet kutter 800 millioner kroner i flyktningbeskyttelse og innvandring, noe som tilsvarer en reduksjon på 18 prosent fra i fjor.

* Regjeringen kutter vertskommunetilskuddet til barnehageplasser for 4-5-åringer i asylmottak. Kuttet er på 42,2 millioner.

* Regjeringen kutter 45 millioner kroner ved å redusere satsene for økonomisk støtte til livsopphold hos voksne mottaksbeboere som ikke har fått noe vedtak eller som har fått oppholdstillatelse.

* Regjeringen reduserer bevilgningene for drift av asylmottak med 14,3 millioner og flytter pengene til returtiltak.

* Utlendingsdirektoratets (UDIs) driftsramme kuttes med nær 20 millioner kroner og UNE får redusert sine bevilgninger med ca. 13 millioner.

Hjertholm i Norsk Folkehjelp sier barnehagetilbudet på asylmottak er et av de viktigste velferdstilbudene for flyktningbarn.

- De er den mest sårbare gruppen og for dem er barnehagetilbudet en mulighet til å ha noe annet enn bare å sitte å vente på svar. Barnehagetilbudet er en av de tingene som gjør hverdagen og oppveksten til asylbarna normal, sier han.

Fiendtlig

Han kaller kuttet i satsene for livsopphold til asylsøkere «uverdig»:

- I praksis gjør dette at forholdene for flyktningene blir langt under vanlig levestandard, sier han.

Austenå reagerer på at Justisdepartementet har klare mål for hvor mange man skal returnere, mens Integreringsdepartementet, ledet av Solveig Horne, ikke setter lignende mål for hvordan asylsøkere skal bosettes i norske kommuner.

- Hovedlinjen viser at det er en sterk prioritering av kontroll og retur. Mens man på retur setter i gang tiltak, er man avventende og passiv når det gjelder bosetning. Jeg savner den samme gjennom­føringsviljen der, kommenterer Austenå.

Syriske asylsøkere

Hun er redd kutt i UDIs budsjettramme og et sterkt press på UDI for å prioritere retur av asylsøkere, kan få negative konsekvenser for syriske asylsøkere som kommer til Norge. Syrere utgjør nå den største gruppen asylsøkere i Norge.

- Syriske flyktninger må kanskje vente et halvt år før de får asylinter­vjuet, og de sendes ikke i mottak men transittmottak. Barna kommer ikke i barnehage og de voksne får redusert økonomisk bistand mens de venter på at saken skal behandles. Det er helt urimelig overfor en gruppe som har behov for beskyttelse.

Kvoteflyktninger

Regjeringen øker heller ikke antallet kvoteflyktninger til Norge. I alt skal vi ta imot 1.000 syriske kvoteflyktninger til neste år, noe som er like mange som i år. 500 av dem vil komme innenfor den ordinære kvoten på 1.200 flyktninger.

Behovet for å ta imot flyktninger øker, sier Markku Aikomus, FNs høykommissær for flyktningers talsperson i Nord-Europa.

- Vi håper at alle landene også Norge vil vurdere å øke antallet flyktninger som de tar imot, sier Aikomus til Dagsavisen.

Han understreker at det er sterkt behov for å ta imot flere flyktninger med behov for medisinsk assistanse.

- Her er det utrolig viktig at i-landene kan trå til og vise humanitær solidaritet med disse flyktningene, men også landene som ligger nærmest Syria, som har tatt imot mesteparten av flyktningene. Jeg forstår at Norge har hatt utfordringer knyttet til bosetning, men håper at dette er utfordringer Norge kan overkomme, sier Aikomus.

SV-nestleder Bård Vegar Solhjell reagerer også på manglende innsats for å hjelpe flyktninger, samt et for lavt bistandsbudsjett. Regjeringen har ikke opprettholdt at én prosent av BNI går til bistand.

- Det må være en provokasjon for KrF å få dette i fanget og forventninger om at de skal ordne dette. Det synes jeg er en måte å drive politikk på som er betenkelig, sier Solhjell.

samfunn@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen