«Arman» (17) ser skolen fra mottaket, men får ikke skoleplass

– Det er det samme hele tida.

«Arman» (17) sitter i en sofa på asylmottaket han bor på sammen med andre enslige mindreårige asylsøkere i ei innlandsbygd på Østlandet. Tenåringen fra Afghanistan beskriver det eneste utdanningstilbudet han har i dag: et norskkurs på maks tre timer daglig sammen med de andre på mottaket.

– Vi lærer ikke noe nytt. Vi ser bare på nyhetene, på Supernytt, og så reiser vi tilbake til mottaket, sier han.

Les også: FN: Norge behandler enslige mindreårige asylsøkere dårligere enn andre barn

Et halvt år

Arman er ikke hans egentlige navn, men på grunn av hans unge alder og bakgrunn er han anonymisert.

Det er tydelig at «Arman» gjerne skulle hatt mer å fylle tida med. Rett ved ligger en skole han gjerne kunne tenke seg å gå på. Han har lyst til å lære flere fag, aller helst samfunnsfag.

– Da blir man kjent med hele verden og hva som skjer, sier han engasjert.

Men han har sjekket: Han får ikke plass på skolen. Den stillferdige tenåringen ler brydd.

– Sånn er det bare.

Arman har fått avslag på søknaden sin om asyl i Norge. Når han fyller 18 år, må han ut av landet. I det halve året som gjenstår før han fyller år, har han ikke rett på skoleplass.

Debatt: Kunsten å desinformere om enslige mindreårige asylsøkere

– Viktig å gå på skole

I opplæringsloven står det at retten til videregående opplæring for ungdom som søker om asyl i Norge, gjelder fram til datoen for endelig vedtak om avslag. Det er i strid med FNs barnekonvensjon, mener Barneombudet.

– Det at disse barna ikke får videregående utdanning, er helt klart diskriminering, sier barneombud Anne Lindboe.

– Barnekonvensjonen gir alle barn rett til utdanning. Vi vurderer det slik at videregående utdanning er en del av det trettenårige skoleløpet vi har i Norge. Vi vet at å gå på skole er viktig. For barna som skal returneres, er det viktig at de har lært så mye som mulig.

Etter et endelig avslag har barna ulovlig opphold i Norge. Men det er flere grunner til at barna blir værende, påpeker ombudet.

– Det kan være at de ikke ønsker å reise eller at det ikke er mulig, sier hun.

– Det kan for eksempel være vanskelig å returnere personer til Afghanistan fordi det er utrygt der. Det at disse barna har ulovlig opphold, er ikke en grunn til at de ikke skal få opplæringen andre barn får.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Faller ut av systemene

Utdanningsdirektoratet fører ikke statistikk over asylsøkeres tilbud om skoleplass.

– Vårt inntrykk er at de fleste fylkeskommuner skaffer en skoleplass til dem som ønsker det, kommenterer barneombud Lindboe.

– Men det blir veldig usikkert når man ikke har en rett til skoleplass. Man faller for eksempel også utenfor søkersystemene.

Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon, anslår at regelen rammer rundt 60–70 ungdommer på landsbasis. Tallene er basert på kontakt med asylmottak i hele landet i 2016.

– Dette er ungdommer som ikke selv bestemmer hvor de havner på mottak. Likevel er det hvor du havner på mottak som avgjør om du får skoleplass eller ikke, sier Øystein Kolstad Kvalø, leder i Press.

– Det bør ikke være postnummeret ditt som avgjør om du får gå på skole eller ikke.

Han erfarer at det kan bli en lang ventetid for mange:

– Ofte er det meningen at perioden mellom avslag og utreisedato skal være kort, men vi ser i praksis at mange venter lenge, noen ganger i flere år.

Kvalø mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke har tatt grep på vegne av elevgruppen:

– Erna Solberg har selv sagt at «ingenting er viktigere for mennesker sine muligheter i livet enn utdanning». Det er påfallende at regjeringen prioriterer utdanning i veldig stor grad i utviklingspolitikken og likevel ikke prioriterer å gi utdanning til alle i Norge.

Mulig stortingsflertall

Nå går en rekke ungdomsorganisasjoner og politiske partier inn for å endre opplæringsloven slik at rettigheten til skoleplass gjelder fram til utreisedato.

– Det handler om å ha en ventetid med mening. Vi er veldig oppgitte over at det ikke har vært politisk vilje til å gjøre noe med dette tidligere, sier Rahman Chaudhry, leder i Elevorganisasjonen.

Det er Elevorganisasjonen som har vært pådriveren for forslaget som støttes av Barneombudet, Utdanningsforbundet, Press, Skolenes Landsforbund, Skolelederforbundet, Pedagogstudentene, Foreldreutvalget i grunnopplæringen, samt ungdomspartiene til opposisjonen på Stortinget. Elevorganisasjonen oppgir at de har fått signaler fra Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne om at partiene vil støtte et slikt forslag. Kristelig Folkeparti er også positive.

– Det er et veldig ukontroversielt forslag. Det burde være enkelt for opposisjonen å samle seg om dette. Nå mangler vi erklært støtte fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet for å ha et flertall i Stortinget, sier Chaudhry.

Etter organisasjonens beregninger vil en endring koste omtrent 11,5 millioner. En lav pris, mener han.

– Vi i Elevorganisasjonen forventer at Arbeiderpartiet tar ansvar som et styringsparti og samler resten av opposisjonen for å få endret lovverket og gi disse ungdommene hverdagen tilbake.

– Fornuftig regel

Statssekretær Atle Simonsen i Kunn­skaps­­departentet mener at dagens skoletilbud til mindreårige asylsøkere er tilfredsstillende.

– Det er viktig for denne regjeringen at vi prioriterer å integrere de som faktisk skal være her, ikke de som skal reise hjem, skriver Simonsen i en e-post til Dagsavisen, som svar på kritikken fra Barneombudet og flere om at dagens manglende opplæringstilbud til asylsøkerbarn som har fått avslag på søknaden er diskriminerende og i strid med FNs barnekonvensjon.

– Det er ikke noe poeng i å bruke penger på å lære dem om norsk språk, samfunn og arbeidsliv så lenge de har fått avslag og må tilbake til hjemlandet sitt, utdyper Simonsen i e-posten.

– Tror alle er enige

Dagsavisen har forelagt Kunnskapsdepartementet «Arman»s historie.

– Får denne unge asylsøkeren et tilfredsstillende tilbud i dine øyne?

– Jeg har selvsagt forståelse for at dette er en vanskelig livssituasjon å være i for en 17-åring. Jeg mener likevel at regelverket vi har på området er fornuftig og treffer en balanse i vanskelige saker som dette. Jeg tror alle er enige i at i valget og prioriteringen mellom de som kan få opphold og de som må reise tilbake, så må vi prioritere de som skal integreres. Jeg kjenner ikke den konkrete saken du refererer til, og det er derfor vanskelig å kommentere noe spesifikt om opplæringstilbudet til denne unge afghaneren, svarer statssekretæren.

Tar integrering på alvor

– Kunnskapsdepartementet la i 2014 fram en lovproposisjon for å gi asylsøkerbarn rett til videregående opplæring mens de venter på svar på søknaden. Da skrev departementet at det er betydningsfullt at  disse ungdommene «ikke går ledige og at det kan iverksettes tiltak som beskjeftiger ungdommene på en positiv måte». Gjelder ikke det samme for asylsøkere som har fått avslag?

– Det er viktig å huske at før vi innførte denne retten hadde ikke asylsøkende barn rett til videregående opplæring i det hele tatt. Det at denne regjeringen tok grep og sørget for at dette kom på plass, understreker at vi tar integrering på alvor, sier Simonsen.

– Ved innføringen av retten ble det lagt vekt på å finne en balanse mellom hensynet til den enkeltes behov for opplæring og andre viktige samfunnshensyn, slik som innvandringsregulerende hensyn. Vi mener at dagens regelverk balanserer dette på en god måte. Det ligger for øvrig ikke noe til hinder i opp­læringsloven for at kommuner og fylkeskommuner kan tilby opplæring til asylsøkere som har fått endelig avslag, og vi vet at noen gjør dette.

Ingen plan om endring

– Hvordan stiller du deg til et eventuelt politisk forslag om å endre opplæringsloven for å gi barn som har fått avslag på asylsøknaden rett til videregående opplæring fra til utreisedato?

– Jeg mener regelverket vi har på området er fornuftig. Vi har ingen planer om en lovendring, sier Simonsen.