Arbeiderpartiet vil beholde helseforetakene

Det pågår en strid om sykehusene våre landet over:

Kommunene på Nordmøre vil bryte all kontakt med helseforetaket etter vedtaket om å legge ned sykehuset i Kristiansund, og vedtaket om å legge ned fødeavdelingen i byen.

Det siste har vært en katalysator for Bunadsgeriljaen, som nå har 79.000 medlemmer på Facebook og demonstrerer over hele landet. Denne uka ble vedtaket om å legge ned fødetilbudet satt på vent.

Regjeringen skal legge Finnmarkssykehuset under Universitetssykehuset Nord-Norge, som ligger i Tromsø. Dette er ikke blitt drøftet med lokalpolitikerne.

Mange lokalsamfunn i distriktene rammes når båt- og bilambulansetilbud legges ned.

Det er uenighet på rødgrønn side om hvordan situasjonen best løses.

Les også: Kjersti Toppe fikk seks barn på 12 år: – Jeg sluttet å ringe fødeavdelingen hjemmefra

Rødgrønn uenighet

Senterpartiet mener måten vi har organisert helsesektoren på er et vesentlig svar på protestene, og foreslo tidligere i år og skrote foretaksmodellen.

Sp vil ta sykehusene tilbake til «folkevalgt styring og offentlig forvaltning», heter det i et forslag i Stortinget fra april.

Arbeiderpartiet er enige i diagnosen, men synes den rødgrønne partneren velger feil medisin.

– Sps forslag vil føre til at det blir vanskeligere å koordinere behovet for lokale tjenester som akuttbehandling og fødeavdelinger, og de mer spesialiserte oppgavene som må gjøres på nasjonalt nivå, sier Ingvild Kjerkol, partiets helsepolitiske talsperson, til Dagsavisen.

Les også: Geriljaleder: – Helseministeren kan stoppe dette hvis han vil

Moden for modernisering

Kjerkol og Mette Nord, leder i Fagforbundet, LOs største forbund, og medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre, møter Dagsavisen foran Stortinget.

De har med seg et ganske tydelig budskap: helseforetakene bør ikke utsettes for nye, store omstillingsprosesser. Men modellen er over 17 år gammel og moden for modernisering.

– Den viktigste oppgaven er at vi sikrer legitimitet i styringen av sykehusene våre, sier Kjerkol.

For å oppnå det, vil hun bort fra «den forretningsmessige» styringen til helseminister Bent Høie.

– Vi må få tilbake regionale politikere i helseforetaksstyrene, slik det var da vi styrte. Kommunene står i dag altfor svakt overfor sykehusene, noe Riksrevisjonen avdekket i 2016. Vi skal fram til valget i 2021 utvikle en politikk for en mer demokratisk måte å styre sykehusene på. Vi skal sørge for mer politisk representasjon i styrene, bedre samarbeid med kommunene, mindre stykkprisfinansiering – og vi skal få slutt på det regjeringen kaller fritt behandlingsvalg.

Det siste innebærer at private aktører kan tilby helsetjenester, som så finansieres av det offentlige gjennom helseforetakene.

– Det burde hete fri etableringsrett for private, ikke fritt behandlingsvalg, sier Kjerkol.

– Det er et sugerør rett ned i felleskassa, legger Nord til.

Et slag for fagligheten

Nord og Fagforbundet har kommet med forslag som Ap skal behandle fram mot neste årsmøte.

– Vi ønsker å få inn flere lokale politikere i styrene, og flere ansatte. På den måten sikrer vi faglig og politisk legitimitet, sier Nord.

De politiske representantene skal velges av politiske representantskap, noe som vil gi bedre demokratisk kontroll.

På denne måten vil Fagforbundet sørge for at sektoren ses i sammenheng, at ansvarsforholdene tydeliggjøres og at man får en felles forståelse for oppgavene som skal utføres.

– Vi må sikre god nok utdanningskapasitet og se på oppgavefordeling og samspillet mellom helsefagarbeidere og sykepleiere.

Nord vil også sørge for å frigjøre spesialistkompetanse gjennom og la leger og sykepleiere slippe den rigorøse rapporteringsplikten. Dette er oppgaver som kan utføres av helsesekretærer, sier hun.

Les også: Folkeopprøreren

Aps barn

Det var Ap som gikk inn for foretaksmodellen i 2001. Kjerkol og Nord avviser at deres forsvar for den overordnede modellen handler om å slåss for sine politiske seire:

– Det er ikke godt for oss å se hvordan helseministeren tar ansvar for barnet vårt, sier Kjerkol.

Hun ramser opp: Han holder en armlengdes avstand til de vanskelige avgjørelsene, dyrker denne forretningsmessige styringsmodellen, og han sørger ikke for politisk forankring.

– Det er ikke modellen det er noe galt med, men styringen, sier Nord.

Hun advarer mot enda en reform også av hensyn til de ansatte:

– De ansatte på sykehusene er drittlei av reformer nå, for å si det rett ut, sier Mette Nord.

– Enhver modell kan ødelegges av dårlig styring. Dagens eier gjemmer seg bak modellen. Vi vil eie den, sier Kjerkol.

«Sentraliserende modell»

Senterpartiet, som stemte imot modellen for 18 år siden og siden har foreslått skroting flere ganger, er ikke like nådige.

«Kombinasjonen lønnsomhetsregnskap, foretaksorganisering med styrer etter modell for aksjeselskaper og høy grad stykkprisfinansiering har svekket overordnet politisk styring og stimulert til økt konkurranse mellom sykehus», heter det i partiets forslag i Stortinget fra april.

De skriver videre at «helseforetaksmodellen virker sentraliserende og byråkratiserende».

Partiet foreslår en avvikling av de regionale helseforetaksstyrene, som erstattes av en tydelig, overordnet nasjonal helse- og sykehusplan. Dette vil gi de folkevalgte ansvar for lokalisering, store investeringer, kvalitet, rekruttering og utdanning ogorganisering av helsetilbudet.

Sp vil at den foreslåtte nasjonale helse- og sykehusplan rulleres hvert fjerde år, etter modell av Nasjonal transportplan. Slik vil sektoren sikres langsiktighet, argumenterer Sp.